Ragnhild Hærem: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(La inn ingress og flyttet avsnitt om familien ned til Oppvekst og ekteskap. La inn lenke til Historisk befolkningsregister.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Ragnhildhaerem.jpg|miniatyr|Ragnhild Hærem]]
{{thumb|Ragnhildhaerem.jpg|Ragnhild Hærem.}}
'''[[Ragnhild Hærem]] '''(født 1805 i Sauda, død 1869 i Stavanger) var søndagsskolelærer og aktiv i kristelige organisasjonsarbeid i siste halvdel av 1800-tallet.  
'''[[Ragnhild Hærem]] '''(født 1805 i [[Sauda kommune|Sauda]], død 1869 i [[Stavanger]]) var [[søndagsskole]]lærer og aktiv i kristelige organisasjonsarbeid i siste halvdel av 1800-tallet.  


== Oppvekst og ekteskap ==
== Bakgrunn og familie ==
[[Fil:Ragnhildommundgift1823.png|miniatyr|Utklipp fra Suldal sokneprestkontor Ministerialbok som viser gifte. Ommund og Ragnhild er merket.]]
{{thumb|Ragnhildommundgift1823.png|Utklipp fra Suldal sokneprestkontor Ministerialbok som viser gifte. Ommund og Ragnhild er merket.}}
Ragnhild Hærem var født i 1805 på gården Austarheim bruk nr 1 i Sauda. Hun het da Ragnhild Danielsdatter Austarheim og var femte barn av tilsammen åtte barn. Faren het Daniel Endreson Herheim, født i 1753 og død i 1811. Han var gift først med Ingeborg Johannesdatter Handeland født 1762 og død 1792, før Daniel giftet seg med Ågot Johannesdatter Austarheim født 1777 og død i 1869. Ågot var moren til Ragnhild. <ref name=":0">Lillehammer, Arnvid: ''Soga om Sauda''. Band 2: Gardar og ætter : gnr. 28 - gnr. 54. Utg. Sauda kommune. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224023}}. </ref>
Ragnhild Hærem var født i 1805 på gården Austarheim (37/1) i Sauda. Hun het da Ragnhild Danielsdatter Austarheim og var femte av tilsammen åtte barn. Foreldrene var Daniel Endreson Herheim (1753-1811) og Ågot Johannesdatter Austarheim (1777-1869), som var farens andre kone.


20. april 1823 ble hun gift med skipstømmermann Ommund Ågesen Gunnarsrød. Han var født i 1800 på Gunnarsrød og vokste opp på nabogården Herheim. Faren het Åge Omundson Mollatveit født i 1771 og død 29. oktober 1802 bare 31 år gammel. Moren var enken Eldri Johannesdatter Gunnarsrød født i 1763 og hun ble enke for andre gang da Åge Omundson døde i 1802. Eldri giftet seg opp igjen med Jakob Olsson Herheim og flyttet med barna, inkludert Ommund Ågeson, til Herheim. Eldri døde i 1833. <ref name=":0" />
20. april 1823 ble Ragnhild, 18 år gammel, gift med skipstømmermann Ommund Ågesen Gunnarsrød, som var født i 1800 på Gunnarsrød og vokste opp på nabogården Herheim. Begge kom fra velstående bondeslekter. Som nygifte bodde det unge paret på Herheim-gården som husmenn.  


Ragnhild var bare 18 år da hun giftet seg med Ommund Ågesen. Begge kom fra velstående bondeslekter. Som nygifte bodde det unge paret på Herheim gården som husmenn men på "uviss stad" i henhold til bygdebok for Sauda. Det står at de flyttet til Stavanger og at de har flere barn. I Sauda bydgebok står kun et barn oppført under Ragnhild og Ommund. Det er Åge Omundsen født 1823 og død samme år.
Ragnhild og Ommund fikk fem jenter og to gutter.  


Ragnhild var mor til [[Rasmus Hærem]] og [[Peter Hærem]], var en ressursterk kvinne, vennlig og kontaktskapende, aktiv og pågående, resultatorientert og pedagogisk begavet. Dersom du legger turen om Gamle Stavanger og følger Øvre Strandgate nordover fra Lendelunden, vil du komme til et lite, koselig, hvitt hus i Bergsmauet 2 inn av Øvre Strandgate. Huset er en type som var vanlig for de fleste små hus i Stavanger på 1800 tallet. Her bodde enkefru Ragnhild Hærem med sine syv barn, fem jenter og to gutter. Den eldste gutten var [[Rasmus Hærem]] og den yngste gutten var [[Peter Hærem]]. Disse to ble senere grunnleggere av Ynglingebevegelsen i Norge.
* Ellen Serine, født 26. mai 1824
* Anne Malene, født 6. juni 1829
* Aksel, født 13. juni 1832
*[[Rasmus Hærem|Rasmus Olai]], født i 19. februar 1834
* Marie, født 26. oktober 1837. Gift 8. juli 1858 med styrmann Ole Johannes Pedersen
* Daniel
*[[Peter Hærem|Peter Lorentsen]], født 29. august 1840


Den yngste sønnen var ikke fylt ett år da faren døde.
[[Rasmus Hærem|Rasmus]] og [[Peter Hærem|Peter]] ble senere grunnleggere av Ynglingebevegelsen i Norge.  


Ragnhild klarte å skape et hyggelig hjem i dette lille huset med blanke vindusruter mot gata og et lite gløtt mot fjorden på den andre sida. Boligen var senere eiet av SRbank1, Rogaland som gjestesbolig. Huset har i store trekk samme utseende som da det ble bygget. Men det er foretatt visse endringer inne for å tilpasse det dagens krav til bolig med moderne kjøkken, bad og wc. Møbleringen og innredningen ellers er forsøkt holdt i en stil som passer med huset og miljøet i «Gamle Stavanger».
Da det ikke var så enkelt for en tømmermann å få seg arbeid i Sauda, bestemte ekteparet seg for å flytte til Stavanger. De rev huset de opprinnelig hadde bygd på Herheim, fraktet med seg materialene og gjenoppførte det på tomten de hadde kjøpt på Straen. Huset står der fortsatt i Bergsmauet 2. Det at de flyttet med seg huset, kan være en forklaring på at det i Sauda bygdebok står at de bodde på "uviss stad" som husmenn på gården Herheim.<ref>Lillehammer: s. 389</ref>


== Livet i Stavanger ==
I Stavanger endret paret navn fra Herheim til Hærheim. Ommund døde allerede i 1840, bare 40 år gammel. Da satt Ragnhild igjen med 7 barn. Den yngste sønnen var ikke fylt ett år da faren døde.  
Ragnhild Danielsdatter Austarheim og Ommund Ågeson Herheim flyttet til Stavanger hvor de kjøpte seg boligtomt på Straen. Huset var opprinnelig bygget i Sauda på Herheim av Ommund og Ragnhild. Da det ikke var så enkelt for en tømmermann å få seg arbeid i Sauda, bestemte ekteparet seg for å flytte til Stavanger. De rev huset, tok materialene med seg, og satte huset opp på tomten de hadde kjøpt der huset der det står i dag. Det at de flyttet med seg huset kan være en forklaring til at det i Sauda bygdebok fremdeles står oppført at de bodde på "uviss stad" som husmenn på gården Herheim.<ref name=":0" />


Da familien Ragnhild og Ommund Herheim kom til Stavanger ble det til Ragnhild og Ommund Hærem.  
== Liv og virke ==
Ekteparet Hærem sluttet seg til [[haugianerne]] da de kom til Stavanger. Men de fant seg etter hvert bedre til rette i [[Brødremenigheten]]. Det er rimelig å tro at den kreative, aktive og åpensinnede Ragnhild fant seg bedre til rette i det interkonfesjonelle miljøet i Brødremenigheten enn i det pietistiske miljøet hun møtte blant haugianerne. Den yngste sønnen ble oppkalt etter Peter Lorentzen, som var tidligere forstander i Brødremenigheten.


Ekteparet Hærem sluttet seg til [[haugianerne]] da de kom til Stavanger. Men de fant seg etter hvert bedre til rette i [[Brødremenigheten]] i Stavanger. Det er rimelig å tro at den kreative, aktive og åpensinnede Ragnhild Hærem fant seg bedre til rette i det interkonfesjonelle miljøet i Brødremenigheten fremfor det pietistiske miljøet hun møtte blant haugianerne.
Om søndagene drev Ragnhild Fru Hærems Søndagsskole for egne barn og barn i nabolaget i egne stuer. Hun skal være den første søndagsskolelæreren vi kjenner til og en fremragende pedagog. “Den som vil gjøre noget for folket, maa begynde med barnene og ungdommen,” sa hun.<ref>Nordseth, Kristin: {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Ragnhild_Hærem|Ragnhild Hærem}}, besøkt 10. januar 2023.</ref> 


De fikk til sammen syv barn:
Da mannen døde fikk Ragnhild det vanskelig økonomisk, men hun kom seg raskt i arbeid. Frem til 1848 drev hun videre den handelen som mannen hadde startet. Senere var hun ansatt på et [[barneasyl]], fram til hun begynte med småbarnskole hjemme sammen med en av døtrene. Også i andre etasje ble det drevet undervisning. Der leide læreren Søren Emil Lura to små rom og kjøkken og underviste 16 gutter i 4. klasse.


# Ellen Serine født i 26. mai 1824
Med kristentroen som drivkraft engasjerte Hærem seg i sosialt arbeid blant byens syke og fattige. Hun var blant pionerene i Den frivillige fattigpleie, som ble opprettet i Stavanger i 1850.
# Anne Malene født 6. juni 1829
# Aksel født 13. juni 1832
# [[Rasmus Hærem|Rasmus Olai]] født i 19. februar 1834
# Marie  født 26. oktober 1837. Gift 8. juli 1858 med styrmann Ole Johannes Pedersen
# Daniel
# [[Peter Hærem|Peter Lorentsen]] født i 29. august 1840


Ommund døde allerede da han var 40 år i 1840. Da satt Ragnhild igjen med 7 barn og fikk det vanskelig økonomisk. Men hun kom seg raskt i arbeid med å skaffe inntekter til seg og barna. Frem til 1848 drev hun egen handel som mannen hadde startet. Senere var hun ansatt på et barneasyl (barnehjem) til hun begynte med småbarnskole hjemme i sine egne stuer sammen med en av døtrene.
Sammen med [[Gustava Kielland]] var hun også en foregangskvinne i misjonsarbeidet. Hun var blant annet med i [[Misjonsforening for kvinner]] i Stavanger.
 
Om søndagene, drev hun Fru Hærems Søndagsskole for egne barn og barn i nabolaget i de samme stuene.
 
To små rom og kjøkken i annen etasje leide hun ut til lærer Søren Emil Lura som underviste 16 gutter i 4. klasse i rommene som han leide hos enkefru Hærem.
 
Ragnhild var et overskuddsmenneske av de sjeldne. I tillegg til oppdragelsen av egne barn og arbeid med å skaffe familien inntekter engasjerte hun seg også i andre menneskers sosiale og åndelige nød og drev utstrakt sosialt hjelpearbeid blant byens syke og fattige. I tillegg var hun blant pionerene til Den frivillige fattigpleie som ble opprettet i Stavanger i 1850.
 
Ragnhild Hærem hadde en dypt rotfestet kristentro og gikk ikke av veien for å snakke med mennesker hun møtte om deres frelse. Hele livet var hun en trofast kirkegjenger og leste flittig i huspostiller (andaktsbøker) og Bibelen.
 
Ragnhild Hærem ble så begeistret for arbeidet i Brødremenigheten at hun kalte den yngste sønnen opp etter en tidligere forstander som het Peter Lorentzen. Yngste sønnen ble derfor døpt Peter Lorentzen Hærem.
 
I Brødremenigheten arbeidet kvinner og menn sammen uten å skille lag i egne foreninger for kvinner eller menn. Det var ellers sjelden på den tiden at kvinnene engasjerte seg særlig i organisasjonsarbeid. Flere av dem som var med i Brødremenigheten var med å stifte flere nye foreninger i byen. Det kan nevnes:
 
* 1928 Stavanger Misjonsforening
* 1928 Stavanger Bibelforening
* 1832 Stavanger Traktatselskap
* 1836 Stavanger Måteholdsselskp
* 1942 Det Norske Misjonsselskap
* 1844 Foreningen av Israels Venner
* 1844 Stavanger Søndagsskole
* 1850 Den Frivillige Fattigpleie
 
«Ragnhild Hærem og Gustava Kiellend var foregangskvinner i en gren av misjonsarbeidet som i andre halvdel av 1800 tallet ble ryggraden i Misjonsselskapet» leser vi i Stavanger bys Historie , bind 2.
 
Ragnhild Hærem var en pioner og et eksempel på kvinners engasjement i startfasen av det kristelige organisasjonsarbeidet som vokste fram blant kvinner i siste halvdel av 1800 tallet. Hun var den første søndagsskolelæreren som er kjent i Norge.
 
Enkefru Hærem var kjent som en fremragende pedagog som lett fikk barna med seg både i søndagsskolearbeidet og i skolen som hun drev hjemme. I gamle dokumenter er hun titulert som lærer. Men det er lite som tyder på at hun hadde noen utdannelse som lærer.
 
Ragnhild hadde et lyst sinn og hadde lett for å komme i kontakt med mennesker hun møtte. Hun var også en avholdt samtalepartner både for leg og lærd og gikk ikke av veien for å sette prestene på plass om nødvendig.
 
Denne kloke damen hadde evner til å tenke visjonært og i lange linjer.
 
Hun var ikke bare opptatt av å bygge Guds rike, men også å bygge landet som et folk som stod sammen om felles verdier. Hennes motto var: «Den som vil gjøre noe for folket, må begynne med barna og de unge.»
 
Dette ble innprentet både i hennes egne barn, men også blant barn hun ellers kom i kontakt med. Ragnhild Hærem forsto at forholdene under oppveksten betyr mye for deres videre utvikling mot et voksent liv. Hennes inderligste ønske var at de to guttene «måtte få arbeide for Herren,» når de ble voksne. Det er tydelig at moren har preget de to sønnene Rasmus og Peter med sine verdier og visjoner slik at hennes ønske ble oppfylt.
 
Moren var sterkt opptatt av jødene og jødemisjonen. Hun lærte barna å elske jødene «for fædrenes skyld fordi saliggjørelsen er kommet til os fra jødene.»
 
«Ute ved Sprøytebakken (Bergsmauet 2) vil vi kunne finne den edle kvinnen Ragnhild Hærems hjem. Denne kvinnes billede står ennå for meg. Hvem av oss eldre minnes ikke den store modersjel i denne livlige og smukke kvinneskikkelse. Til kjente og ukjente hadde hun et kjærlig ord. Likesom tiden skaper sine menn til pryd for samfunnet, slik skaper den også sine kvinner til mønster for alle de andre, og en sådan kvinne var Ragnhild Hærem.»  Fra: Chr. Henriksen - Stavanger i svunne dager


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 87: Linje 48:
* Voksø, Per: ''I trekantens tegn''. Utg. Triangelforl. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062500013}}.
* Voksø, Per: ''I trekantens tegn''. Utg. Triangelforl. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062500013}}.
*Muntlige kilder
*Muntlige kilder
**Kjell A Jensen
**Kjell A. Jensen
**Hilsen til Misjonshøgskolen i Stavanger ved overrekkelsen av et maleri.
**Hilsen til Misjonshøgskolen i Stavanger ved overrekkelsen av et maleri.


{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{DEFAULTSORT:Hærum, Ragnhild}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
[[Kategori:Sauda kommune]]
[[Kategori:Sauda kommune]]
[[Kategori:Suldal kommune]]
[[Kategori:Suldal kommune]]

Nåværende revisjon fra 14. des. 2023 kl. 14:28

Ragnhild Hærem.

Ragnhild Hærem (født 1805 i Sauda, død 1869 i Stavanger) var søndagsskolelærer og aktiv i kristelige organisasjonsarbeid i siste halvdel av 1800-tallet.

Bakgrunn og familie

Utklipp fra Suldal sokneprestkontor Ministerialbok som viser gifte. Ommund og Ragnhild er merket.

Ragnhild Hærem var født i 1805 på gården Austarheim (37/1) i Sauda. Hun het da Ragnhild Danielsdatter Austarheim og var femte av tilsammen åtte barn. Foreldrene var Daniel Endreson Herheim (1753-1811) og Ågot Johannesdatter Austarheim (1777-1869), som var farens andre kone.

20. april 1823 ble Ragnhild, 18 år gammel, gift med skipstømmermann Ommund Ågesen Gunnarsrød, som var født i 1800 på Gunnarsrød og vokste opp på nabogården Herheim. Begge kom fra velstående bondeslekter. Som nygifte bodde det unge paret på Herheim-gården som husmenn.

Ragnhild og Ommund fikk fem jenter og to gutter.

  • Ellen Serine, født 26. mai 1824
  • Anne Malene, født 6. juni 1829
  • Aksel, født 13. juni 1832
  • Rasmus Olai, født i 19. februar 1834
  • Marie, født 26. oktober 1837. Gift 8. juli 1858 med styrmann Ole Johannes Pedersen
  • Daniel
  • Peter Lorentsen, født 29. august 1840

Rasmus og Peter ble senere grunnleggere av Ynglingebevegelsen i Norge.

Da det ikke var så enkelt for en tømmermann å få seg arbeid i Sauda, bestemte ekteparet seg for å flytte til Stavanger. De rev huset de opprinnelig hadde bygd på Herheim, fraktet med seg materialene og gjenoppførte det på tomten de hadde kjøpt på Straen. Huset står der fortsatt i Bergsmauet 2. Det at de flyttet med seg huset, kan være en forklaring på at det i Sauda bygdebok står at de bodde på "uviss stad" som husmenn på gården Herheim.[1]

I Stavanger endret paret navn fra Herheim til Hærheim. Ommund døde allerede i 1840, bare 40 år gammel. Da satt Ragnhild igjen med 7 barn. Den yngste sønnen var ikke fylt ett år da faren døde.

Liv og virke

Ekteparet Hærem sluttet seg til haugianerne da de kom til Stavanger. Men de fant seg etter hvert bedre til rette i Brødremenigheten. Det er rimelig å tro at den kreative, aktive og åpensinnede Ragnhild fant seg bedre til rette i det interkonfesjonelle miljøet i Brødremenigheten enn i det pietistiske miljøet hun møtte blant haugianerne. Den yngste sønnen ble oppkalt etter Peter Lorentzen, som var tidligere forstander i Brødremenigheten.

Om søndagene drev Ragnhild Fru Hærems Søndagsskole for egne barn og barn i nabolaget i egne stuer. Hun skal være den første søndagsskolelæreren vi kjenner til og en fremragende pedagog. “Den som vil gjøre noget for folket, maa begynde med barnene og ungdommen,” sa hun.[2]

Da mannen døde fikk Ragnhild det vanskelig økonomisk, men hun kom seg raskt i arbeid. Frem til 1848 drev hun videre den handelen som mannen hadde startet. Senere var hun ansatt på et barneasyl, fram til hun begynte med småbarnskole hjemme sammen med en av døtrene. Også i andre etasje ble det drevet undervisning. Der leide læreren Søren Emil Lura to små rom og kjøkken og underviste 16 gutter i 4. klasse.

Med kristentroen som drivkraft engasjerte Hærem seg i sosialt arbeid blant byens syke og fattige. Hun var blant pionerene i Den frivillige fattigpleie, som ble opprettet i Stavanger i 1850.

Sammen med Gustava Kielland var hun også en foregangskvinne i misjonsarbeidet. Hun var blant annet med i Misjonsforening for kvinner i Stavanger.

Referanser

  1. ↑ Lillehammer: s. 389
  2. ↑ Nordseth, Kristin: «Ragnhild Hærem» i Norsk biografisk leksikon, besøkt 10. januar 2023.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ragnhild_Hærem&oldid=2027293»