Ragnhilda Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Ragnhilda Eriksen averterte at hun tok imot etterbestillinger på Polaczeks plater. I 1908 overlot hun forretningen til broren Johan Oscar Løberg, som fortsatte samme sted til 1917, da huset med atelieret og platearkivet brente, deretter med annen adresse til 1935. Ragnhilda Eriksens fotoutstyr er overlatt [[Hedmarksmuseet]] i 1971 av niesen Berta Marie Pabsdorff. Ragnhild Jensen, Hovet (Geilo), har 3 album med flere hundre bilder etter henne. Hun var ivrig kvinnesakskvinne, bystyremedlem m.m. | Ragnhilda Eriksen averterte at hun tok imot etterbestillinger på Polaczeks plater. I 1908 overlot hun forretningen til broren Johan Oscar Løberg, som fortsatte samme sted til 1917, da huset med atelieret og platearkivet brente, deretter med annen adresse til 1935. Ragnhilda Eriksens fotoutstyr er overlatt [[Hedmarksmuseet]] i 1971 av niesen Berta Marie Pabsdorff. Ragnhild Jensen, Hovet (Geilo), har 3 album med flere hundre bilder etter henne. Hun var ivrig kvinnesakskvinne, bystyremedlem m.m. | ||
I [[folketellinga 1900]] er hun ført som fotograf med egen forretning. Adressen kommer ikke klart fram, men det er oppgitt at det var hun som eide gården som hadde nr. 137a og 137b. | |||
Ved [[folketellinga 1910]] var hun bosatt i [[Store Strandgate (Hamar)|Store Strandgate]] 35, og er oppgitt å være rentenist som levde av egne midler. Ved den kommunale folketellinga for Hamar kjøpstad 1920 bodde hun sammen med broren i [[Torggata (Hamar)|Torggata]] 59. Hun er oppgitt å være gårdeier, mens han var fotograf. Ifølge tellinga skal hun ha bodd der siden 1918, mens broren hadde bodd der lenger. | Ved [[folketellinga 1910]] var hun bosatt i [[Store Strandgate (Hamar)|Store Strandgate]] 35, og er oppgitt å være rentenist som levde av egne midler. Ved den kommunale folketellinga for Hamar kjøpstad 1920 bodde hun sammen med broren i [[Torggata (Hamar)|Torggata]] 59. Hun er oppgitt å være gårdeier, mens han var fotograf. Ifølge tellinga skal hun ha bodd der siden 1918, mens broren hadde bodd der lenger. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
*{{Preusfotograf|595|Ragnhilda Eriksen}} | *{{Preusfotograf|595|Ragnhilda Eriksen}} | ||
*{{Bonge 1980}} | *{{Bonge 1980}} | ||
* {{folketelling|pf01037046004842|Ragnhilda Eriksen|1900|Hamar kjøpstad}} | |||
* {{folketelling|pf01036393002519|Ragnhilda Eriksen|1910|Hamar kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01036393002519|Ragnhilda Eriksen|1910|Hamar kjøpstad}} | ||
* {{folketelling|pf01063299007150|Ragnhilda Eriksen|1920|Hamar kjøpstad (kommunal telling}} | * {{folketelling|pf01063299007150|Ragnhilda Eriksen|1920|Hamar kjøpstad (kommunal telling}} | ||
Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 07:32
Ragnhilda Eriksen (født 4. april 1862 i Vang på Hedmarken, død 16. juli 1955) var fotograf på Hamar, hvor hun jobba sammen med broren Johan Oscar Løberg.
Hun var datter av skreddermester Johan Eeriksen. Selv ble hun ikke gift. Utdannet hos en av Christianias første fotografer og i utlandet. Hun overtok det fotograffirmaet som var startet av Halfdan Lunde i 1858 (1860?), og fortsatt ett år av Georg Hjort (1872-73), deretter overtatt av Adam Felix Polaczek i 1873 og drevet av ham frem til 1887, da han forlot Hamar. Ingeborg Larsen og A. Olsen overtok så atelieret et par år, men da Johan Eriksen i 1889 kjøpte huset måtte de flytte og overlate atelieret til Ragnhilda Eriksen. Hun kalte seg A. Polaczeks Eftfl., det samme hadde I. Larsen og A. Olsen gjort, men det er tvilsomt om de brukte denne betegnelsen etter at de flyttet.
Ragnhilda Eriksen averterte at hun tok imot etterbestillinger på Polaczeks plater. I 1908 overlot hun forretningen til broren Johan Oscar Løberg, som fortsatte samme sted til 1917, da huset med atelieret og platearkivet brente, deretter med annen adresse til 1935. Ragnhilda Eriksens fotoutstyr er overlatt Hedmarksmuseet i 1971 av niesen Berta Marie Pabsdorff. Ragnhild Jensen, Hovet (Geilo), har 3 album med flere hundre bilder etter henne. Hun var ivrig kvinnesakskvinne, bystyremedlem m.m.
I folketellinga 1900 er hun ført som fotograf med egen forretning. Adressen kommer ikke klart fram, men det er oppgitt at det var hun som eide gården som hadde nr. 137a og 137b. Ved folketellinga 1910 var hun bosatt i Store Strandgate 35, og er oppgitt å være rentenist som levde av egne midler. Ved den kommunale folketellinga for Hamar kjøpstad 1920 bodde hun sammen med broren i Torggata 59. Hun er oppgitt å være gårdeier, mens han var fotograf. Ifølge tellinga skal hun ha bodd der siden 1918, mens broren hadde bodd der lenger.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Ragnhilda Eriksen på Digitalt museum.
- Ragnhilda Eriksen på KulturNav
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ragnhilda Eriksen i folketelling 1900 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- Ragnhilda Eriksen i folketelling 1910 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- Ragnhilda Eriksen i folketelling 1920 for Hamar kjøpstad (kommunal telling fra Digitalarkivet
|
Ragnhilda Eriksen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |