Rødven stavkirke

Rødven stavkirke, med nykirken i bakgrunnen.

Foto: Frode Inge Helland

Tegning: Halvard Hatlen

Stavkirken og den nye kirken ligger ikke langt fra hverandre, nede ved Rødvenfjorden.

Foto: Halvard Hatlen

Rødven stavkirke er en stavkirke i Rødven i Rauma kommune i Romsdal. Den ligger ikke langt fra Rødven kirke, nede ved Rødvenfjorden. Den nye kirken fungerer som sognekirke for Rødvenbygda.

Rødven stavkirke ble bygd omkring 1300. Den ble i 1902, av gardbrukerne, overdratt til soknet. Rødven kapell, som var den nye kirken på stedet, ble bygget like ved og stod ferdig i 1907. Den tituleres nå som kirke. Like etter, i 1908, ble den gamle stavkirken overtatt av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Rødven stavkirke har hatt perioder med manglende vedlikehold. Den er flere ganger restaurert og det er gjort mange utskiftninger. Av den opprinnelige kirken er det knapt noe tilbake, bortsett fra selve hovedstavene og de indre veggene i selve skipet. Det er i grunnen Rødven stavkirke slik den framstod i 1712 etter en omfattende reparasjon vi kan se idag.

Mange norske stavkirker har blitt revet som følge av lover og offentlige direktiv som krevde bygging av nye, moderne kirker. Sammen med 27 andre norske stavkirker har den overlevd og er et viktig kulturminne.

Historikk

Tidligere stod en eldre kirke på stedet. Det ble det funnet merker i jorden etter stolpene til denne kirken under en arkeologisk utgravning tidlig på 1960-tallet.

Rødven stavkirke er av møretypen og langt enklere enn de rikere utsmykkede stavkirkene slik vi finner de blant annet i Sogn og Fjordane og Valdres. Rødven stavkirke har utvendige, ganske primitive avstivninger (støtter). Dette gjør at stavkirken ligner mer på et stolpehus enn en stavkirke. Slike utvendige avstivninger finnes ofte på møretypen av stavkirker. Hos andre stavkirker er disse avstivningene innvendig og kan være rike på utsmykninger (dekor).

Det finnes lite skriftlig materiale om kirkens tidlige bygningshistorie. Det første koret var bue-formet og mye smalere enn dagens nokså store kor. Det er også ting som tyder på at kirken kan ha hatt svalganger før 1600-tallet. Kirken hadde heller ikke bordkledning til å begynne med, den kom i 1649. Samme året ble kirken tjørebredd (kanskje var den det også tidligere). Tårnet ble restaurert eller bygget opp på nytt. Den innvendige dekoren på veggene er trolig fra 1600-tallet.

I 1689 tok en kraftig storm tak i tårnet og blåste det på sjøen. Til og med selve kirken flyttet på seg på murene. Det ble bare lagt et nytt provisorisk tak for å holde kirken tett. Slik ble den stående i mange år.

I 1712, var kirken i dårlig forfatning, og det ble satt igang et omfattende arbeid med å redde kirken. Byggmester Hans Knutsen fra Molde ledet arbeidet. Kirken ble satt på plass på murene der den opprinnelig stod. Det var nødvendig med en del utskifting av tømmer. Våpenhuset, tårnet og kanskje noe av takrytterne ble oppbygd på nytt. De utvendige skråstøttene ble byttet. Hele taket ble lagt på ny. Innredningen er fra 1600- og 1700-tallet. Alteret alter og prekestolen er fra 1712.

Senere har det vært mindre utskiftninger, blant annet etter angrep av hakkespett. Vindu, iallefall de største i koret og skipet, ble innsatt en gang rundt 1750. I 1790 fikk kirken teglstein på taket.

På 1800-tallet var situasjonen igjen dårlig. Styresmaktene truet med å sette eierne under tiltale om ikke kirken ble istandsatt. Men noen større vedlikehold ble det ikke.

I 1908 overtok Fortidsminneforeningen (nasjonalt) ansvaret for Rødven stavkirke, og da lokallaget i Romsdal ble stiftet i 1974, falt dette ansvaret over på Romsdalsavdelingen. Det praktiske ansvaret med å etterse stavkirken har falt på bøndene i Rødven. Fra 1929 til 1977 hadde Knut K. Rødven ansvaret, fra 1977, Knut Otto Rødven. I 1977 mottok lokalaget av Fortidsminneforeningen i Romsdal en kulturpris fra Romsdals Fellesbank på 10 000 kroner. Den gikk til arbeidet med Rødven stavkirke som har vært, og er, foreningens største og kanskje viktigste prosjekt.

Utover på 1900-tallet ble kirken grundig dokumentert. Først i 1900 av arkitekt H. Carsten (f. 1873), som tegnet av kirken. Senere i 1962–1963 av arkitekt Håkon Christie (f. 1922), som ledet et stort og grundig arbeide med å undersøke det bygningsmessige og arkitektoniske. Kirken ble nøyaktig opptegnet i målestokk 1:20 samtidig som den ble fotodokumentert. For å finne tilbake til den mer opprinnelige stavkirken, ble den utvendige bordkledningen tatt ned og satt opp igjen. Gulvet ble også tatt opp og undersøkt (under gulvet). All denne dokumentasjonen er oppbevart hos Riksantikvaren.

I 2003 ble det gjort nye undersøkelser gjennom Stavkyrkjeprogrammet. Tilstanden ble dokumentert og det ble forsøkt å reparere skadene. En rekke skader har opp gjennom tiden vært gjengangere, disse ble forsøkt eliminert for framtiden. Blant annet gjaldt det skader i og rundt tårnet.

Litteratur

• Hjørungnes, Berge. 2005. Restaurering av Rødven stavkyrkje. i Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. Molde. ISBN-13 978-82-90052-71-5
• Langhus, Mads. 2004. Rødven stavkirke. i Romsdalsmuseets årbok 2004. Romsdalsmuseet.

Eksterne lenker

• www.stavkirke.org - Rødven stavkirke
• Rødven stavkirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no