Philip Henrik Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
(folketellingslenke) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge. | Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge. | ||
I [[1854]] ble Hansteen [[sorenskriver]] i [[Sør-Østerdal sorenskriveri|Sør-Østerdal]], med sete på [[Elverum]]. Han flyttet så over til [[Solør]] i [[1869]]. | I [[1854]] ble Hansteen [[sorenskriver]] i [[Sør-Østerdal sorenskriveri|Sør-Østerdal]], med sete på [[Elverum]]. Ved [[folketellinga 1865]] bodde han på Elverum med sin kone Betsy Hansteen, f. Krumm, og fem barn. Han flyttet så over til [[Solør]] i [[1869]]. | ||
Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor. | Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
<references/> | <references/> | ||
* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no | * Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no | ||
* {{folketelling|pf01038045002730|Filip Hansteen|1865|Elverum prestegjeld}} | |||
{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}} | {{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}} | ||
Sideversjonen fra 4. feb. 2014 kl. 16:14
Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817, død 13. juni 1911 i Kristiania[1]) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i Høyesterett.
Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i 1840 jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved Moss sorenskriveri. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i gapestokken. Straffemetoden sto i loven inntil 1848, men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet Henrik Wergeland. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.
I 1854 ble Hansteen sorenskriver i Sør-Østerdal, med sete på Elverum. Ved folketellinga 1865 bodde han på Elverum med sin kone Betsy Hansteen, f. Krumm, og fem barn. Han flyttet så over til Solør i 1869.
Etter ti år i Solør ble han i 1879 ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.
Litteratur og kilder
- ↑ Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1914, B.2, del.2, s. 1012
- Biografi i historikk for Glåmdal tingrett på domstol.no
- Filip Hansteen i folketelling 1865 for Elverum prestegjeld fra Digitalarkivet