Ole Døsen Landmark (1885–1970): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ole Landmark.jpg|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}}
{{thumb|Ole Landmark.jpg|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}}
'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat peaksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner.
'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat peaksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.
 
== Bakgrunn ==
Han var sønn av amtsingeniør [[Johan Peter Landmark (1848–1926)|Johan Peter Landmark]] (1848–1926) og Monsine Dorothea Døsen (1852–1924). Hans søster var kunstmaler [[Hjørdis Landmark (1882–1961)|Hjørdis Landmark]] (1882–1961).
 
Han tok grunnskoleutdanning i Bergen og [[examen artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i 1906. Han gikk deretter på arkitektavdelingen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] hvor han tok eksamen i 1909. Han arbeidet deretter som assistent i hjembyen hos arkitektene [[Schak Bull]] og [[Einar Oscar Schou]] i Bergen, før han startet egen praksis 1910.
 
I 1912 ble han gift med Margit Krüger Wold (1887–1971).
 
== Virke ==
I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.
 
Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Landmarrk hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.
 
Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet.
 
Et av hans hovedverker er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.
 
== Noen arbeider ==


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 15:33

Ole Landmark, fotografert i Trondheim.

Ole Døsen Landmark (født 15. juni 1885 i Bergen, død 7. februar 1970 samme sted) var arkitekt og drev privat peaksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.

Bakgrunn

Han var sønn av amtsingeniør Johan Peter Landmark (1848–1926) og Monsine Dorothea Døsen (1852–1924). Hans søster var kunstmaler Hjørdis Landmark (1882–1961).

Han tok grunnskoleutdanning i Bergen og examen artium ved Trondheim katedralskole i 1906. Han gikk deretter på arkitektavdelingen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt hvor han tok eksamen i 1909. Han arbeidet deretter som assistent i hjembyen hos arkitektene Schak Bull og Einar Oscar Schou i Bergen, før han startet egen praksis 1910.

I 1912 ble han gift med Margit Krüger Wold (1887–1971).

Virke

I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.

Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Landmarrk hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra renessansen frem til empiren. Han kunne også bruke funksjonalismens grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.

Etter bybrannen i Bergen 1916 utarbeidet han sammen med Georg Greve planer og fasader for deler av brannområdet.

Et av hans hovedverker er galleribygningen for Rasmus Meyers samlinger, ferdigstilt i 1924.

Noen arbeider

Kilder