Olaf Kynsveen

Olaf Martinussen Kynsveen (født 15. mars 1869 i Elverum, død 20. desember 1948) var jernbanemann, fagforeningsleder og Ap-politiker på Gjøvik. Olaf Kynsveens vegKirkeby er oppkalt etter han.

Olaf Kynsveen.
Foto: Reidar Mollgard: På fedres gamle veier (1960)

Han vokste opp i Nordskogbygda i Elverum, som sønn av Martinus Olsen Kynsveen (1842-1912) og Anne Gulbrandsdatter Lindengen (1839-1887). Familien bodde på mange ulike plasser i bygda, og faren dreiv som småbruker og dagarbeider.

Han begynte å arbeide ved anlegget av Hamar-Selbanen i 1892. Der var han uheldig og mista den den ene armen sin i ei sprengningsulykke. Kynsveen kom i 1898 til Gjøvikbanens anlegg, han fagorganiserte seg, og i tre år var han formann i Jernbanearbeidernes forening. Seinere ble han stasjonsbetjent og etter hvert formann ved jernbanebrygga på Gjøvik.

Olaf Kynsveen var i flere tiår en drivkraft i Arbeiderbevegelsen i Gjøvik. Han var i 1901 med på å stifte Gjøvik Socialdemokratiske Forening, forløperen til Gjøvik Arbeiderparti. Under splittelsen av partiet i 1921 danna han Gjøvik Socialdemokratiske Arbeiderparti, i opposisjon til kommunistene, men seinere engasjerte han seg for å samle partiet att. Han satt 18 år i bystyret, og i 1933 ble han æresmedlem i Gjøvik Arbeiderparti. Så seint som i 1939, da han fylte 70 år, var Kynsveen medlem av forliksrådet og overstyret i Kauffeldtske pleiehjem.

Han var gift med Karoline Kynsveen (1870-1943), og i folketellinga for 1910 er de registrert med seks barn i Torvgata 7 i Gjøvik sentrum. Kynsveen eide gården sjøl. Som pensjonist bodde han i Trondhjemsvegen 67B.

Kilder og litteratur


Forgjenger:
 Hans Schjervum 
Leder i Gjøvik Arbeiderparti
(1914–1916)
Etterfølger:
 Niels Ødegaard