Randi Blehr: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
(noe mer) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Randi Blehr nekrolog Aftenposten.jpg|Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: utsnitt fra nekrolog over Randi Blehr.}} | {{thumb høyre|Randi Blehr nekrolog Aftenposten.jpg|Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: utsnitt fra nekrolog over Randi Blehr.}} | ||
'''[[Randi Blehr|Randi Marie Blehr]]''' (født ''Nilsen'' 12. februar 1851 i [[Bergen]], død 13. juni 1928 i [[Oslo]]) var kvinnesaksforkjemper, aktiv i den | '''[[Randi Blehr|Randi Marie Blehr]]''' (født ''Nilsen'' 12. februar 1851 i [[Bergen]], død 13. juni 1928 i [[Oslo]]) var kvinnesaksforkjemper, aktiv i den organiserte kvinnesaksbevegelsen fra oppstarten i 1880-årene. Hun var også aktiv innen fredsbevegelsen, og hun arbeidet for gjenskaping av gammel norsk husflid. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Randine Nilsen, som hun opprinnelig het, var eldst i en stor søskenflokk. Hun tok ingen formell utdanning, men hadde interesser innen aktiviteter som tegning, teater og sang. Hun gikk en tid i sanglære hos Nina Grieg, men fulgte ikke opp denne interessen. | |||
Som 18-åring ble Randi Nilsen med i Vestmannalaget i Bergen, Norges eldste mållag, hvor hun ble del av en kulturell og politisk radikal krets som arbeidet for gjenreising av et norsk teater. Dette arbeidet førte i 1876 til etableringen av [[Den Nationale Scene]]. | Som 18-åring ble Randi Nilsen med i [[Vestmannalaget]] i Bergen, Norges eldste mållag, hvor hun ble del av en kulturell og politisk radikal krets som arbeidet for gjenreising av et norsk teater. Dette arbeidet førte i 1876 til etableringen av [[Den Nationale Scene]]. | ||
Etter å ha giftet seg med Otto Blehr ble Randi Blehr engasjert i arbeidet som fant sted i Kristiania med sikte på å etablere en organisert kvinnesaksbevegelse. Hun ble med i diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen i 1883, og denne klubben ble en av kjernegruppene da [[Norsk Kvindesagsforening]] (NKF) ble stiftet i 1884. Randi Blehr var senere formann i NKF i to perioder (1895-1899 og 1903-1922). I 1885 var hun dessuten en av stifterne av [[Kvinnestemmerettsforeningen]] og i 1896 var hun med på stiftelsen av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], blant annet som følge av det spente forholdet til Sverige. Foreningen ble etablert som forsvarsforening til støtte for Hærens Sanitet. | Etter å ha giftet seg med Otto Blehr ble Randi Blehr engasjert i arbeidet som fant sted i Kristiania med sikte på å etablere en organisert kvinnesaksbevegelse. Hun ble med i diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen i 1883, og denne klubben ble en av kjernegruppene da [[Norsk Kvindesagsforening]] (NKF) ble stiftet i 1884. Randi Blehr var senere formann i NKF i to perioder (1895-1899 og 1903-1922). I 1885 var hun dessuten en av stifterne av [[Kvinnestemmerettsforeningen]] og i 1896 var hun med på stiftelsen av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], blant annet som følge av det spente forholdet til Sverige. Foreningen ble etablert som forsvarsforening til støtte for Hærens Sanitet. | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
*Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: nekrolog over Randi Blehr (usignert). | *Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: nekrolog over Randi Blehr (usignert). | ||
*[https://nbl.snl.no/Randi_Blehr Aslaug Moksnes om Randi Blehr i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Randi_Blehr Aslaug Moksnes om Randi Blehr i Norsk biografisk leksikon] | ||
*{{folketelling|pf01038249000465|Randine Nilsen|1865|Bergen kjøpstad}} | |||
*{{folketelling|pf01052295000476|Randine Marie Nilsen|1875|Bergen kjøpstad}} | |||
*{{folketelling|pf01036392044854|Randi Marie Blehr|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392044854|Randi Marie Blehr|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{digitalarkivet|pv00000000162644|Randine Maria Nielsen|Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1861-1883}}. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Linje 47: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1928]] | [[Kategori:Dødsfall i 1928]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | ||
[[Kategori:Norske Kvinners Sanitetsforening]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} |
Sideversjonen fra 22. jan. 2016 kl. 17:20
Mal:Thumb høyre Randi Marie Blehr (født Nilsen 12. februar 1851 i Bergen, død 13. juni 1928 i Oslo) var kvinnesaksforkjemper, aktiv i den organiserte kvinnesaksbevegelsen fra oppstarten i 1880-årene. Hun var også aktiv innen fredsbevegelsen, og hun arbeidet for gjenskaping av gammel norsk husflid.
Familie
Randi Blehr var datter av skipsmegler Andreas Rasmussen Nilsen (1822-1898) og Margrethe Andrea Tornøe (1827-1909), og ble gift i 1876 med sorenskriver, senere statsminister Otto Blehr (1847-1927). Hun var mor til folkerettsjurist, godseier og senere NS-politiker Eivind Stenersen Blehr (1881-1957), og søster til maleren Hildur Prahl (1855-1940).
Liv og virke
Randine Nilsen, som hun opprinnelig het, var eldst i en stor søskenflokk. Hun tok ingen formell utdanning, men hadde interesser innen aktiviteter som tegning, teater og sang. Hun gikk en tid i sanglære hos Nina Grieg, men fulgte ikke opp denne interessen.
Som 18-åring ble Randi Nilsen med i Vestmannalaget i Bergen, Norges eldste mållag, hvor hun ble del av en kulturell og politisk radikal krets som arbeidet for gjenreising av et norsk teater. Dette arbeidet førte i 1876 til etableringen av Den Nationale Scene.
Etter å ha giftet seg med Otto Blehr ble Randi Blehr engasjert i arbeidet som fant sted i Kristiania med sikte på å etablere en organisert kvinnesaksbevegelse. Hun ble med i diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen i 1883, og denne klubben ble en av kjernegruppene da Norsk Kvindesagsforening (NKF) ble stiftet i 1884. Randi Blehr var senere formann i NKF i to perioder (1895-1899 og 1903-1922). I 1885 var hun dessuten en av stifterne av Kvinnestemmerettsforeningen og i 1896 var hun med på stiftelsen av Norske Kvinners Sanitetsforening, blant annet som følge av det spente forholdet til Sverige. Foreningen ble etablert som forsvarsforening til støtte for Hærens Sanitet.
I 1905 tok Randi Blehr initiativ til en landsomfattende foreningsadresse til støtte for unionsoppløsningen, og representerte selv NKF i delegasjonen til Stortingets president folkeavstemningsdagen 13. august.
Randi Blehr hadde også ledende verv innen fredsbevegelsen. I 1903 ble hun valgt til leder av Norske Kvinners Fredsforbund, og i 1906 arrangerte hun en fest til ære for nobelprisvinneren Bertha von Suttner.
Blehr gjorde også en innsats for å gjenskape gammel norsk tekstilkunst. Allerede før hun kom til hovedstaden, etter opphold i Nordfjord, Sogn og Tromsø, opprettet hun den første norske billedvevskole, i Sogn i 1880. I 1897 bidro hun til etableringen av Norsk Billedvæveri med billedveveren Frida Hansen som daglig leder.
Randi Blehr fikk Kongens fortjenstmedalje i gull på sin 70-årsdag i 1921.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 13. juni 1928 (usignert), ble Randi Blehr beskrevet slik (utdrag):
I ord og gjerning, i tale og skrift, har fru Blehr virket for mangfoldige sociale og humanitære formål. Hun deltok i arbeidet for kvinners stemmerett, var med å stifte Sanitetsforeningen, var ivrig for fredssaken og god forståelse folkene imellem. Og alltid var hun besjelet av den varmeste fedrelandskjærlighet og forstod å meddele andre noget av sin egen glade arbeidsiver. | ||
Randi Blehr og ektemannen Otto er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: nekrolog over Randi Blehr (usignert).
- Aslaug Moksnes om Randi Blehr i Norsk biografisk leksikon
- Randine Nilsen i folketelling 1865 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Randine Marie Nilsen i folketelling 1875 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Randi Marie Blehr i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Randine Maria Nielsen i Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1861-1883 fra Digitalarkivet.