Ole Christian Prestesæter: Forskjell mellom sideversjoner
(→En moderne gårdbruker: Tilføyelse om melkekjøring til Kapp) |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|O.C. Prestesæter.png|Portrett av O.C. Prestesæter, avfotografert fra ordførergalleriet i formannskapssalen i Vestre Toten rådhus.}} | {{thumb|O.C. Prestesæter.png|Portrett av O.C. Prestesæter, avfotografert fra ordførergalleriet i formannskapssalen i Vestre Toten rådhus.}} | ||
'''[[Ole Christian Prestesæter]]''' (født 18. februar 1832, død 25. januar 1911) var [[Ordfører i Vestre Toten|ordfører]], bankkasserer og | '''[[Ole Christian Prestesæter]]''' (født 18. februar 1832, død 25. januar 1911) var [[Ordfører i Vestre Toten|ordfører]], bankkasserer og gardbruker i [[Vestre Toten]]. Han er døpt Ole Christian, men det er sjelden å se fornavnene hans skrevet fullt ut, for som oftest er han O.C. | ||
== Kommunepolitiker == | == Kommunepolitiker == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Bankmannen == | == Bankmannen == | ||
Kasserer i [[Totens Sparebank]] var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig”.<ref>Side 38 i ”Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954”.</ref> | Kasserer i [[Totens Sparebank]] var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig”.<ref>Side 38 i ”Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954”.</ref> <br /> | ||
På denne tiden var det felles sparebank for Toten og Vardal, og O.C. er også nevnt i jubileumsboken for Vardal Sparebank: ''«Spesielt må en merke seg gårdbruker O. C. Prestesæters innsats. I hele 35 år, – ofte under meget vanskelige forhold, fungerte han som kasserer i Toten-Vardalske Sparebank.»''<ref>Johan Børstad: ''Vardals Sparebank gjennom 50 år : 1914-1964'', side 36</ref> | |||
== En moderne gårdbruker == | == En moderne gårdbruker == | ||
Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården [[Presteseter (Vestre Toten)|Prestesæter]]. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten. | Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården [[Presteseter (Vestre Toten)|Prestesæter]]. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten. | ||
O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.<ref>Side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum.</ref> For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.<ref>Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.</ref> Da [[Kapp Melkefabrikk]] startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.<ref>Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.</ref> | O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.<ref>Side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum.</ref> For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.<ref>Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.</ref> Da [[Kapp Melkefabrikk|Kapp melkefabrikk]] startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport, og Prestesæter var den nordvestligste gården i ''Øfstås kjørelag''. Gårdene byttet på om å kjøre, og de største gårdene kjørte to dager og de mindre én dag i runden. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.<ref>Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.</ref> | ||
Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø. | Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø. | ||
== | == Privatliv == | ||
{{thumb|OC reisebeskrivelse.jpg|Som 72-åring, i 1904, foretok O.C. en ferietur gjennom Valdres og Gudbrandsdalen sammen med sønnen Aksel Prestesæter. Bak i almanakken for dette året skrev O.C. en reiseskildring. Avsnittet som er skannet her lyder: "Da vi havde Tid tog vi med Jernbanen til Otta St. hvor vi overnattede og tog om Morgenen den 11te med Jernbanen sydover til Lillehammer. Denne Dag besaa vi Lillehammer, særlig Maihaugen med De Sandvigske Samlinger."}} | |||
O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen [[Aksel Mauritz Præstesæter|Aksel]] ble [[lensmann i Vestre Toten]]. | O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen [[Aksel Mauritz Præstesæter|Aksel]] ble [[lensmann i Vestre Toten]]. | ||
Noe dramatisk skjer en sprengkald vinterkveld i 1881 da O.C. forfryser fingrene. Ifølge hans datter Bertha hender det på veg hjem med hest og slede fra Bråstad i Vardal, og ved ankomst Gjøvik har skaden allerede skjedd. Bertha, som senere tok sykepleierutdannelse, har forklart hvordan fingrene ikke er til å redde, det går koldbrann i dem og han mister dem etter et år med plager. Han lærer seg å skrive igjen ved å ta pennen i det lille grepet i innerste tommelfingerledd og føre pennen med begge nevene holdt sammen. Gamle håndskrifter viser at han skriver tydelig og greit også på denne måten. O.C. er på dette tidspunkt 49 år og med mange aktive år foran seg. | Noe dramatisk skjer en sprengkald vinterkveld i 1881 da O.C. forfryser fingrene. Ifølge hans datter Bertha hender det på veg hjem med hest og slede fra Bråstad i Vardal, og ved ankomst Gjøvik har skaden allerede skjedd. Bertha, som senere tok sykepleierutdannelse, har forklart hvordan fingrene ikke er til å redde, det går koldbrann i dem og han mister dem etter et år med plager. Han lærer seg å skrive igjen ved å ta pennen i det lille grepet i innerste tommelfingerledd og føre pennen med begge nevene holdt sammen. Gamle håndskrifter viser at han skriver tydelig og greit også på denne måten. O.C. er på dette tidspunkt 49 år og med mange aktive år foran seg. | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
== Personlig omtale == | == Personlig omtale == | ||
«O.C. Præstesæter var en rolig, stø mann, ikke av mange ord, men med klar tankegang, glimrende hukommelse, stor arbeidskraft, pålitelig i all sin ferd og nød derfor en ubegrenset tillit.» <ref>Totens Bygdebok bind II side 110 – 111.</ref> | Totens bygdebok gir denne karakteristikken: «O.C. Præstesæter var en rolig, stø mann, ikke av mange ord, men med klar tankegang, glimrende hukommelse, stor arbeidskraft, pålitelig i all sin ferd og nød derfor en ubegrenset tillit.» <ref>Totens Bygdebok bind II side 110 – 111.</ref> | ||
== Anetavle == | |||
{{anetavle| | |||
Barn = O.C. Prestesæter| | |||
Barn f tid = 18.februar 1832| | |||
Barn f stad = Vestre Toten| | |||
Barn d tid = 25.januar 1911| | |||
Barn d stad = Vestre Toten| | |||
Far = [[Hans Christoffersen Morterud]]| | |||
Far f tid = 5.desember 1808| | |||
Far f stad = Vardal| | |||
Far g tid = 5.oktober 1831| | |||
Far g stad = Vestre Toten| | |||
Far d tid = 7.februar 1842| | |||
Far d stad = Vestre Toten| | |||
Mor = [[Anne Mathea Prestesæter]]| | |||
Mor f tid = 21.februar 1813| | |||
Mor f stad = Vestre Toten| | |||
Mor d tid = 12.april 1894| | |||
Mor d stad = Vestre Toten| | |||
Farfar = [[Christoffer Hansen Nygård]]| | |||
Farfar f tid = 4.august 1771| | |||
Farfar f stad = | | |||
Farfar g tid = 13.april 1801| | |||
Farfar g stad = | | |||
Farfar d tid = 16.januar 1847| | |||
Farfar d stad = | | |||
Farmor = [[Marte Svendsdatter Koll]]| | |||
Farmor f tid = 12.april 1772| | |||
Farmor f stad = | | |||
Farmor d tid = 22.april 1852| | |||
Farmor d stad = | | |||
Morfar = [[Ole Paulsen Prestesæter (1766–1851)|Ole Paulsen Prestesæter]]| | |||
Morfar f tid = 25.mars 1766| | |||
Morfar f stad = | | |||
Morfar g tid = 14.oktober 1796| | |||
Morfar g stad = | | |||
Morfar d tid = 24.april 1851| | |||
Morfar d stad = | | |||
Mormor = [[Marte Ellingsdatter Volla]]| | |||
Mormor f tid = 16.januar 1773| | |||
Mormor f stad = | | |||
Mormor d tid = 13.juni 1857| | |||
Mormor d stad = | | |||
Farfars far = [[Hans Olsen Nygård]]| | |||
Farfars far f tid = 24.februar 1732| | |||
Farfars far f stad = | | |||
Farfars far g tid = 3.juli 1758| | |||
Farfars far g stad = | | |||
Farfars far d tid = 19.mai 1794| | |||
Farfars far d stad = | | |||
Farfars mor = [[Johanne Pedersdatter Skonhovd]]| | |||
Farfars mor f tid = 1730| | |||
Farfars mor f stad = | | |||
Farfars mor d tid = 18.februar 1823| | |||
Farfars mor d stad = | | |||
Farmors far = [[Svend Larsen Markeng]]| | |||
Farmors far f tid = 1.november 1739| | |||
Farmors far f stad = | | |||
Farmors far g tid = 17.oktober 1762| | |||
Farmors far g stad = | | |||
Farmors far d tid = 9.november 1797| | |||
Farmors far d stad = | | |||
Farmors mor = [[Anne Larsdatter Kvisgård]]| | |||
Farmors mor f tid = 1742| | |||
Farmors mor f stad = | | |||
Farmors mor d tid = 8.januar 1825| | |||
Farmors mor d stad = | | |||
Morfars far = [[Paul Olsen Prestesæter (1736–1800)|Paul Olsen Prestesæter]]| | |||
Morfars far f tid = 4.mars 1736| | |||
Morfars far f stad = | | |||
Morfars far g tid = 7.desember 1764| | |||
Morfars far g stad = | | |||
Morfars far d tid = 1.juli 1800| | |||
Morfars far d stad = | | |||
Morfars mor = [[Anne Olsdatter Kvikstad]]| | |||
Morfars mor f tid = 15.juni 1736| | |||
Morfars mor f stad = | | |||
Morfars mor d tid = 29.mars 1797| | |||
Morfars mor d stad = | | |||
Mormors far = [[Elling Jensen Volla]]| | |||
Mormors far f tid = 25.mars 1745| | |||
Mormors far f stad = | | |||
Mormors far g tid = 14.juni 1770| | |||
Mormors far g stad = | | |||
Mormors far d tid = 30.10.1807| | |||
Mormors far d stad = | | |||
Mormors mor = [[Anne Pedersdatter Hov]]| | |||
Mormors mor f tid = 27.februar 1746| | |||
Mormors mor f stad = | | |||
Mormors mor d tid = 1.juni 1808| | |||
Mormors mor d stad = | | |||
}} | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 37: | Linje 131: | ||
* {{hbr1-1|pv00000001951249|Ole Christian Prestesæter}}. | * {{hbr1-1|pv00000001951249|Ole Christian Prestesæter}}. | ||
* Midhaug, Leif (red): [https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=totens%20sparebank ''Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954'', 1954] | * Midhaug, Leif (red): [https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=totens%20sparebank ''Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954'', 1954] | ||
* Børstad, Johan: [https://www.nb.no/items/687bc0d70066631e18f60b0bd5319d56?page=0&searchText= ''Vardals Sparebank gjennom 50 år : 1914-1964'']. Gjøvik 1964 | |||
* Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: ''Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988'' | * Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: ''Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988'' | ||
*{{Totens bygdebok II}}, | *{{Totens bygdebok II}}, s. 110-111. | ||
* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007 | * Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007 | ||
* Lund, Arne: | * Lund, Arne: Minner fra min oppvekst på Prestesæter, ''TOTN'' Årbok 1982 side 114-119 | ||
Nåværende revisjon fra 20. des. 2023 kl. 17:37
Ole Christian Prestesæter (født 18. februar 1832, død 25. januar 1911) var ordfører, bankkasserer og gardbruker i Vestre Toten. Han er døpt Ole Christian, men det er sjelden å se fornavnene hans skrevet fullt ut, for som oftest er han O.C.
Kommunepolitiker
O.C. Prestesæter var aktiv i kommunepolitikken i Vestre Toten, som kommunestyremedlem 34 år i strekk (fra 1862 til 1895) og ordfører i 16 av disse årene (1872-85 og 1894-95). Utbygging av veger og jernbane var viktige saker i hans ordførertid, slik som vegbygging fra Breiskallen til Bøverbru, og bygdeveger ellers. Han representerte kommunen i tilsynskomitéen for byggingen av Gjøvikbanen. Han hadde også tallrike verv i forliksråd, skolestyre, ligningsnemnd osv. Vervet som kirkeverge hadde han fra 1860 til 1906, altså 46 års sammenhengende tjeneste.
Bankmannen
Kasserer i Totens Sparebank var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig”.[1]
På denne tiden var det felles sparebank for Toten og Vardal, og O.C. er også nevnt i jubileumsboken for Vardal Sparebank: «Spesielt må en merke seg gårdbruker O. C. Prestesæters innsats. I hele 35 år, – ofte under meget vanskelige forhold, fungerte han som kasserer i Toten-Vardalske Sparebank.»[2]
En moderne gårdbruker
Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården Prestesæter. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten.
O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.[3] For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.[4] Da Kapp melkefabrikk startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport, og Prestesæter var den nordvestligste gården i Øfstås kjørelag. Gårdene byttet på om å kjøre, og de største gårdene kjørte to dager og de mindre én dag i runden. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.[5]
Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø.
Privatliv
O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen Aksel ble lensmann i Vestre Toten.
Noe dramatisk skjer en sprengkald vinterkveld i 1881 da O.C. forfryser fingrene. Ifølge hans datter Bertha hender det på veg hjem med hest og slede fra Bråstad i Vardal, og ved ankomst Gjøvik har skaden allerede skjedd. Bertha, som senere tok sykepleierutdannelse, har forklart hvordan fingrene ikke er til å redde, det går koldbrann i dem og han mister dem etter et år med plager. Han lærer seg å skrive igjen ved å ta pennen i det lille grepet i innerste tommelfingerledd og føre pennen med begge nevene holdt sammen. Gamle håndskrifter viser at han skriver tydelig og greit også på denne måten. O.C. er på dette tidspunkt 49 år og med mange aktive år foran seg.
Salg av gården
Mot slutten av livet bød O.C. fram gården til Oppland fylkeskommune (”Kristians Amt”) til bruk som psykiatrisk sykehus, og 7.oktober 1910 vedtok fylkestinget (”amtstinget”) å kjøpe Prestesæter. Fylkeskommunen betalte kr 95.000 for gården, på 2100 mål (300 mål dyrket mark og 1800 mål skog).
O.C. døde året etter; i januar 1911. Prestesæter-familien er dermed borte fra gården som har gitt navnet til familien.
Personlig omtale
Totens bygdebok gir denne karakteristikken: «O.C. Præstesæter var en rolig, stø mann, ikke av mange ord, men med klar tankegang, glimrende hukommelse, stor arbeidskraft, pålitelig i all sin ferd og nød derfor en ubegrenset tillit.» [6]
Anetavle
| Proband | Foreldre | Besteforeldre | Oldeforeldre |
|---|---|---|---|
| O.C. Prestesæter f. 18.februar 1832, Vestre Toten d. 25.januar 1911, Vestre Toten |
Hans Christoffersen Morterud f. 5.desember 1808, Vardal g. 5.oktober 1831, Vestre Toten d. 7.februar 1842, Vestre Toten |
Christoffer Hansen Nygård f. 4.august 1771, g. 13.april 1801, d. 16.januar 1847, |
Hans Olsen Nygård f. 24.februar 1732, g. 3.juli 1758, d. 19.mai 1794, |
| Johanne Pedersdatter Skonhovd f. 1730, d. 18.februar 1823, | |||
| Marte Svendsdatter Koll f. 12.april 1772, d. 22.april 1852, |
Svend Larsen Markeng f. 1.november 1739, g. 17.oktober 1762, d. 9.november 1797, | ||
| Anne Larsdatter Kvisgård f. 1742, d. 8.januar 1825, | |||
| Anne Mathea Prestesæter f. 21.februar 1813, Vestre Toten d. 12.april 1894, Vestre Toten |
Ole Paulsen Prestesæter f. 25.mars 1766, g. 14.oktober 1796, d. 24.april 1851, |
Paul Olsen Prestesæter f. 4.mars 1736, g. 7.desember 1764, d. 1.juli 1800, | |
| Anne Olsdatter Kvikstad f. 15.juni 1736, d. 29.mars 1797, | |||
| Marte Ellingsdatter Volla f. 16.januar 1773, d. 13.juni 1857, |
Elling Jensen Volla f. 25.mars 1745, g. 14.juni 1770, d. 30.10.1807, | ||
| Anne Pedersdatter Hov f. 27.februar 1746, d. 1.juni 1808, |
Referanser
- ↑ Side 38 i ”Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954”.
- ↑ Johan Børstad: Vardals Sparebank gjennom 50 år : 1914-1964, side 36
- ↑ Side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum.
- ↑ Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.
- ↑ Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.
- ↑ Totens Bygdebok bind II side 110 – 111.
Litteratur og kilder
- Ole Christian Prestesæter i Historisk befolkningsregister.
- Midhaug, Leif (red): Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954, 1954
- Børstad, Johan: Vardals Sparebank gjennom 50 år : 1914-1964. Gjøvik 1964
- Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 110-111.
- Nilsen, Nils Erik: Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år, utgitt 2007
- Lund, Arne: Minner fra min oppvekst på Prestesæter, TOTN Årbok 1982 side 114-119