Peder Kjeldstadli

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.

Peder Kjeldstadli (født 23. januar 1879 i SunnylvenSunnmøre, død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved Hoffsvangen skole i Østre Toten, der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.

Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved Volda lærarskule i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Etter ei kort tid som lærer i RomedalHedmarken fikk han i 1909 en post i Feiring på andre sida av Mjøsa. I løpet av sine åtte år som lærer på Disserud skole rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av Feiring ungdomslag og Feiring Sparebank. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

I 1917 flytta han til nabobygda Østre Toten, der han ble ansatt som førstelærer ved Bjørnsgård skole. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren Ole Jakob Berg. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved Hoff kirke, og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten (Anders Hovden) sunnmøringer.

På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 80-årsdagen i 1949 skreiv Firda Folkeblad at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».

Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen Olav Kjeldstadli (1909-85) ble også lærer.

Kilder og litteratur