Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn kart)
Ingen redigeringsforklaring
(31 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Ramstad
| navn = Ramstad
| førstnevnt = 1722
| førstnevnt = 1752
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
Linje 10: Linje 10:
|utskilt=1919|bilde=Ramstad (Kongsvinger gnr. 38 20) 2020.jpg|bildetekst=Småbruket Ramstad i Kongsvinger kommune. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}
|utskilt=1919|bilde=Ramstad (Kongsvinger gnr. 38 20) 2020.jpg|bildetekst=Småbruket Ramstad i Kongsvinger kommune. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}


{{thumb|Ramstad under Skyrud Kongsvinger kart 1781.jpg|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Ramstad. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}
{{thumb|Ramstad under Skyrud Kongsvinger kart 1781.jpg|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Ramstad. Alternativt kart, se [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)|Tangen]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}


Småbruket '''[[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)|Ramstad]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og var den eldste og lenge den eneste plassen under Skyrud nedre i tidligere [[Vinger kommune]].
Småbruket '''[[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)|Ramstad]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og var den eldste av plassene under Skyrud nedre i tidligere [[Vinger kommune]].


Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men tror at de første som var her het Jon og Berte. I skriftlige kilder kan man lese at ”''Jon Ramstads kone Berte”'' døde i 1722, 63 år gammel. De må i det minste ha hatt en sønn, for Ole Jonsen Ramstad ble i 1769 gift med Anne Knutsdatter fra Duelien.
Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men plassnavnet var i bruk da Boel, datter av gruvearbeider Arne Pedersen og Anna Larsdatter ble gravlagt i 1766. Arne og Anna var begge fra Brandval, han fra Unum og hun fra Roverud. De hadde barna Anne født på Kabberudeie i 1755, Johan i 1757 på Spetalsgruva og tvillingene Boel og Tord i 1761 muligens på Ramstad.  


Opprinnelig var det de deler av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''” [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og national soldat”.'' Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).  
I perioder var det to boplasser på Ramstad, og sammen med forrige familie var også Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her en tid. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.


Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aanerud og fikk åtte barn i årene fram til 1839. På Ramstad hadde de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De hadde sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.
Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).  


Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad, og alle forble ugifte med unntak av Kari som var den yngste av dem.
Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aannerud og fikk barna: Gunder i 1821, Peder i 1823, Anne i 1825, Marte (1828 – 1836), Bertea (1831 – 1850) og Karen i 1839. Alle åtte var født på Ramstad.


I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for arbeidere ved Solør og Odalens Jernværk. I 1875 er to familier bosatt her, og begge forsørgerne, Ole Andersen født 1825 og Gustav Eriksen født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad, er ansatt ved jernverket. Gustav og kona Dorthea Pedersdatter var på på [[Køia under Lier|Køia]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] før de kom hit.
Her har de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De har sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.


I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1844 og kona Kritine Eriksdotter her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''''.'''
Ingen av Gunder og Kerstis barn overtok på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i 1869 og 1872 til USA.


I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) på Ramstad. Han kom fra Aamot i Brandval og var gift med Randine Martinsdatter født 1849. Sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.  
I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er begge ansatt ved jernverket.  


Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ''”Kjørkarl”''. Datteren Tora som nå er gift med ''”Løsarb. ved Spetals Grube”'', Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.
Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery.


I 1919 ble eiendommen skyldsatt fra gnr. 38/2, og Karoline Aanerud solgte Ramstad til brukeren Amund Jacobsen (1869 – 1945) som da hadde vært her i kortere tid. Amund kom fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og var gift med Karen Hansdatter Nordli (1871 – 1918) fra [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]]. De fikk fem barn i årene 1893 til 1921.
Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 i Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.


Sønnen Jacob Amundsen Ramstad (1897 – 1973) som var den eldste av guttene, kjøpte eiendommen i 1926. Han hadde i 1918 giftet seg med Selma Augustdatter (1897 – 1983) fra Aaneruddammen og fikk barna Arvid (1917 – 1938), Jenny (1919 – 1920), Dagny i 1921, Jenny i 1923, Sigrid i 1926, Reidar (1929 – 1990), Ella (1930 – 1939), Kjell (1932 – 2016) og Sverre (1934 – 2017). De brukte Ramstad som familienavn.
I mange år ble Ramstad også brukt av Ånnerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Eriksson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''


Matrikkelutkastet av 1950:
I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.
 
Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ”Kjørkarl”. Datteren Tora som nå er gift med ”Løsarb. ved Spetals Grube”, Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.
 
I 1919 ble eiendommen skyldsatt fra gnr. 38/2, og Karoline Aanerud solgte Ramstad til brukeren Amund Jacobsen (1869 – 1945) som da hadde vært her i kortere tid. Amund var fra Hellerud under Glomsås i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og var gift med Karen Hansdatter Nordli (1871 – 1918) Nordli under Ånnerud i Sør-Odal. Ved folketellingen i 1920 er Amund enkemann og sammen med ham på Ramstad bor barna: Helga født i 1901 og som "Arbeider hjemme hos far som husmor", Arne født i 1903, Kristine i 1905, Harald i 1910 og Dagny i 1914. Eldstedatteren Emma født 1893 døde i 1920, mens  Emma født i 1893, Marie født i 1896 og Jacob i 1897 hadde flyttet ut før tellingen.
 
Sønnen Jacob Amundsen Ramstad kjøpte eiendommen i 1926. Han hadde i 1918 giftet seg med Selma Augustdatter født 1897 fra Dammen under Ånnerud i Sør-Odal og fikk barna Arvid (1917 – 1938), Jenny (1919 – 1920), Dagny i 1921, Jenny i 1923, Sigrid i 1926, Reidar (1929 – 1990), Ella (1930 – 1939), Kjell (1932 – 2016) og Sverre (1934 – 2017). De brukte Ramstad som familienavn. Jacob Ramstad døde i 1973 og Selma i 1983.
 
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|20
|20
|Skyrud
|Skyrud
|0 mark 10  øre  
|0 mark 10  øre
|Jakob Ramstad
|Jakob Ramstad
|}
|}


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 205. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=208}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 205. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=208}}
*Arbeidsdokumentet ''"Ramstad under Skyrud nedre"'' utarbeidet av Finn Sollien, Kongsvinger
*{{Folketelling|pf01058240001503|Søren Embrethesen, Skyrud|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240001503|Søren Embrethesen, Skyrud|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039005055|Gunder Gundersen, Ramstad|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039005055|Gunder Gundersen, Ramstad|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067004000|Ole Andersen, Ramstad, Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067004003|Gustaf Eriksen, Ramstad, Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067004003|Gustaf Eriksen, Ramstad, Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733000245|Anders Gustav Erikson, Ramstad af Skyrud|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733000245|Anders Gustav Erikson, Ramstad af Skyrud|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058000213|Ludvig Torstensen, Skyrud (Ramstad)|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058000213|Ludvig Torstensen, Skyrud (Ramstad)|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405002439|Ludvig Torsthensen, Skyrud (Ramstad) (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405002439|Ludvig Thorstensen, Skyrud (Ramstad) (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714001247|Amund J. Ramstad, Ramstad|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360017 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 14.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?project=norgeskart&project=seeiendom&layers=1002&zoom=15&lon=328171.69&lat=6675864.39&markerLat=6675864.39468056&markerLon=328171.68832725286&p=searchOptionsPanel&sok=Ramstad Norgeskart]
 
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{artikkelkoord|60.1835361|N|11.9012694|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{artikkelkoord|60.18354|N|11.90127|Ø}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 13:03

Ramstad
Ramstad (Kongsvinger gnr. 38 20) 2020.jpg
Småbruket Ramstad i Kongsvinger kommune.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Først nevnt: 1752
Utskilt: 1919
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 38
Bnr: 20
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Ramstad. Alternativt kart, se Tangen. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Småbruket Ramstad var opprinnelig en husmannsplass og var den eldste av plassene under Skyrud nedre i tidligere Vinger kommune.

Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men plassnavnet var i bruk da Boel, datter av gruvearbeider Arne Pedersen og Anna Larsdatter ble gravlagt i 1766. Arne og Anna var begge fra Brandval, han fra Unum og hun fra Roverud. De hadde barna Anne født på Kabberudeie i 1755, Johan i 1757 på Spetalsgruva og tvillingene Boel og Tord i 1761 muligens på Ramstad.

I perioder var det to boplasser på Ramstad, og sammen med forrige familie var også Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her en tid. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på Svartholmen. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.

Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ” Husmand med Jord og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).

Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aannerud og fikk barna: Gunder i 1821, Peder i 1823, Anne i 1825, Marte (1828 – 1836), Bertea (1831 – 1850) og Karen i 1839. Alle åtte var født på Ramstad.

Her har de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De har sådd 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.

Ingen av Gunder og Kerstis barn overtok på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i 1869 og 1872 til USA.

I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er begge ansatt ved jernverket.

Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery.

Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 i Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i Brandval. Tidligere hadde de vært på Køia under Lier. De hadde tre barn: Nils født i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.

I mange år ble Ramstad også brukt av Ånnerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Eriksson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ”Fuldmægtig (skogvogter)”.

I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra Åmot under Bjørnstad i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.

Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ”Kjørkarl”. Datteren Tora som nå er gift med ”Løsarb. ved Spetals Grube”, Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.

I 1919 ble eiendommen skyldsatt fra gnr. 38/2, og Karoline Aanerud solgte Ramstad til brukeren Amund Jacobsen (1869 – 1945) som da hadde vært her i kortere tid. Amund var fra Hellerud under Glomsås i Sør-Odal og var gift med Karen Hansdatter Nordli (1871 – 1918) Nordli under Ånnerud i Sør-Odal. Ved folketellingen i 1920 er Amund enkemann og sammen med ham på Ramstad bor barna: Helga født i 1901 og som "Arbeider hjemme hos far som husmor", Arne født i 1903, Kristine i 1905, Harald i 1910 og Dagny i 1914. Eldstedatteren Emma født 1893 døde i 1920, mens Emma født i 1893, Marie født i 1896 og Jacob i 1897 hadde flyttet ut før tellingen.

Sønnen Jacob Amundsen Ramstad kjøpte eiendommen i 1926. Han hadde i 1918 giftet seg med Selma Augustdatter født 1897 fra Dammen under Ånnerud i Sør-Odal og fikk barna Arvid (1917 – 1938), Jenny (1919 – 1920), Dagny i 1921, Jenny i 1923, Sigrid i 1926, Reidar (1929 – 1990), Ella (1930 – 1939), Kjell (1932 – 2016) og Sverre (1934 – 2017). De brukte Ramstad som familienavn. Jacob Ramstad døde i 1973 og Selma i 1983.

Matrikkelutkastet av 1950:

20 Skyrud 0 mark 10 øre Jakob Ramstad

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.18354° N 11.90127° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ramstad_(Kongsvinger_gnr._38/20)&oldid=1948141»