Ole Aass: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ole Aass]]''' (født [[3. desember]] [[1884]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[18. desember]] [[1945]]) var gardbruker på [[Sukkestad|Midt-Sukkestad]] og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte [[Bondepartiet]], var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen [[Lena]], som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet.   
<onlyinclude>{{Thumb|Ordfører Østre Toten Aass.jpg|Ole Aass|Østre Toten kommunearkiv}}
'''[[Ole Aass]]''' (født [[3. desember]] [[1884]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[18. desember]] [[1945]]) var gardbruker på [[Sukkestad|Midt-Sukkestad]] og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte [[Bondepartiet]], var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen [[Lena]], som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet. </onlyinclude>  


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==


Aass var sønn av gardbruker ''Julius Aass'' og ''Karen Otilie'', f. ''Sukkestad''. Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen fra [[Storhove landbruksskole]] i 1906. I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera ''Johanne Skramstad'' (1891-1973) fra [[Totenvika]]. Samme år tok han over farsgarden Midt-Sukkestad, som opprinnelig var hovedbølet på embetsgarden [[Sukkestad]].  
<onlyinclude>Aass var den eldste sønnen til gardbruker Julius Aass (1853-1935) og Karen Otilie, f. Sukkestad (1857-1939). Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen ved [[Storhove landbruksskole]] i 1906.</onlyinclude> I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera ''Johanne Skramstad'' (1891-1973) fra [[Totenvika]]. Samme år tok han over farsgarden Midt-Sukkestad, som opprinnelig var hovedbølet på embetsgarden [[Sukkestad]]. Da han fylte 50 år, ble Aass omtalt i ''[[Aftenposten]]'' som en «meget dyktig gårdbruker», som i tillegg var en «meget behagelig mann å ha med å gjøre».  


Ole og Johanne Aass fikk i 1915 sønnen Julius, som seinere ble gardbruker på Sukkestad. En yngre sønn, Oddvar (f. 1920), fikk utskilt skog fra hemgarden og bygde opp bureisingsbruket Sostad.  
Ole og Johanne Aass fikk i 1915 sønnen Julius, som seinere ble gardbruker på Sukkestad. En yngre sønn, Oddvar (f. 1920), fikk utskilt skog fra hemgarden og bygde opp bureisingsbruket Sostad.  
Linje 9: Linje 10:
== Politikk og organisasjonsliv ==
== Politikk og organisasjonsliv ==


Aass bodde i grenda [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]], like vest for kommunesenteret Lena. Dette var en del av den gamle hovedbygda Toten, og det var tunge tradisjoner for at gardbrukerne her ble innvalgt i styrende organer. I mellomkrigstida, før [[Arbeiderpartiet]] fikk flertall i herredsstyret, var storbønder fra Vestbygda, som [[Ole Festad]], [[Ole Askegaard]] og [[David Seierstad]], viktige i bygdestyret. I 1922 kom også Ole Aass inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører 1929-31 fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937.  
I 1922 kom Ole Aass inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører 1929-31 fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937.  
I tillegg hadde han ei rekke verv kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i ''Lånekassen for jordbrukere'', i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Han satt dessuten som formann i likningsnemnda og kretssjukekassa, han satt i tilsynskomiteen for [[Presteseter sykehus]] og var styremedlem i [[Gjøvik vinmonopol|Vinmonopolets avdeling på Gjøvik]]. Aass var videre styreformann i [[Totens Privatbank]], styremedlem i [[Østre Toten bondelag]] (1922-23) og i samvirkeforetaka [[Gjerstad Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]].


I tillegg hadde Aass ei rekke verv kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i ''Lånekassen for jordbrukere'', i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Han satt dessuten som formann i likningsnemnda og kretssjukekassa, han satt i tilsynskomiteen for [[Presteseter sykehus]] og var styremedlem i [[Gjøvik vinmonopol|Vinmonopolets avdeling på Gjøvik]]. Aass var videre styremedlem i [[Totens Privatbank]] og i samvirkeforetaka [[Gjerstad Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]].
Aass bodde i grenda [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]], like vest for kommunesenteret Lena. Dette var en del av den gamle hovedbygda Toten, og det var tunge tradisjoner for at gardbrukerne her ble innvalgt i styrende organer. I [[mellomkrigstida]], før [[Arbeiderpartiet]] fikk flertall i herredsstyret, var storbønder fra Vestbygda, som [[Ole Festad]], [[Ole Askegaard]] og [[David Seierstad]], dominerende i bygdestyret. Ole Aass' yngre bror, [[Magnus Aass]] (1897-?) på garden [[La (Østre Toten)|La]], satt i styret for blant annet Felleskjøpet og Melkesentralen.


== Lokalhistorie ==
== Lokalhistorie ==
Linje 18: Linje 20:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*''Aftenposten'', 3. desember 1944: Omtale på 50-årsdagen
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1280&mode=pe&start=20 DIS Norges gravminneregistrering]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1280&mode=pe&start=20 DIS Norges gravminneregistrering]
*[ Folketellinga 1900 for Østre Toten]
*{{folketelling |pf01037091001436|Ole J. Aas|1900|Østre Toten herred}}.
*[ Folketellinga 1910 for Østre Toten]
*{{folketelling |pf01036441007570|Ole Juliussen|1910|Østre Toten herred}}.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', forordet, s. 45 og 181, 1953 (andre utgave).
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982, s. 60.
*''[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke V'', 1957, s. 1307 og 1316.
*{{Totens bygdebok II}}, s. 45 og 181.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1257, 1307 og 1316.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037091001436|Ole Aass}}.


{{start boks}}  
{{start boks}}  
Linje 32: Linje 39:
|Sluttår=[[1931]]
|Sluttår=[[1931]]
|Etterfølger=[[Ole Festad]]}}
|Etterfølger=[[Ole Festad]]}}
{{sluttboks}}
{{sluttboks}}




{{DEFAULTSORT:Åss, Ole}}
{{DEFAULTSORT:Åss, Ole}}
 
{{F1}}
{{bm}}
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Ordførere fra Senterpartiet]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:36

Ole Aass
Foto: Østre Toten kommunearkiv

Ole Aass (født 3. desember 1884 i Østre Toten, død samme sted 18. desember 1945) var gardbruker på Midt-Sukkestad og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte Bondepartiet, var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen Lena, som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet.

Bakgrunn og familie

Aass var den eldste sønnen til gardbruker Julius Aass (1853-1935) og Karen Otilie, f. Sukkestad (1857-1939). Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen ved Storhove landbruksskole i 1906. I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera Johanne Skramstad (1891-1973) fra Totenvika. Samme år tok han over farsgarden Midt-Sukkestad, som opprinnelig var hovedbølet på embetsgarden Sukkestad. Da han fylte 50 år, ble Aass omtalt i Aftenposten som en «meget dyktig gårdbruker», som i tillegg var en «meget behagelig mann å ha med å gjøre».

Ole og Johanne Aass fikk i 1915 sønnen Julius, som seinere ble gardbruker på Sukkestad. En yngre sønn, Oddvar (f. 1920), fikk utskilt skog fra hemgarden og bygde opp bureisingsbruket Sostad.

Politikk og organisasjonsliv

I 1922 kom Ole Aass inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører 1929-31 fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937. I tillegg hadde han ei rekke verv på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i Lånekassen for jordbrukere, i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Han satt dessuten som formann i likningsnemnda og kretssjukekassa, han satt i tilsynskomiteen for Presteseter sykehus og var styremedlem i Vinmonopolets avdeling på Gjøvik. Aass var videre styreformann i Totens Privatbank, styremedlem i Østre Toten bondelag (1922-23) og i samvirkeforetaka Gjerstad Brænderi og Toten potetmelfabrikk.

Aass bodde i grenda Vestbygda, like vest for kommunesenteret Lena. Dette var en del av den gamle hovedbygda på Toten, og det var tunge tradisjoner for at gardbrukerne her ble innvalgt i styrende organer. I mellomkrigstida, før Arbeiderpartiet fikk flertall i herredsstyret, var storbønder fra Vestbygda, som Ole Festad, Ole Askegaard og David Seierstad, dominerende i bygdestyret. Ole Aass' yngre bror, Magnus Aass (1897-?) på garden La, satt i styret for blant annet Felleskjøpet og Melkesentralen.

Lokalhistorie

Ole Aass var i mellomkrigstida også engasjert i lokalhistorie. Han ble oppnevnt som medlem av bygdebokkomiteen på Toten, og arbeidde blant annet med den nyere samferdselshistorien. Bind II, med bidrag av Aass, kom første gang ut i 1937.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Even Fodstad 
Østre Totens ordfører
Etterfølger:
 Ole Festad