Ole Christophersen (ljåsmed): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra. | Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra. | ||
Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at | Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at [[stangjern]]et ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå. | ||
I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen. | I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. 2''. Utg. Herredsstyret. {{ | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. 2''. Utg. Herredsstyret. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. 3''. Utg. Herredsstyret. {{ | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. 3''. Utg. Herredsstyret. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien]. | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien]. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon'']. | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon'']. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Leirsund]] | [[Kategori:Leirsund]] | ||
[[Kategori:Smeder]] | [[Kategori:Smeder]] | ||
[[Kategori:Fødselsår ukjent]] | [[Kategori:Fødselsår ukjent]] | ||
[[Kategori:Dødsår ukjent]] | [[Kategori:Dødsår ukjent]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Ole Christophersen (leveår ukjent?) var i 1850-åra husmann og ljåsmed på husmannsplassen Fluerud som lå under Østre Asak i Skedsmo.
Han var kjent i bygda som Ola Smed. Han skal ha vært en belest mann, og var en av de få i bygda som hadde almanakk. Den kjøpte han sammen med brukeren opå Torgenrud, og de to flytta almanakken mellom seg hver åttende dag.[1]
Ljåsmiing
Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes tynsleljå. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra.
Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.
I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen.
Referanser
- ↑ Haavelmo 2: 35.
Se også
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. 2. Utg. Herredsstyret. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. 3. Utg. Herredsstyret. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ljåsmiing i Tinn på lokalhistoriewikien.
- Norsk historisk leksikon.