Røykenvikbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side.)
 
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Røykenvik stasjon historisk.jpeg|Røykenvik stasjonsområde.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
<onlyinclude>{{thumb|Røykenvik stasjon historisk.jpeg|Røykenvik stasjonsområde.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
'''[[Røykenvikbanen]]''' ble bygd som et første ledd i [[Gjøvikbanen]]. Strekningen [[Grefsen stasjon]] i [[Kristiania]] - [[Røykenvik stasjon]] nordvest for [[Brandbu]] ble åpnet [[18. desember]] [[1900]]. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og [[Randsfjorden]]s dampskipstrafikk.


'''Røykenvikbanen''' ble bygd som et første ledd i [[Gjøvikbanen]]. Strekningen [[Grefsen stasjon]] i [[Kristiania]] - [[Røykenvik stasjon]] nordvest for [[Brandbu]] ble åpnet [[18. desember]] [[1900]]. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og [[Randsfjorden]]s dampskipstrafikk.
Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via [[Brandbu stasjon|Brandbu]] til Røykenvik.
 
Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.
{{thumb|Røykenvik havn 1903.PNG|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}}
{{thumb|Røykenvik havn 1903.PNG|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}}
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].</onlyinclude>


[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk.
[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av [[Harald Kaas]]. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av [[Paul Due]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]].


Røykenvik stasjon ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av Harald Kaas. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik.
[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Røykenvik. Stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonen ble plassert svært usentralt i forhold til bygdas sentrum, og toget ble etter hvert utkonkurrert av bussrutene til Jaren. Stasjonsbygningen på Brandbu ble revet i 1984.


[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Røykenvik.
== Kilder ==
Brandbu var Røykenvikbanens eneste mellomstasjon. Stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonen ble plassert svært usentralt i forhold til bygdas sentrum, og toget ble etter hvert utkonkurrert av bussrutene til Jaren. Stasjonsbygningen på Brandbu ble revet i 1984.
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
*Helge Stenersen: Røykenvikbanens historie og mye, mye mer. Brandbu 1981.
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
*Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
*Jernbaneverket
*Jernbanemuseet
*Bane NOR fra 01.01.2017


[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk.
{{Samkult}}


[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Røykenvik.
[[Kategori:Gjøvikbanen]]
[[Kategori:Røykenvikbanen| ]]
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Brandbu]]
[[Kategori:Etableringer i 1900]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 00:23

Røykenvik stasjonsområde.
Foto: Ukjent/Jernbanemuseet

Røykenvikbanen ble bygd som et første ledd i Gjøvikbanen. Strekningen Grefsen stasjon i Kristiania - Røykenvik stasjon nordvest for Brandbu ble åpnet 18. desember 1900. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og Randsfjordens dampskipstrafikk.

Jernbanens fortsettelse mot Gjøvik ble umiddelbart videreført ut fra Jaren stasjon, først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902. Navnet Røykenvikbanen ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.

Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".
Foto: Ukjent/Røykenvikbanens historie.

Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til 1957.

Røykenvik stasjon med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av Harald Kaas. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik.

Brandbu stasjon var den eneste stasjonen underveis fra Jaren til Røykenvik. Stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonen ble plassert svært usentralt i forhold til bygdas sentrum, og toget ble etter hvert utkonkurrert av bussrutene til Jaren. Stasjonsbygningen på Brandbu ble revet i 1984.

Kilder

  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • Helge Stenersen: Røykenvikbanens historie og mye, mye mer. Brandbu 1981.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
  • Jernbaneverket
  • Jernbanemuseet
  • Bane NOR fra 01.01.2017


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Røykenvikbanen&oldid=1966635»