Peder Kjeldstadli: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kilder og litteratur: folketellingsmal)
(lett redigering)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Hoff kirke Toten.JPG|Hoff kirke (''Hoffskjørkja'') i Østre Toten. Der var Kjeldstadli klokker mens han underviste på Hoffsvangen skole.|[[Bruker:Dageb|Dag Bertelsen]] (2001)}}
{{thumb høyre|Hoff kirke Toten.JPG|Hoff kirke (''Hoffskjørkja'') i Østre Toten. Der var Kjeldstadli klokker mens han underviste på Hoffsvangen skole.|[[Bruker:Dageb|Dag Bertelsen]] (2001)}}
[[Bilde:Vilberg Nordli 1935.jpg|thumb|250 px|I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.]]
[[Bilde:Vilberg Nordli 1935.jpg|thumb|250 px|I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.]]
'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i 1909 en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.
'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.  


I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til [[Hoffsvangen skole]], skolen ved [[Hoff kirke]], og ble samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer. På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 80-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».   
Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i 1909 en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.
 
I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.  
 
På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 80-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».   


Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer.  
Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer.  

Sideversjonen fra 18. feb. 2014 kl. 09:21

Mal:Thumb høyre

I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.

Peder Kjeldstadli (født 23. januar 1879 i SunnylvenSunnmøre, død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved Hoffsvangen skole i Østre Toten, der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.

Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved Volda lærarskule i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Etter ei kort tid som lærer i RomedalHedmarken fikk han i 1909 en post i Feiring på andre sida av Mjøsa. I løpet av sine åtte år som lærer på Disserud skole rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av Feiring ungdomslag og Feiring Sparebank. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

I 1917 flytta han til nabobygda Østre Toten, der han ble ansatt som førstelærer ved Bjørnsgård skole. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren Ole Jakob Berg. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved Hoff kirke, og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten (Anders Hovden) sunnmøringer.

På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 80-årsdagen i 1949 skreiv Firda Folkeblad at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».

Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen Olav Kjeldstadli (1909-85) ble også lærer.

Kilder og litteratur