Ragnar Houg: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
(FT 1920!) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ragnar Houg]]''' (født 10. februar 1905 i [[Gjøvik]], død 24. september 1980) var lektor. | '''[[Ragnar Houg]]''' (født 10. februar 1905 i [[Gjøvik]], død 24. september 1980) var lektor. | ||
Han var sønn av Gjøvik-rektor [[Adolf Houg]] og Anna Marie | Han var sønn av Gjøvik-rektor [[Adolf Houg]] og Anna Marie f. Braastad. Familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. | ||
Han tok eksamen artium på latinlinja ved [[Gjøvik høyere skole]] i 1923. I 1932 ble han ferdig med cand.philol.-graden ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], med fransk som hovedfag, engelsk og latin som bifag. Hovedfagsavhandlinga het ''François de Curel''. Pedagogikk tok han samme år. Som sine søsken hadde han flere studieopphold, omtrent tre år i Paris men også i England—Shakespeare var en særlig interesse. | Han tok eksamen artium på latinlinja ved [[Gjøvik høyere skole]] i 1923. I 1932 ble han ferdig med cand.philol.-graden ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], med fransk som hovedfag, engelsk og latin som bifag. Hovedfagsavhandlinga het ''François de Curel''. Pedagogikk tok han samme år. Som sine søsken hadde han flere studieopphold, omtrent tre år i Paris men også i England—Shakespeare var en særlig interesse. | ||
Ragnar Houg begynte sin lærergjerning med forskjellige vikariater, blant annet i Gjøvik. Våren 1933 ble han vikar ved [[Rogaland offentlige landsgymnas]], før han fikk sin første faste jobb samme høst på [[Steinkjer landsgymnas]]. I 1939 dro han videre til [[Sydneshaugen skole]] i Bergen, der søstera [[Astfrid Houg]] hadde vært vikar ti år tidligere. Ragnar var her til 1949, og hadde seinere «sitt virke i Horten og Oslo». | |||
Han bodde i [[Neuberggata]] 16, som ugift. Han døde i 1980 og er gravlagt på [[Gjøvik kirkegård]]. | Han bodde i [[Neuberggata]] 16, som ugift. Han døde i 1980 og er gravlagt på [[Gjøvik kirkegård]]. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
* {{hbr1-1|pf01036423003691|Ragnar Houg}}. | * {{hbr1-1|pf01036423003691|Ragnar Houg}}. | ||
*{{folketelling|pf01036423003691|Ragnar Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01036423003691|Ragnar Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | ||
*{{folketelling|pf01073734002958|Ragnar Houg|1920|Gjøvik kjøpstad}}. | |||
*{{Norges filologer og realister 1933}}, s. 233. | *{{Norges filologer og realister 1933}}, s. 233. | ||
*{{Norges filologer og realister 1950}}, s. 366. | *{{Norges filologer og realister 1950}}, s. 366. | ||
Linje 20: | Linje 21: | ||
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS Norge gravminner] | *[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS Norge gravminner] | ||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Houg, Ragnar}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Gjøvik kommune]] | [[kategori:Gjøvik kommune]] |
Sideversjonen fra 27. jul. 2022 kl. 04:16
Ragnar Houg (født 10. februar 1905 i Gjøvik, død 24. september 1980) var lektor.
Han var sønn av Gjøvik-rektor Adolf Houg og Anna Marie f. Braastad. Familien bodde mange år i Trondhjemsvegen 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården.
Han tok eksamen artium på latinlinja ved Gjøvik høyere skole i 1923. I 1932 ble han ferdig med cand.philol.-graden ved Universitetet, med fransk som hovedfag, engelsk og latin som bifag. Hovedfagsavhandlinga het François de Curel. Pedagogikk tok han samme år. Som sine søsken hadde han flere studieopphold, omtrent tre år i Paris men også i England—Shakespeare var en særlig interesse.
Ragnar Houg begynte sin lærergjerning med forskjellige vikariater, blant annet i Gjøvik. Våren 1933 ble han vikar ved Rogaland offentlige landsgymnas, før han fikk sin første faste jobb samme høst på Steinkjer landsgymnas. I 1939 dro han videre til Sydneshaugen skole i Bergen, der søstera Astfrid Houg hadde vært vikar ti år tidligere. Ragnar var her til 1949, og hadde seinere «sitt virke i Horten og Oslo».
Han bodde i Neuberggata 16, som ugift. Han døde i 1980 og er gravlagt på Gjøvik kirkegård.
Kilder og litteratur
- Ragnar Houg i Historisk befolkningsregister.
- Ragnar Houg i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Ragnar Houg i folketelling 1920 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Ekrheim, Helga Sverdrup og Olav Ekrheim: Norges filologer og realister (første utgave), Dreyers forlag, Stavanger 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 233.
- Ekrheim, Helga Sverdrup, Olav Ekrheim og Håkon Norås (red.): Norges filologer og realister (andre utgave), Stavanger 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 366.
- «60 år», Stavanger Aftenblad 8. februar 1965 s. 4
- «70 år», Aftenposten 10. februar 1980 s. 12
- «75 år», Aftenposten 9. februar 1980 s. 14
- Dødsannonse, Aftenposten 25. september 1980 s. 15
- DIS Norge gravminner