Oslo guttehjem: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kristiania guttehjem.jpg| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]|1890}} | {{thumb|Kristiania guttehjem.jpg| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]|1890}} | ||
{{thumb|Kristiania guttehjem - 1890.jpg|Fra fasaden på [[Geitmyrsveien]] 35|Ukjent/[[Oslo Museum]]|ca [[1890]]}} | |||
{{thumb|Kristiania guttehjem spisesal.jpg|Fra spisesalen|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920}} | {{thumb|Kristiania guttehjem spisesal.jpg|Fra spisesalen|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920}} | ||
{{thumb|Kristiania guttehjem sovesal.jpg|Fra sovesalen|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920}} | {{thumb|Kristiania guttehjem sovesal.jpg|Fra sovesalen|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920}} | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand | Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter, fra skolepliktig alder og fram til [[konfirmasjon]]en, i november 1878. I spissen for initiativet sto ekspedisjonssjef og senere kirkeminister i [[Christian Selmers ministerium]] og [[Aprilministeriet]], [[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Også sogneprest Hesselberg og skolebestyrer [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)|Fredrik Gjertsen]] var med på initiativet. | ||
Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse». | Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse». | ||
== Driften == | == Driften == | ||
Guttehjemmet ble etablert i | Guttehjemmet ble etablert i 1881 i en nybygget bygning. Arkitekt var [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] og bygget ble oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første guttene opptatt, og antallet økte til 20 i løpet av det første året. Alle ble innkvartert av den første bestyrerinnen, [[Martha Widing (1845-1918)|Martha Widing]], som kom fra stilling som lærerinne ved [[Møllergata skole]]. | ||
På hjemmet var det tjue gutter, bestyrerinne, en assistent, kokke og en barnepleier. Ved behov var det også en sydame og en vaskedame. En vanlig dag på hjemmet startet klokka 7, og hver av guttene måtte jobbe hardt for å fyre opp de mange ovnene i huset. | På hjemmet var det tjue gutter, bestyrerinne, en assistent, kokke og en barnepleier. Ved behov var det også en sydame og en vaskedame. En vanlig dag på hjemmet startet klokka 7, og hver av guttene måtte jobbe hardt for å fyre opp de mange ovnene i huset. | ||
På hjemmet ble barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. | På hjemmet ble barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Det vanket også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som et mer liberalt hjem | ||
Barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Det vanket også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som liberalt, sammenlignet med pikehjemmenes strenge [[Herrnhutere|herrnhuterske]] kristendom. Det var enkel kost, og frokosten ble innledet med en andakt. Middag var gjerne havregrøt eller fisk, som på den tiden var billig mat. Uspist eller halvspist mat ble servert den følgende dagen. | |||
I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved [[Bunnefjorden]], som fikk navnet ''Sjøstrand''. | I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved [[Bunnefjorden]], som fikk navnet ''Sjøstrand''. | ||
| Linje 20: | Linje 23: | ||
Fra 1940 fikk guttehjemmet støtte fra kommunen og Sosialdepartementet. | Fra 1940 fikk guttehjemmet støtte fra kommunen og Sosialdepartementet. | ||
Virksomheten ble lagt ned i 1976 | Virksomheten ble lagt ned i 1976. Da hadde drøyt 200 gutter hatt sin oppvekst her. Oslo guttehjems sosialfond disponerer fortsatt Sjøstrand og en hytte på fjellet. | ||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
Bygningen | Bygningen har to etasjer i pusset tegl med en høy kjeller. Det bratte saltaket ga rom for værelser på loftet. Fasadene er komponert enkelt og symmetrisk, i et [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)|historistisk]] stilbilde med preg av ungrenessanse og industrialistisk teglarkitektur. Gesimsen er utført i upusset rød tegl, og det var opprinnelig også vindusomrammingene. | ||
Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side. | Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side. | ||
På tomten ble det i 1994 også reist en fem etasjes boligblokk | På tomten ble det i 1994 også reist en fem etasjes boligblokk. Arkitektene for denne var GASA A/S ved Per Kr. Monsen. | ||
== Bestyrere == | == Bestyrere == | ||
* Martha Widing 1881-1907 | * [[Martha Widing (1845-1918)|Martha Widing]] 1881-1907 | ||
* Maren Michelet 1907-1927 | * [[Maren Michelet]] 1907-1927 | ||
* Signe Landmark 1927-1934 og 1963-1966 | * [[Signe Landmark]] 1927-1934 og 1963-1966 | ||
* Alhed Kjerulf Tranaas 1934-1959 | * [[Alhed Kjerulf Tranaas]] 1934-1959 | ||
* Karen Sofie Lund 1959-1963 | * [[Karen Sofie Lund]] 1959-1963 | ||
* Mary og Edgar Flemvåg 1967-1976 | * [[Mary Flemvåg|Mary]] og [[Edgar Flemvåg]] 1967-1976 | ||
== Andre ansatte == | |||
* Anne Aanaandsen (f. 1850) i Grimstad. Tjenestepike i 1885, kokkepike i 1900. ({{Folketelling|pf01037045133980|Anne Aanaandsen|1900|Kristiania|}}). | |||
* Bertha Hansen (f. 1863) i Asker. Tjenestepike i 1885. ({{Folketelling|pf01053257052200|Bertha Hansen|1885|Kristiania | |||
|}}). | |||
* Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud (f. 1887). Tjenestepike i 1907, da hun emigrerte til Iowa. ({{Digitalarkivet|pe00000000582515|Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud|Emigranter over Oslo 1867-1930}}). | |||
* Gunhild Sophie Evensen (f. 1879) i Landvik. Stuepike i 1900. ({{Folketelling|pf01037045133981|Gunhild Sophie Evensen|1900|Kristiania|}}). | |||
* Inga Olave Hansen (f. 1880) i Nes på Romerike. Barnepike i 1900. ({{Folketelling|pf01037045133982|Inga Olave Hansen|1900|Kristiania|}}). | |||
* Sofia Wilhelmine Jærv (f. 1893). Tjenestepike i 1925, da hun emigrerte til Canada. ({{Digitalarkivet|pe00000000613796|Sofia Wilhelmine Jærv|Emigranter over Oslo 1867-1930}}). | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 7. jun. 2023 kl. 16:52
Oslo guttehjem, opprinnelig Børnehjemmet for gutter, senere også Kristiania Guttehjem, er et privat barnehjem som lå i Geitmyrsveien 35 i Oslo.
Bakgrunn
Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter, fra skolepliktig alder og fram til konfirmasjonen, i november 1878. I spissen for initiativet sto ekspedisjonssjef og senere kirkeminister i Christian Selmers ministerium og Aprilministeriet, Nils Hertzberg (1827-1911). Også sogneprest Hesselberg og skolebestyrer Fredrik Gjertsen var med på initiativet.
Gjertsen eide Nicolailøkken i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».
Driften
Guttehjemmet ble etablert i 1881 i en nybygget bygning. Arkitekt var Harald Olsen og bygget ble oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første guttene opptatt, og antallet økte til 20 i løpet av det første året. Alle ble innkvartert av den første bestyrerinnen, Martha Widing, som kom fra stilling som lærerinne ved Møllergata skole.
På hjemmet var det tjue gutter, bestyrerinne, en assistent, kokke og en barnepleier. Ved behov var det også en sydame og en vaskedame. En vanlig dag på hjemmet startet klokka 7, og hver av guttene måtte jobbe hardt for å fyre opp de mange ovnene i huset.
På hjemmet ble barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Det vanket også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som et mer liberalt hjem
Barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Det vanket også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som liberalt, sammenlignet med pikehjemmenes strenge herrnhuterske kristendom. Det var enkel kost, og frokosten ble innledet med en andakt. Middag var gjerne havregrøt eller fisk, som på den tiden var billig mat. Uspist eller halvspist mat ble servert den følgende dagen.
I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved Bunnefjorden, som fikk navnet Sjøstrand.
Fra 1940 fikk guttehjemmet støtte fra kommunen og Sosialdepartementet.
Virksomheten ble lagt ned i 1976. Da hadde drøyt 200 gutter hatt sin oppvekst her. Oslo guttehjems sosialfond disponerer fortsatt Sjøstrand og en hytte på fjellet.
Bygningen
Bygningen har to etasjer i pusset tegl med en høy kjeller. Det bratte saltaket ga rom for værelser på loftet. Fasadene er komponert enkelt og symmetrisk, i et eklektisk historistisk stilbilde med preg av ungrenessanse og industrialistisk teglarkitektur. Gesimsen er utført i upusset rød tegl, og det var opprinnelig også vindusomrammingene.
Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side.
På tomten ble det i 1994 også reist en fem etasjes boligblokk. Arkitektene for denne var GASA A/S ved Per Kr. Monsen.
Bestyrere
- Martha Widing 1881-1907
- Maren Michelet 1907-1927
- Signe Landmark 1927-1934 og 1963-1966
- Alhed Kjerulf Tranaas 1934-1959
- Karen Sofie Lund 1959-1963
- Mary og Edgar Flemvåg 1967-1976
Andre ansatte
- Anne Aanaandsen (f. 1850) i Grimstad. Tjenestepike i 1885, kokkepike i 1900. (Anne Aanaandsen i folketelling 1900 for Kristiania fra Digitalarkivet).
- Bertha Hansen (f. 1863) i Asker. Tjenestepike i 1885. (Bertha Hansen i folketelling 1885 for Kristiania fra Digitalarkivet).
- Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud (f. 1887). Tjenestepike i 1907, da hun emigrerte til Iowa. (Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud i Emigranter over Oslo 1867-1930 fra Digitalarkivet).
- Gunhild Sophie Evensen (f. 1879) i Landvik. Stuepike i 1900. (Gunhild Sophie Evensen i folketelling 1900 for Kristiania fra Digitalarkivet).
- Inga Olave Hansen (f. 1880) i Nes på Romerike. Barnepike i 1900. (Inga Olave Hansen i folketelling 1900 for Kristiania fra Digitalarkivet).
- Sofia Wilhelmine Jærv (f. 1893). Tjenestepike i 1925, da hun emigrerte til Canada. (Sofia Wilhelmine Jærv i Emigranter over Oslo 1867-1930 fra Digitalarkivet).
Kilder
- Oslo guttehjem på Arkivportalen
- Børnehjemmet for gutter, Geitmyrsveien 35 på arc!
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Solskinnshistorie fra en barnehjemsgutt, Nettavisen.