Peter Blankenborg Prydz (1721–1782): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb|Peter Blankenborg Prydz monument Akershus.jpg|Minnesmerket over Prydz på [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]].|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]|1991}}
{{thumb|Peter Blankenborg Prydz silhuett.png|[[Silhuett]] av Prydz.|type=Bilde|[[Norsk Folkemuseum]]}}
'''[[Peter Blankenborg Prydz (1721–1782)|Peter Blankenborg Prydz]]''', også omtalt som '''Peter von Prydz''', '''Peter Blanckenborg von Prydz''' (født [[4. april]] [[1721]] i Åsum herred på Fyn i [[Danmark]], død [[30. august]] [[1782]] i [[Oslo|Christiania]]) var en norsk offiser som i ettertiden særlig er kjent for sin innsats for å videreutvikle [[Krigsskolen]] hvor han var sjef fra 1770 til sin død.
'''[[Peter Blankenborg Prydz (1721–1782)|Peter Blankenborg Prydz]]''', også omtalt som '''Peter von Prydz''', '''Peter Blanckenborg von Prydz''' (født [[4. april]] [[1721]] i Åsum herred på Fyn i [[Danmark]], død [[30. august]] [[1782]] i [[Oslo|Christiania]]) var en norsk offiser som i ettertiden særlig er kjent for sin innsats for å videreutvikle [[Krigsskolen]] hvor han var sjef fra 1770 til sin død.


Linje 13: Linje 13:




 
{{thumb|Peter Blankenborg Prydz monument Akershus.jpg|Minnesmerket over Prydz på [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]].|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]|1991}}
I 1770 ble han sjef (kalt «inspektør») for skolen, og den skiftet da navn til ''Den kongelige militære matematiske skole''. Under Prydz' ledelse kom den inn i fastere rammer og endret innretning med mer håndfaste og tekniske emner, som [[artilleri]], [[Ingeniørvåpenet|ingeniørvesen]] og  og oppmåling. Skolen ble treårig og fikk en betydelig anseelse som et miltært akademi.  
I 1770 ble han sjef (kalt «inspektør») for skolen, og den skiftet da navn til ''Den kongelige militære matematiske skole''. Under Prydz' ledelse kom den inn i fastere rammer og endret innretning med mer håndfaste og tekniske emner, som [[artilleri]], [[Ingeniørvåpenet|ingeniørvesen]] og  og oppmåling. Skolen ble treårig og fikk en betydelig anseelse som et miltært akademi.  



Sideversjonen fra 30. okt. 2023 kl. 19:59

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Silhuett av Prydz.

Peter Blankenborg Prydz, også omtalt som Peter von Prydz, Peter Blanckenborg von Prydz (født 4. april 1721 i Åsum herred på Fyn i Danmark, død 30. august 1782 i Christiania) var en norsk offiser som i ettertiden særlig er kjent for sin innsats for å videreutvikle Krigsskolen hvor han var sjef fra 1770 til sin død.

Bakgrunn

Han var født inn i en offisersfamilie sønn av daværende premierløytnant Hans Engelbretsen Prydz (1690–1734) fra Fredrikshald og Louise Birgitte Pedersdatter Blanckenborg (ca. 1686–1761). Faren tjenestegjorde i Danmark da han ble født.

Prydz' sønnesønn med samme navn var offiser og eidsvollsmann,

Virke

Han ble utdannet som dansk landkadett og kom 1740, 19 år gammel til Norge som fenrik ved Ullensakerske kompani i 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment.


Minnesmerket over Prydz på Festningsplassen.
Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum (1991).

I 1770 ble han sjef (kalt «inspektør») for skolen, og den skiftet da navn til Den kongelige militære matematiske skole. Under Prydz' ledelse kom den inn i fastere rammer og endret innretning med mer håndfaste og tekniske emner, som artilleri, ingeniørvesen og og oppmåling. Skolen ble treårig og fikk en betydelig anseelse som et miltært akademi.

Ettermæle

Mot vest på FestningsplassenAkershus festning er det et lite parkanlegg hvor tidligere elever av Prydz i 1786 fikk reist en minneplate (senere erstattet av en kopi) over ham. Dette minnesmerket på festningen skal være landets første offentlige minnesmerke (utenom gravstøtter og epitafier) over en enkeltperson.

Kilder