Peder Kjeldstadli: Forskjell mellom sideversjoner
(legger til 80-årsomtale i Firda Folkeblad) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. | '''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i 1909 en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. | ||
I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til [[Hoffsvangen skole]], skolen ved [[Hoff kirke]], og | I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til [[Hoffsvangen skole]], skolen ved [[Hoff kirke]], og ble samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer. På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 80-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.». | ||
Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. | Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. | ||
Sideversjonen fra 22. nov. 2012 kl. 11:39
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Peder Kjeldstadli (født 23. januar 1879 i Sunnylven på Sunnmøre, død 31. mai 1974) var lærer. Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved Volda lærarskule i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Etter ei kort tid som lærer i Romedal på Hedmarken fikk han i 1909 en post i Feiring på andre sida av Mjøsa. I løpet av sine åtte år som lærer på Disserud skole rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av Feiring ungdomslag og Feiring Sparebank.
I 1917 flytta han til nabobygda Østre Toten, der han ble ansatt som førstelærer ved Bjørnsgård skole. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren Ole Jakob Berg. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved Hoff kirke, og ble samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten (Anders Hovden) sunnmøringer. På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 80-årsdagen i 1949 skreiv Firda Folkeblad at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».
Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen Olav Kjeldstadli (1909-85) ble også lærer.
Kilder og litteratur
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891408).
- Firda Folkeblad, 22. januar 1959: Omtale i forbindelse med 80-årsdagen
- Folketellinga 1910 for Feiring
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 601 og 606.
- Lunde, Aage: Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1, Eidsvoll kommune 1983, s. XXXX.
- Norske skolefolk, andre utgave, bind II, Stavanger 1952.