Per Einarsen von Hirsch
Per Einarsen von Hirsch, også benevnt som Per Einarsøn von Hirsch eller bare Per von Hirsch (født 26. mai 1902 i Spydeberg, død 7. juli 1987 i Oslo) var offiser, jurist og statsråd i Vidkun Quislings andre regjering hvor han over tok etter Frederik Prytz (1878–1945) etter at Prytz høsten 1944 ble syk og døde.
Bakgrunn
Han var sønn av tannlege og godseier Einar von Hirsch (1872–1938) og Elise Jacobine Hirsch. Faren eide flere landbrukseiendommer i Lørenskog og Bærum, og er mest kjent for at han kjøpte Øvre Vold gård i Bærum i 1910, utparsellerte boligeiendommer og utarbeidet i 1927 en plan for en moderne veddeløps- og motorbane, som ble utviklet videre til Øvrevoll galoppbane. Denne åpnet i 1932 og la beslag på en stor del av gårdens grunn. Utparselleringen ga gården 653 bruksnumre.
Per von Hirsch flyttet med familien til Øvre Vold i 1910, og tok examen artium ved Fagerborg gymnes i 1921. Han begynte deretter på Krigsskolen hvor han ble uteksmanisert i 1924 som løytnant. Han tok deretter juridisk embetseksamen i 1928.
Virke før krigen
Han var etter endt utdanning advokatfullmektig fra 1929, og åpnet i 1931 et advokatfima i Volda. I 1936 ble han tilsatt som kontorsjef i Hadsel kommune, en stilling han satt i fram til 1941.
Han beholdt sin militære grad og ble i 1931 forfremmet til kaptein fram til han søkte avskjed i 1943 under andre verdenskrig.
Andre verdenskrig
Som offiser skrev han i juli 1941 under på oppropet for rekruttering til Den norske legion og meldte seg selv til tjeneste som kaptein.
I 1942 ble han kalt til tjeneste i Kommunalavdelingen i Innenriksdepartementet, før han fra 1. juli samme år ble utnevnt til fylkesmann i Nordland. Han satt i denne stillingen fram til oktober 1942 da han ble ekspedisjonssjef i Finansdepartementets sentralavdeling der han var en nær medarbeider av finansminister Frderik Prytz. Etter at Prytz døde tidlig i 1945 ble Hirsch finansminister i Vidkun Quislings andre regjering frem til frigjøringen.
Mens han var finansminister fremsatte han krav om at Gunnar Jahn (1883–1971) som var direktør i Statistisk sentralbyrå skulle avskjediges.
Han ble ved Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig dømt til 20 års tvangsarbeid, og løslatt i 1952.
Etter krigen
Etter at han ble løslatt i 1952, bestyret han en periode et advokatkontor, før han året etter ble ansatt som sakbehandler i Direktoratet for skatt, og senere for Direktøren for skattevesenet hvor han arbeidet fram til han gikk av for aldersgrensen i 1969.
Han er gravlagt i en familiegrav på Vår Frelsers gravlund.
Kilder
- Norsk krigsleksikon 1940-45, side 173 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Studentene fra 1921: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971, side 122 Digital versjon på Nettbiblioteket