Ragnar Bassøe

Ragnar Bassøe (13. november 1904–20. juli 1996)[1][2][3] var lektor.

Lektor Ragnar Bassøe
Foto: Norges filologer og realister, 2. utg., 1950, s. 43, ukjent fotograf

Han var sønn av rektor Kristian Birch-Reichenwald Bassøe og lærer Hanna Hørsand. Han ble født i Ålesund.[4] Familien flyttet fra Ålesund til Kristiansand da faren ble rektor ved Kristiansand katedralskole i 1909.[5][6]

Ragnar Bassøe tok examen artium i 1923 i Kristiansand og språklig-historisk embetseksamen med engelsk og fransk bifag og historie hovedfag i 1929.[4] Han foretok studiereiser til Frankrike i 1926, 1932, 1934 og 1938 og til England i 1934.[1] Bassøe var ansatt ved Tromsø offentlige høyere almenskole 1930-35 og ved Drammen offentlige høyere almenskole fra 1935 til han gikk av med pensjon i 1974.[4][7] Skolen het Drammen gymnas fra 1965. Lektor Bassøe var svært kunnskapsrik og hadde en usedvanlig god hukommelse. Han stilte strenge krav til orden og dispilin i klasserommet.[6] I Drammens byleksikon sies det om ham: "I sin gråbrune lagerfrakk og stadig på sykkel opp mot 90-års alderen var B[assøe] en markant skikkelse i bybildet i etterkrigsårene. Bak et tilsynelatende bryskt og tilknappet ytre banket et stort, varmt hjerte, en usedvanlig vennlig og hjelpsom herre av den gamle skole".[7] I "Stamtavle over familien Bassøe" står: "Under hans bisettelse gav både kolleger og tidligere elever uttrykk for sin dype respekt."[6]

Ragnar Bassøe ble ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til Kirkenes sammen med cirka 650 andre lærere fordi norske lærere hadde nektet å melde seg inn i lærerorganisasjonen Norges Lærersamband som var blitt opprettet av Nasjonal Samling i februar 1942. Lærerne ble satt til tvangsarbeid i Kirkenes.[8] Flere av fangene holdt foredrag og underholdt medfangene for å stimulere tanker og følelser" og "styrke motet og muntre sinnet hos kameratene".[9] Ragnar Bassøe var en av de mest iherdige foredragsholderne[9] og bidrog på den måten til å" holde motet oppe i gruppen".[6] I løpet av fangenskapet holdt han 47 foredrag uten oppslagslitteratur eller notater.[10] Bassøe ble løslatt 20. november 1942.[11] Nazistyret satte opp lister over «de mest statsfiendtlige elementer i Vest-Viken» «for å få sikret» dem. [12] Ragnar Bassøes navn står på en slik liste over nordmenn som Gestapo og NS satte opp 6. juli 1943.[13] Etter krigen ble det funnet en liste over lærerne ved Drammen offentlige høyere skole i nazihovedkvarteret i Drammen der lærernes holdning til nazistyret var vurdert etter en skala fra moderat til farlig. Ved lektor Bassøes navn er det notert "meget farlig motstander". Han var den eneste av lærerne ved den høyere skolen i Drammen som fikk en slik anmerkning.[10]

Han bygde opp en stor og verdifull frimerkesamling og var en svært kunnskapsrik filatelist, særlig hadde han stor kunnskaper om eldre tyske og franske frimerker. Han var juniorleder i Drammens Filatelist-Klub i flere år og var med på å høyne interessen for frimerkesamling blant yngre drammensere. I 1986 ble han tildelt klubbens høyeste utmerkelse, Storkors av Sølvposten.[14]

Ragnar Bassøe ble gift med provisor Mally Eugenie Bauer (1898–1978) i 1951, datter av stasjonsmester i Asker Anton Marinius Bauer (1859–1939) og Hanna Håkonsdatter Kolkind (1867–1959).[15][16][6][17] Ragnar og Mally Bassøe er gravlagt på Strømsø kirkegård i Drammen.[18]

Referanser

  1. 1,0 1,1 Norges filologer og realister.1950 2. utg., s. 43. Stavanger: Dreyer
  2. Dødsfall. Aftenposten, 25. juli 1996, s. 19
  3. Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000000177176
  4. 4,0 4,1 4,2 Studentene fra 1923, Oslo 1950
  5. Einar Aas (1932): Kristiansands katedralskoles historie, s. 237. Oslo: Gyldendal
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 Stamtavle over familien Bassøe,1999. Århus universitetsforlag, s. 199-200.
  7. 7,0 7,1 https://byleksikon.drmk.no/bassoe-ragnar-13-11-1904-20-7-1996/
  8. Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag
  9. 9,0 9,1 Kirkenesferda 1942 (1946), s. 322. Oslo: J.W. Cappelens forlag
  10. 10,0 10,1 Rannveig Åse: Med lektor Bassøe gjennom okkupasjonstiden. Rundtom. Lokalhistorie fra Drammen, 3–1991, 142–147. Drammen: Brakar
  11. Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetesforlaget
  12. Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 47.Drammen: Brakar forlag
  13. Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 48 . Drammen: Brakar forlag
  14. https://byleksikon.drmk.no/bassoe-ragnar-13-11-1904-20-7-1996/
  15. Studentene fra 1918. Et jubileunmsskrift, Oslo 1950, s. 26
  16. http://data.eidsvollsmenn.no/familygroup.php?familyID=F3040&tree=Eidsvollsmenn
  17. Stamtavle over familien Bassøe,1999. Århus universitetsforlag, s. 200
  18. http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko

Litteratur og kilder