Philip Henrik Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner
(Dødsfall i 1911) |
m (kategorisplitting) |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Sorenskrivere]] | [[Kategori:Sorenskrivere]] | ||
[[kategori:Dommere]] | [[kategori:Dommere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Moss kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1817]] | [[Kategori:Fødsler i 1817]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1911]] | [[Kategori:Dødsfall i 1911]] |
Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 13:23
Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817, død 13. juni 1911 i Kristiania[1]) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i Høyesterett.
Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i 1840 jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved Moss sorenskriveri. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i gapestokken. Straffemetoden sto i loven inntil 1848, men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet Henrik Wergeland. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.
I 1854 ble Hansteen sorenskriver i Sør-Østerdal, med sete på Elverum. Han flyttet så over til Solør i 1869.
Etter ti år i Solør ble han i 1879 ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.
Litteratur og kilder
- ↑ Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1914, B.2, del.2, s. 1012
- Biografi i historikk for Glåmdal tingrett på domstol.no