Olaf Rye (1791–1849): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Tilleggsoppl) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Olaf Rye OB.00489.jpg|Olaf Rye, portrettert av P. Meidel (posthumt, publisert 1862)}}. | {{thumb|Olaf Rye OB.00489.jpg|Olaf Rye, portrettert av P. Meidel (posthumt, publisert 1862)}}. | ||
'''[[Olaf Rye]]''' (født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark, falt [[6. juli]] [[1849]] i Fredericia, [[Danmark]]) var offiser i [[ | '''[[Olaf Rye]]''' (født [[16. november]] [[1791]] i [[Bø kommune (Telemark)|Bø i Telemark]], falt [[6. juli]] [[1849]] i Fredericia, [[Danmark]]) var offiser. Han tjenestegjorde først i den norske, så i den prøyssiske og lengst i den danske hær. Rye er den ene av de tre som i Danmark blir omtalt som [[De tre norske graner]] for sin heroiske innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. | ||
Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren Mathias Andreas Rye (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Hans hustru og Olafs mor, Elisabeth Johanne født Lind ((1752-1836) var datter av en gullsmed i Christiania. | |||
Ola Rye begynte sin karriere som sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til premierløytnant. Etter [[Kielfreden|Kielerfreden]] i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var [[Frederik Adolph Schleppegrel]] og [[Hans Helgesen (offiser)|Hans Helgesen]]. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i [[Den dansk-tyske Krig]] (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). | |||
[[Olaf Ryes plass]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham. | [[Olaf Ryes plass]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham. | ||
Sideversjonen fra 18. mar. 2013 kl. 14:50
.
Olaf Rye (født 16. november 1791 i Bø i Telemark, falt 6. juli 1849 i Fredericia, Danmark) var offiser. Han tjenestegjorde først i den norske, så i den prøyssiske og lengst i den danske hær. Rye er den ene av de tre som i Danmark blir omtalt som De tre norske graner for sin heroiske innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset.
Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren Mathias Andreas Rye (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Hans hustru og Olafs mor, Elisabeth Johanne født Lind ((1752-1836) var datter av en gullsmed i Christiania.
Ola Rye begynte sin karriere som sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai 1808, bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar 1814 overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel og Hans Helgesen. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han 6. juli 1849 falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig).
Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo er oppkalt etter ham.