Oslogjengen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Akersgata 55 i Oslo blå plakett.JPG|Flere steder i byen står det blå plaketter til minne om Oslogjengens aksjoner, her på Akersgata 55. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}}}'''[[Oslogjengen]]''' var [[Milorg]]s aksjonsgruppe i [[Oslo]] i [[1944]] og [[1945]]. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige [[SOE]]-team under [[Gunnar Sønsteby]]s ledelse. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Akersgata 55 i Oslo blå plakett.JPG|Flere steder i byen står det blå plaketter til minne om Oslogjengens aksjoner, her på Akersgata 55. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}}}'''[[Oslogjengen]]''' var [[Milorg]]s aksjonsgruppe i [[Oslo]] i [[1944]] og [[1945]]. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige [[SOE]]-team under [[Gunnar Sønsteby]]s ledelse. | ||
Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra [[1943]] ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. | Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra [[1943]] ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. Gruppa ble samlet gjennom [[sprengningen av Akersgata 55|sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo]] den [[18. mai]] 1944, som ble utført av Sønsteby, [[Max Manus]] og [[Gregers Gram]]. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til [[Arbeidstjenesten]] og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, [[Tor Greiner Stenersen|Tor Stenersen]] og [[Edvard Tallaksen]], falt i 1944.</onlyinclude> | ||
==Bakgrunn== | |||
Stenersen og Manus meldte seg i 1939 som frivillige til [[Vinterkrigen]] i [[Finland]], og fikk stridserfaring der. Tre av de andre medlemmene – Aubert, Houlder og Sønsteby – fikk erfaring fra de improviserte skiløperkompaniene som ble satt opp på Østlandet i april 1940. De andre medlemmene kom inn i motstandsarbeidet på andre måter, og fikk opplæring i Storbritannia. Alle var aktive lenge før Oslogjengens aktiviteter begynte, og de kjente hverandre godt fra andre former for motstandsarbeid. | |||
==Aksjoner== | |||
Mye av aktiviteten skjedde i tidsrommet mai til september 1944, men de var aktive inntil krigens slutt. Blant aksjonene er: | Mye av aktiviteten skjedde i tidsrommet mai til september 1944, men de var aktive inntil krigens slutt. Blant aksjonene er: | ||
| Linje 21: | Linje 25: | ||
==Medlemmene== | ==Medlemmene== | ||
De tolv medlemmene av kjernen i Oslogjengen var: | |||
* [[Andreas Aubert]] fra [[Røa (strøk)|Røa]] (1910–1956) | * [[Andreas Aubert]] fra [[Røa (strøk)|Røa]] (1910–1956) | ||
* [[Viggo Axelssen]] fra [[Kristiansand]] | * [[Viggo Axelssen]] fra [[Kristiansand]] | ||
* [[Gregers Gram]] fra [[Heggeli]] (1917–1944) | * [[Gregers Gram]] fra [[Heggeli]] (1917–1944) | ||
* [[Henrik Hop]] fra [[Bergen]] | * [[Henrik Hop]] fra [[Bergen]] (1918–?) | ||
* [[William Houlder]] fra [[Oslo sentrum]] (1917–1984) | * [[William Houlder]] fra [[Oslo sentrum]] (1917–1984) | ||
* [[Max Manus]] (1914–1996) fra [[Ljan]] | * [[Max Manus]] (1914–1996) fra [[Ljan]] | ||
| Linje 34: | Linje 41: | ||
* [[Edvard Tallaksen]] fra [[Kristiansand]] (1918–1944) | * [[Edvard Tallaksen]] fra [[Kristiansand]] (1918–1944) | ||
I april 1944 døde Tor Stenersen i tysk fangenskap på [[Akershus festning]]. Gregers Gram ble drept den [[13. november]] 1944 i forbindelse med en arrestasjon. Edvard Tallaksen ble skadet i den samme arrestasjonen, og døde den [[29. november]] 1944. | |||
I | I tillegg til kjernen på tolv personer var det en rekke andre motstandsfolk som var mer perifert tilknytta Oslogjengens støtteapparat. De bidro med etterretning, våpen og sprengstoff, skjulesteder og annet. | ||
==Gravminner for medlemmer av Oslogjengen== | ==Gravminner for medlemmer av Oslogjengen== | ||
| Linje 53: | Linje 61: | ||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/o/o2.html#oslogjengen «Oslogjengen»] i ''Norsk krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/o/o2.html#oslogjengen «Oslogjengen»] i ''Norsk krigsleksikon'' | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Oslogjengen «Oslogjengen»] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Oslogjengen «Oslogjengen»] på no.wikipedia.org | ||
* {{Christensen 2005}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Sideversjonen fra 27. des. 2013 kl. 13:11
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyreOslogjengen var Milorgs aksjonsgruppe i Oslo i 1944 og 1945. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige SOE-team under Gunnar Sønstebys ledelse.
Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra 1943 ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. Gruppa ble samlet gjennom sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo den 18. mai 1944, som ble utført av Sønsteby, Max Manus og Gregers Gram. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til Arbeidstjenesten og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, Tor Stenersen og Edvard Tallaksen, falt i 1944.
Bakgrunn
Stenersen og Manus meldte seg i 1939 som frivillige til Vinterkrigen i Finland, og fikk stridserfaring der. Tre av de andre medlemmene – Aubert, Houlder og Sønsteby – fikk erfaring fra de improviserte skiløperkompaniene som ble satt opp på Østlandet i april 1940. De andre medlemmene kom inn i motstandsarbeidet på andre måter, og fikk opplæring i Storbritannia. Alle var aktive lenge før Oslogjengens aktiviteter begynte, og de kjente hverandre godt fra andre former for motstandsarbeid.
Aksjoner
Mye av aktiviteten skjedde i tidsrommet mai til september 1944, men de var aktive inntil krigens slutt. Blant aksjonene er:
- Sprengingen av Akersgata 55 18. mai 1844
- Sprengningen av Wergelandsveien 3 21. mai 1844, innrulleringskontor og arkiv for Arbeidstjenesten
- Sprengningen av Grensen 17, sorteringsmaskin brukt til innkallinga til Arbeidstjenesten, 7. juni 1944
- Sprengningen av sporveishallen på Korsvold, lager for flydeler 13. august 1944
- Sprengningen av Kongsberg Våpenfabrikk 17. september 1944
- Sprengningen av Kongens gate 11 29. november 1944, lager av svenske kulelager på vei til Tyskland
- Sprengningen av NSBs administrasjonskontor på Jernbanetorget 14. mars 1945 (del av Operasjon Betongblanding)
- Sikra Politi- og Justisdepartementets arkiver 2. mai 1945
Da kongefamilien kom tilbake til Norge fikk Oslogjengen ansvaret for deres sikkerhet.
Medlemmene
De tolv medlemmene av kjernen i Oslogjengen var:
- Andreas Aubert fra Røa (1910–1956)
- Viggo Axelssen fra Kristiansand
- Gregers Gram fra Heggeli (1917–1944)
- Henrik Hop fra Bergen (1918–?)
- William Houlder fra Oslo sentrum (1917–1984)
- Max Manus (1914–1996) fra Ljan
- Martin Olsen fra Drammen (1920–1979)
- Arthur Pevik fra Trøndelag (1915–1974)
- Birger Rasmussen fra Drammen (1920–2007)
- Tor Stenersen fra Blindern (1917–1944)
- Gunnar Sønsteby fra Rjukan (1918–2012)
- Edvard Tallaksen fra Kristiansand (1918–1944)
I april 1944 døde Tor Stenersen i tysk fangenskap på Akershus festning. Gregers Gram ble drept den 13. november 1944 i forbindelse med en arrestasjon. Edvard Tallaksen ble skadet i den samme arrestasjonen, og døde den 29. november 1944.
I tillegg til kjernen på tolv personer var det en rekke andre motstandsfolk som var mer perifert tilknytta Oslogjengens støtteapparat. De bidro med etterretning, våpen og sprengstoff, skjulesteder og annet.
Gravminner for medlemmer av Oslogjengen
- Gunnar Sønsteby gravminne.jpgGunnar Sønstebys gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Max Manus er gravlagt på Asker kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Gregers Grams gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Martin Olsens gravminne på Ris kirkegård i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
William Houlders gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Birger B. Rasmussens gravminne på Ullern kirkegård i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Tor Greiner Stenersens gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Andreas Auberts gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
_gravminne.jpg)
Litteratur
- «Oslogjengen» i Norsk krigsleksikon
- «Oslogjengen» på no.wikipedia.org
- Christensen, Jan: Oslogjengen. Utg. Orion. Oslo. 2005. ISBN 82-458-0714-1