Prinds Christian Augusts Minde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(38 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Prinds Christian Augusts Minde''', også kalt [[Mangelsgården]] var en beryktet tvangsarbeidsanstalt i [[Storgata]] 36 i nesten 100 år fram til 1915. I dag er hele institusjonen totalfredet.  
<onlyinclude>{{thumb|Storgata 36.jpeg|Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36.|Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv}}</onlyinclude>
{{thumb|Christian Krogh Albertine i politilægens venteværelse.jpg|Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36|Christian Krohg/Nasjonalgalleriet}}
<onlyinclude>'''[[Prinds Christian Augusts Minde]]''', også kalt '''Mangelsgården''', var en beryktet [[tvangsarbeid]]sanstalt i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 i [[Kristiania]] i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde [[Opstad arbeidshus|Opstad tvangsarbeidshus]] på [[Jæren]]. I dag er hele institusjonen totalfredet.  


I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde.Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen [[Mangelsgården]] i [[Storgata]] 36 som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift.I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.  
I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren [[Fredrik Ferdinand Hausmann]]. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.


I tillegg til tvangsarbeidsanstalt har anlegget huset [[Kristiania sinnssykeasyl]], fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.
{{thumb|Christian Krogh Albertine i politilægens venteværelse.jpg|Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36|Christian Krohg/Nasjonalgalleriet}}
{{Utdypende artikkel|Christiania Sindssygeasyl}}
I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også [[Christiania Sindssygeasyl]] fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]] og flyttet til [[Dikemark sykehus|Dikemark]] i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
 
Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>
 
Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].
 
I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Folk i Storgata]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.


Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.  
Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].


Forstander Arne Omsted fra 1898, forstander i 17 år før Opstad på Jæren og så til sist Botsefengselet.
==Galleri==


I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Gaasa]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] arbeider for å totalfrede området.
<gallery>
{{thumb|Storgata 36.jpeg|Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36|Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv}}
Fil:No-nb digibok 2014093008073 V1.jpg|Kart over anlegget, fra boka ''Prinds Christian Augusts minde'', utgitt 1911.
Fil:No-nb digibok 2014093008073 V2.jpg|Kart over anlegget, fra boka ''Prinds Christian Augusts minde'', utgitt 1911.
Fil:Prinds Christian Augusts Minde Oslo skilt 2013.jpg|Nærbilde av skilt.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}}
Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg|Bygningene [[Christiania Sindssygeasyl]] etter utvidelsen 1860-1862, ark. [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. Kvinneavdelingen til høyre.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1961}}
Fil:No-nb digibok 2010032303038 0308 1.jpg|Mangelsgården. Fra boka "Gamle Christiania-billeder" av Alf Collett, 1893.
</gallery>


Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Kristiania sinnsykeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].
==Se også==
* [[Arne Omsted (1868–1957)|Omsted, Arne]]: ''Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061204031}}.
* Omsted, Arne: ''Prinds Christian Augusts minde''. Kristiania. 1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014093008073}}.
* [[Kjeldearkiv:Kopibok for Christiania dollhus 1829–1841]].


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
[http://www.oslo.kommune.no/byarkivet Besøk Oslo byarkiv for kildestudier.]
*[http://www.oslo.kommune.no/byarkivet Besøk Oslo byarkiv for kildestudier.]
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Prinds-Christian-Augusts-Minde Se kilder på Digitalarkivet].
*{{kulturminne|86153}}


[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Prinds-Christian-Augusts-Minde Se kilder på Digitalarkivet].
{{Oslo byarkiv}}
{{Artikkelkoord|59.91502|N|10.75658|Ø}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Fengsler]]
[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Etableringer i 1819]]
[[Kategori:Opphør i 1915]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 5. apr. 2024 kl. 07:01

Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36.
Foto: Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv
Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36
Foto: Christian Krohg/Nasjonalgalleriet

Prinds Christian Augusts Minde, også kalt Mangelsgården, var en beryktet tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 i Kristiania i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde Opstad tvangsarbeidshus på Jæren. I dag er hele institusjonen totalfredet.

I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren Fredrik Ferdinand Hausmann. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong Fredrik V bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.

I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.

Utdypende artikkel: Christiania Sindssygeasyl

I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også Christiania Sindssygeasyl fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av Peter Høier Holtermann og flyttet til Dikemark i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krohg inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.

Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.

Forstander, cand. jur. Arne Omsted fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist Botsfengselet.

I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet Folk i Storgata og butikken Friends Fair Trade i bygningene. Prindsens venner har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter kulturminneloven 2. september 2009.

Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i Oslo byarkiv.

Galleri

  • Kart over anlegget, fra boka Prinds Christian Augusts minde, utgitt 1911.

    Kart over anlegget, fra boka Prinds Christian Augusts minde, utgitt 1911.

  • Kart over anlegget, fra boka Prinds Christian Augusts minde, utgitt 1911.

    Kart over anlegget, fra boka Prinds Christian Augusts minde, utgitt 1911.

  • Nærbilde av skilt. Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
    Nærbilde av skilt.
    Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
  • Bygningene Christiania Sindssygeasyl etter utvidelsen 1860-1862, ark. Peter Høier Holtermann. Kvinneavdelingen til høyre. Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum (1961).
    Bygningene Christiania Sindssygeasyl etter utvidelsen 1860-1862, ark. Peter Høier Holtermann. Kvinneavdelingen til høyre.
  • Mangelsgården. Fra boka "Gamle Christiania-billeder" av Alf Collett, 1893.

    Mangelsgården. Fra boka "Gamle Christiania-billeder" av Alf Collett, 1893.

Se også

Eksterne lenker


BAR-logo.jpg Prinds Christian Augusts Minde er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv.


Koordinater: 59.91502° N 10.75658° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prinds_Christian_Augusts_Minde&oldid=2350207»