Ravensbrück

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Ravensbrück var en konsentrasjonsleir for kvinner. Den ble åpna i mai 1939 ved landsbyen Ravensbrück nær Fürstenburg/Havel, omkring ni mil nord for Berlin. Fram til våren 1945 var flere enn 130 000 kvinner fanger i leiren. Bare 40 000 av dem overlevde krigen. I tillegg ble det i 1941 åpna en avdeling for menn ved siden av hovedleiren, og omkring 20 000 menn ble sendt dit.102 eller 103 norske kvinner ble sendt til leiren.

Historie

Bygging av leiren begynte i november 1938 etter ordre fra Heinrich Himmler. Arbeidskraft ble henta fra Sachsenhausen og kvinneleiren Lichtenburg. Da den ble åpna i mai 1939 ble femti kvinner satt inn, og etter kort tid ble omkring 1000 kvinner overført fra Lichtenburg, som så ble lagt ned som kvinneleir. Antallet økte til omkring 10 000 mot slutten av 1942, og nådde høyeste antall, flere enn 45 000, i januar 1945. Den største gruppa var polakker, men omkring 40 nasjoner var representert i leiren.

Fangene var dels politiske fanger, og dels tilhørte de minoriteter som tyskerne anså som uønska. Særlig jøder og romfolk var sterkt representert. Ravensbrück var primært en arbeidsleir, også etter at «sluttløsningen» - det industrielle massedrapet på jøder og andre grupper - ble satt i gang i 1942. Det ble bygd fabrikker ved leiren, med konsernet Siemens & Halske som en av de største aktørene. Fangene som ble satt i arbeid på fabrikker ble ofte plassert i en av de omkring 70 underleirene, slik at de oppholdt seg nær arbeidsplassen.

Leiren var overfylt og med dårlige sanitærforhold. Kosten var dårlig og knapp, og kvinnene måtte arbeide hardt. Dermed spredde sykdom seg lett blant fanger som allerede var svekka av underernæring og overanstrengelse. I tillegg kom de som døde av mishandling og under medisinske eksperimenter. Legene i Ravensbrück drev også med tvangssterilisering av jøder og rom, som forsøk for å kunne sette i gang massesterilisering i Auschwitz. Mellom 1500 og 3000 fanger ble drept med gass, også det i forsøk som leda fram mot massemordet i dødsleirene. Det kan dokumenteres at mellom 40 000 og 50 000 av de registrerte fangene døde av forskjellige årsaker, men i og med at man bare kan gjøre rede for omkring 40 000 av de totalt opp mot 130 000 kvinnene er det rimelig å anta at rundt 90 000 omkom i Ravensbrück. Når det gjelder mennene er det enda mer usikkert hvor mange det var som overlevde og omkom, men man mener at minst halvparten omkom.

Det var også en noen småbarn som ble sendt til leiren, i følge med sine mødre. De fleste av dem døde av underernæring. I tillegg var en del kvinner gravide ved ankomst. Spedbarnsdødeligheten var ekstremt høy, så de fleste døde raskt. For jødiske kvinners vedkommende ble deres barn drept kort etter fødselen. I nærheten av Ravensbrück fant man også ungdomsleiren Uckermark; omkring 1000 unge jenter ble sendt dit.

Kort tid før krigens slutt ble omkring 7000 fanger brakt til Sveits og Sverige av Røde Kors. Det var fortsatt igjen nær 40 000 kvinner i leiren, og den 27. april starta evakueringa. Fangene ble sendt på dødsmarsjer vestover. Da Den røde armé inntok leiren den 30. april fant de omkring 3500 kvinner og barn som var for syke til å være med på evakueringa. De fant også noen få hundre menn. Mange av de som hadde overlevd så langt døde i de neste ukene, av sykdommer de hadde pådratt seg og av virkningene av langvarig underernæring og mishandling. De som var igjen i leiren ble henta av De hvite bussene.

Leiren ble etter frigjøringa brukt som kaserne for sovjetiske soldater, og en del av leiren ble brukt av sovjetiske og senere russiske tropper helt til 1994.

Leiren i dag

Den 12. september 1959 ble leiren innvia som nasjonalt minnested. Det ble anlagt et stort rosebed over massegravene, men det viste seg at jordsmonnet var for dårlig, så dette ble erstatta med grus.

I Zellenbau - cellebygget, kalt bunkeren av fangene - fikk 17 forskjellige nasjoner innrede rom til minne om sine borgere, og senere har det blitt oppretta flere spesialutstillinger i bygget. I 1991 kom en utstilling om fangene etter det mislykka attentatet på Adolf Hitler den 20. juni 1944, i 1992 en om de jødiske fangene og i 1994 et om romfangene.

Russerne brukte som nevnt en del av leiren videre. Kommandantbygningen ble brukt av dem fram til 1977, og ble så frigitt. Der ble det i 1984 åpna permanente utstillinger. Ravensbrück lå Øst-Tyskland, og russerne beholdt en tilstedeværelse der også etter Tysklands gjenforening i 1990. Den såkalte GUS-troppen ble der til 1994. Etter at de forlot stedet kunne man åpne også området ved leirinngangen, og den høytidelige åpninga ble lagt til femtiårsdagen for frigjøringa av leiren 30. april 1995.

Litteratur og kilder

• Ravensbrück på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Ravensbrück i Store norske leksikon.