Per Einarsen von Hirsch: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Per von Hirsch.jpg|Per von Hirsch}}
{{thumb|Per von Hirsch.jpg|Per von Hirsch}}
'''[[Per Einarsen von Hirsch]]''', også benevnt som '''Per Einarsøn von Hirsch''' eller bare '''Per von Hirsch''' (født [[26. mai]] [[1902]] i [[Spydeberg]], død [[7. juli]] [[1987]] i [[Oslo]]) var offiser, jurist og statsråd i [[Vidkun Quislings andre regjering]] hvor han over tok etter [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] (1878–1945) etter at Prytz høsten 1944 ble syk og døde.
'''[[Per Einarsen von Hirsch]]''', også benevnt som '''Per Einarsøn von Hirsch''' eller bare '''Per von Hirsch''' (født [[26. mai]] [[1902]] i [[Spydeberg]], død [[7. juli]] [[1987]] i [[Oslo]]) var offiser, jurist og statsråd i [[Vidkun Quislings andre regjering]] hvor han over tok etter [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] (1878–1945) etter at Prytz høsten 1944 ble syk og døde.

Sideversjonen fra 9. jan. 2020 kl. 16:54

Per von Hirsch

Per Einarsen von Hirsch, også benevnt som Per Einarsøn von Hirsch eller bare Per von Hirsch (født 26. mai 1902 i Spydeberg, død 7. juli 1987 i Oslo) var offiser, jurist og statsråd i Vidkun Quislings andre regjering hvor han over tok etter Frederik Prytz (1878–1945) etter at Prytz høsten 1944 ble syk og døde.

Bakgrunn

Hirsch vokste opp på Øvre Vold i Bærum.

Han var sønn av tannlege og godseier Einar von Hirsch (1872–1938) og Elise Jacobine Hirsch. Faren eide flere landbrukseiendommer i Lørenskog og Bærum, og er mest kjent for at han kjøpte Øvre Vold gård i Bærum i 1910, utparsellerte boligeiendommer og utarbeidet i 1927 en plan for en moderne veddeløps- og motorbane, som ble utviklet videre til Øvrevoll galoppbane. Denne åpnet i 1932 og la beslag på en stor del av gårdens grunn. Utparselleringen ga gården 653 bruksnumre.

Per von Hirsch flyttet med familien til Øvre Vold i 1910, og tok examen artium ved Fagerborg gymnes i 1921. Han begynte deretter på Krigsskolen hvor han ble uteksmanisert i 1924 som løytnant. Han tok deretter juridisk embetseksamen i 1928.

Virke før krigen

Han var etter endt utdanning advokatfullmektig fra 1929, og åonet i 1931 et advokatfima i Volda. I 1936 ble han tilsatt som kontorsjef i Hadsel kommune, en stilling han satt i fram til 1941.

Han beholdt sin militære grad og ble i 1931 forfremmet til kaptein fram til han søkte avskjed i 1943 under andre verdenskrig.

Andre verdenskrig

Som offiser skrev han i juli 1941 under på oppropet for rekruttering til Den norske legion og meldte seg selv til tjeneste som kaptein.

I 1942 ble han kalt til tjeneste i Kommunalavdelingen i Innenriksdepartementet, før han fra 1. juli samme år ble utnevnt til fylkesmann i Nordland. Han satt i denne stillingen fram til oktober 1942 da han ble ekspedisjonssjef i Finansdepartementets sentralavdeling der han var en nær medarbeider av finansminister Frderik Prytz. Etter at Prytz døde tidlig i 1945 ble Hirsch finansminister i Vidkun Quislings andre regjering frem til frigjøringen.

Mens han var finansminister fremsatte han krav om at Gunnar Jahn (1883–1971) som var direktør i Statistisk sentralbyrå skulle avskjediges.

Han ble ved Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig dømt til 20 års tvangsarbeid, og løslatt i 1952.

Etter krigen

Etter at han ble løslatt i 1952, bestyret han en periode et advokatkontor, før han året etter ble ansatt som sakbehandler i Direktoratet for skatt, og senere for Direktøren for skattevesenet hvor han arbeidet fram til han gikk av for aldersgrensen i 1969.

Han er gravlagt i en familiegrav på Vår Frelsers gravlund.

Kilder