Olav Gurvin

Olav Gurvin fotografert ca. 1935.

Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Olav Gurvin (født 24. desember 1893 i Tysnes, død 31. oktober 1974 i Oslo) var musikkforsker. I 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap, og dermed en sentral skikkelse i etableringen av norsk musikkvitenskapelig forskning.

Familie

Olav Gurivn var sønn av lærer og klokker Elling Olson Gurvin (1851–1938) og Kristina Olsdatter Flugem (død 1898), og ble gift i 1947 med Dagny Siqveland (1902–1986).

Liv og virke

Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved universitetet i Kristiania, studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.

I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk, med Fartein Valen og Ole Mørk Sandvik som sensorer. I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen Frå tonalitet til atonalitet, som bidro til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.

I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet Norsk Folkemusikkinstitutt.

I 1958 ble Institutt for musikkvitenskap opprettet ved Universitetet i Oslo, og Gurvin ble instituttets første bestyrer. Også da det i 1962 ble opprettet et nytt musikkvitenskapelig institutt ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, var Gurvin deltaktig.

I 1962 ble Gurvin også den første formannen i komiteen som skulle stå for utgivelsen av Edvard Griegs samlede verker (første bind kom ut i 1977). I 1964 ble Norsk musikkforskerlag stiftet, og også her ble Gurvin den første formannen. Da første bind i serien Norsk folkemusikk, Hardingfeleslåttene, kom i 1958 var Gurvin hovedredaktør.

Olav Gurvin deltok også i det praktiske musikkliv. Han dirigerte flere kor mellom 1930 og 1947, han var redaktør for tidsskriftet Norsk Musikkliv 1942–1951, og i årene 1945–1958 var han musikkritiker i Verdens Gang.

Gurvin ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1968.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i Øvregadens Almending i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført i Fitjar herred, som kirkesanger og lærer, med bosted Prestegaarden. I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse Ullevålsveien 12. I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen Geitmyrsveien 11, og den samme adressen han oppført med i adresseboka for 1970/71. Dette er en bygård som også huset Studiehjem for unge piker, men hjemmet benyttet kun to etasjer fram til 1977.

Ettermæle

Olav Gurvin er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo..

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog over Olav Gurvin i Aftenposten 2. november 1974, ble han beskrevet slik av Dag Winding-Sørensen (utdrag):

Professor Olav Gurvin er død efter lang tids sykeleie, åtti år gammel. Hans mangesidige livsverk har varig betydning for vårt musikkliv, hans største innsats var å få musikkstudiet anerkjent som fullt utbygget universitetsfag. Da han i 1928 tok filologisk embedseksamen og samme år magistergraden på en avhandling om norsk programmatisk musikk, eksisterte musikkstudiet overhodet ikke ved universitetet. Det eksisterte heller ikke da han ti år senere tok doktorgraden på avhandlingen "Frå tonalitet til atonalitet" - selv etter internasjonal målestokk et skarpsinding pionerarbeide.

Olav Gurvin er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Titlene Professor og Dr. phil. er benyttet på gravminnet, som også referer til Joh. 1.12 (Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn). Signaturen hans er også benyttet. Kona Dagny er ikke gravlagt sammen med ham, men i familiegrav på Kopervik kirkegård på Karmøy.

Kilder

• Adressebok for Oslo 1933
• Adressebok for Oslo 1941
• Adressebok for Oslo 1970/71
• Aftenposten 2. november 1974: nekrolog over Olav Gurvin av Dag Winding-Sørensen.
• Nils Grinde om Olav Gurvin i Norsk biografisk leksikon
• Om Olav Gurvin hos UiO/Institutt for musikkvitenskap
• DIS Norge: opplysninger om Dagny Gurvins gravsted.
• Olav Gurvin i Historisk befolkningsregister.
• Olav Gurvin i folketelling 1900 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
• Olav Ellingsen Gurvin i folketelling 1910 for Fitjar herred fra Digitalarkivet