Otto Kubberud

Otto Kubberud (født 11. september 1856 på Kubberud i Østre Toten, død 28. november 1940 i Østre Toten) var kopperslager, gardbruker og kjent produsent av hagesprøyter. Kubberud var også en sentral arbeiderdemokrat, blant annet som varamann til Stortinget 1916-21. Otto Kubberud var medstifter av Hoff Musikkforening, som han leda i mange år og var æresmedlem av. Kubberud komponerte atskillige marsjer og valser for janitsjarorkester.

Otto Kubberud (ukjent fotograf).

Da han i 1936 fylte 80 år, skreiv Aftenposten at «Kubberud er en meget allsidig mann, som utelukkende ved selvstudium har drevet det langt på flere områder».

Oppvekst

Kubberud var sønn av Anders Olsen Sandbakken (1820-1905) og Marie Olsen f. Rognebyeie (1817-1894).[1] Da sønnen Otto ble født, bodde de på husmannsplassen Kubberud under storgarden Rogneby (Rånåby), og herfra tok Otto navnet sitt. Etter få år flytta de til småbruket Sandbakken og ble sjøleiere. Bruket Sandbakken fødde på 1860-tallet en hest og tre kuer.[2]

De viktigste inntektene til familien kom nok allikevel fra faren Anders' virke som kopperslager. Han skal ha vært kjent som kopperslager over store deler av Opplanda, og hadde blant annet mye arbeid for brenneriene i området. Otto Kubberud ble utlært i samme yrke hos faren, og arbeidde med han til 1878. Fra 1878 til 1880 bodde Otto Kubberud på Hamar, der han 26. januar 1880 løste borgerbrev som kopperslager. Men kort tid etter brant verkstedet hans ned.[3]

Gardbruker og fabrikant

 
Otto Kubberud (bakerst til høgre), som medlem av den Ringsagerske eskadron, Gardermoen 1880. Er det en trompet han holder i handa? (ukjent fotograf)

Kubberud flytta derfor tilbake til hjembygda Østre Toten, der han starta en fabrikk for finere vognakslinger (kalt patentaksler). Denne fabrikken dreiv han i noen år, men konkurranse fra utlandet tvang han til å slutte. Dette førte Kubberud til Kristiania, der han fra ca. 1890 til 1894 var formann på H. Gytlers knappefabrikk i Nydalen.[4]

Etter de fire åra i hovedstaden åpna det seg nye muligheter på Toten. I 1897 var garden Skjefstad i Lensbygda til salgs, og Kubberud slo til. På Skjefstad (seinere kalt Kubberud-Skjefstad etter Otto Kubberud) begynte han nye fabrikkvirksomheter. Først dreiv han et verksted for rotraspere, og med seg hadde han stadig tre mann.[5]

Mest kjent ble Otto Kubberud for sine hagesprøyter. Tidlig på 1900-tallet var interessen for fruktdyrking på veg opp, og Kubberud var sjøl en interessert fruktdyrker. Et stort problem i hagebruket var insekt og sopp, og Kubberud forsøkte derfor å utvikle ei sprøyte som kunne brukes til å ta knekken på disse skadegjørerne. Med erfaring fra produksjon av brannsprøyter klarte han etter hvert å utvikle ei hensiktsmessig sprøyte, som raskt ble populær. Den kjente Kubberud-sprøyta ble laga i flere størrelser, og på verkstedet i Lensbygda måtte bedriftseieren stadig ansette nye folk for å dekke etterspørselen.

Kubberud var dessuten knivmaker. I hovedsak laget han enkle kniver av typen Mora. Han laget alle delene på kniven selv, både skaft, knivblad og slire.

I 1932 fikk han gullmedalje fra Havedyrkningens Venner for sprøytene sine, og hadde i tillegg ei rekke andre gullmedaljer.[6]

Arbeiderdemokrat

Kubberud satt 1914-19 i herredsstyret i Østre Toten, hele tida som formannskapsmedlem. Han var medlem av likningsnemnda og fattigstyret samt formann i provianteringsrådet under første verdenskrig.

1916-21 var han varamann til Stortinget for Toten krets. Stortingsmann for Arbeiderdemokratene den gangen var gjøvikeneseren Alf Mjøen, som satt i militærkomiteen. Under Mjøens fravær møtte Kubberud flere ganger, i 1916, 1918 og 1921.

Verken Mjøen eller Kubberud var småbrukere, som har vært regna som Arbeiderdemokratenes grunnfjell. Mjøen var en litt aristokratisk militær, og både han og Kubberud hadde større jordeiendommer. Skjefstad var på nærmere 200 mål innmark og 500 mål skau, og Kubberud hadde både budeie og innejente.[7] Det kan derfor tenkes at det var hans oppvekst i noe mer beskjedne kår som gjorde Kubberud sympatisk innstilt til Arbeiderdemokratenes politikk.

Gift tre ganger

 
Familiegravstedet på Hoff kirkegard.
Foto: Trond Nygård (2013)

Kubberud var gift tre ganger. Han gifta seg 1881 med Sofie Amalie Jordhøy fra Lesja, datter av lærer og kirkesanger Nils Brandt Jordhøy (1812-91).[8] Sofie Kubberud døde imidlertid kort tid etter bryllupet, 22. juli 1881. Åtte år seinere gifta Kubberud seg oppatt med gardbrukerdattera Kari Hølstad (1854-1925). De hadde tre barn. Sønnen Johannes (1891-1965) tok over garden og sprøyteverkstedet etter faren.

På sine eldre dager, etter at Kari var død, ble Otto Kubberud gift for tredje gang, med Oslo-jenta Borgny Ohlsen.[9]

Referanser

  1. Haffner 1949, s. 423.
  2. Otto Anderssen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
  3. Totens bygdebok I, s. 386-388.
  4. Haffner 1949, s. 423-424.
  5. Totens bygdebok I, s. 388 og folketellinga 1910.
  6. Toten bygdebok I, s. 388.
  7. Se Norske Gardsbruk 1957 og folketellingene for 1900 og 1910.
  8. Kjelland 1996, s. 83.
  9. Haffner 1949, s. 423-424.

Kilder og litteratur