Romsdal sogelag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Råtekst fra 2019-undersøkelsen.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>'''[[Romsdal sogelag]]''' er et [[historielag]] for [[Romsdal]] (tidligere: Romsdal fogderi), det vil si kommunene [[Aukra kommune|Aukra]], [[ | <onlyinclude>'''[[Romsdal sogelag]]''' er et [[historielag]] for [[Romsdal]] (tidligere: Romsdal fogderi), det vil si kommunene [[Aukra kommune|Aukra]], [[Molde kommune|Molde]], [[Rauma kommune|Rauma]], [[Vestnes kommune|Vestnes]] samt [[Fræna kommune|Fræna]] i [[Hustadvika kommune]] og [[Sandøy kommune|Sandøy]] i [[Ålesund kommune]].</onlyinclude> Logo: Per Otto Wætthen 1976. | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
Romsdal sogelag ble stiftet [[25. august]] [[1921]] etter intiativ fra [[Romsdal Ungdomssamlag]] . I det første styret var det medlemmer fra hele sogelagets region. Leder eller formann som det | Romsdal sogelag ble stiftet [[25. august]] [[1921]] etter intiativ fra [[Romsdal Ungdomssamlag]] . I det første styret var det medlemmer fra hele sogelagets region. Leder eller formann, som det het den gang, var Bjarte Rekdal. De andre i styret var J. Nørbech (referent), A. O.Sand og Agnar Skeidsvoll (styremedlemmer). Varamenn var Knut Foss og Hermann Baartveit. Bjarte Rekdal døde i 1922, året etter, og Jørgen Olafsen-Holm tok over som leder. | ||
'''Formenn / ledere''' | '''Formenn / ledere''' | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
* [[Bjørn Austigard]] – 1984- | * [[Bjørn Austigard]] – 1984- | ||
Laget lå så godt som nede i åra 1933 til 1946 på grunn av dårlig økonomi og manglende interesse frå medlemmene. Etterpå tok aktiviteten seg opp igjen, og på [[1970-tallet]] hadde Romsdal sogelag rundt 220 medlemmer. Fra da av økte både medlemsantallet og sogelagets aktivitet. [[1. januar]] [[2008]] var medlemstallet 1 056 <ref name="RS-nett"/>, mens det i 2019 hadde sunket til 910. | |||
[[Margit og Morten Parelius minnefond]] ble etablert i 1996 etter en testamentarisk gave fra søskenparet [[Helene Parelius|Helene]] og Nils Parelius. Romsdal sogelag har to representanter i styret. Minnefondet gir støtte til lokalhistorisk arbeid i Romsdal. Det er utdelt over 1,4 millioner kroner fra fondet siden etableringen <ref>Tall fra 2009. ''Årsmelding 2008.'' Romsdal sogelag. </ref>. | [[Margit og Morten Parelius minnefond]] ble etablert i 1996 etter en testamentarisk gave fra søskenparet [[Helene Parelius|Helene]] og Nils Parelius. Romsdal sogelag har to representanter i styret. Minnefondet gir støtte til lokalhistorisk arbeid i Romsdal. Det er utdelt over 1,4 millioner kroner fra fondet siden etableringen <ref>Tall fra 2009. ''Årsmelding 2008.'' Romsdal sogelag. </ref>. | ||
Pareliusseminaret er et årlig endags arrangement, med noen forelesninger over et tema med tilknytning til | Pareliusseminaret er et årlig endags arrangement, med noen forelesninger over et tema med tilknytning til Romsdals lokalhistorie, men kanskje særlig hvordan finne og bruke ulike arkiv og kilder. Seminaret ble ble første gang holdt i 1996. | ||
== Publikasjoner == | == Publikasjoner == | ||
Romsdal sogelag har årlig utgitt et årskrift. Årskrift for | Romsdal sogelag har årlig utgitt et årskrift. Årskrift for 2019 var nummer 83 i rekken. Til sammen utgjør disse årskriftene godt over 10 000 sider <ref name="RS-nett">[http://www.romsdal-sogelag.no/om-oss/historikk www.romsdal-sogelag.no - Historikk] (besøksdato 22. mars 2009)</ref>. Det er laget en CD-plate med alle årsskrift 1921-2006, sammen med en registerbok og 7 000 oppslagsord. Sogelaget har publisert 40 temabøker, særlig stor har produksjonen vært siden midten av 1980-tallet. | ||
== Digitalisert materiale == | == Digitalisert materiale == | ||
Romsdal sogelag har digitalisert et stort historisk materiale, både tidlegere publisert materiale og upublisert kildemateriale. De digitaliserte materialet er i hovedsak tekster, blant annet ''Romsdals Amt fem-årsberetninger'' fra 1830 til 1910 og ''Romsdals Amt Adressebok'' fra 1900-1910. Men noe er lydfiler eller lydbøker, som Eirik Moens bok ''Det datt ned ein binders'' og «sangboka» ''Syng som folk''. | Romsdal sogelag har digitalisert et stort historisk materiale, både tidlegere publisert materiale og upublisert kildemateriale. De digitaliserte materialet er i hovedsak tekster, blant annet ''Romsdals Amt fem-årsberetninger'' fra 1830 til 1910 og ''Romsdals Amt Adressebok'' fra 1900-1910. Men noe er lydfiler eller lydbøker, som Eirik Moens bok ''Det datt ned ein binders'' og «sangboka» ''Syng som folk''. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019). | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 11:16
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Romsdal sogelag er et historielag for Romsdal (tidligere: Romsdal fogderi), det vil si kommunene Aukra, Molde, Rauma, Vestnes samt Fræna i Hustadvika kommune og Sandøy i Ålesund kommune. Logo: Per Otto Wætthen 1976.
Historikk
Romsdal sogelag ble stiftet 25. august 1921 etter intiativ fra Romsdal Ungdomssamlag . I det første styret var det medlemmer fra hele sogelagets region. Leder eller formann, som det het den gang, var Bjarte Rekdal. De andre i styret var J. Nørbech (referent), A. O.Sand og Agnar Skeidsvoll (styremedlemmer). Varamenn var Knut Foss og Hermann Baartveit. Bjarte Rekdal døde i 1922, året etter, og Jørgen Olafsen-Holm tok over som leder.
Formenn / ledere
- Bjarte Rekdal – 1921-1922
- Jørgen Olafsen-Holm – 1922-1957
- Nils Parelius – 1958-1984
- Bjørn Austigard – 1984-
Laget lå så godt som nede i åra 1933 til 1946 på grunn av dårlig økonomi og manglende interesse frå medlemmene. Etterpå tok aktiviteten seg opp igjen, og på 1970-tallet hadde Romsdal sogelag rundt 220 medlemmer. Fra da av økte både medlemsantallet og sogelagets aktivitet. 1. januar 2008 var medlemstallet 1 056 [1], mens det i 2019 hadde sunket til 910.
Margit og Morten Parelius minnefond ble etablert i 1996 etter en testamentarisk gave fra søskenparet Helene og Nils Parelius. Romsdal sogelag har to representanter i styret. Minnefondet gir støtte til lokalhistorisk arbeid i Romsdal. Det er utdelt over 1,4 millioner kroner fra fondet siden etableringen [2].
Pareliusseminaret er et årlig endags arrangement, med noen forelesninger over et tema med tilknytning til Romsdals lokalhistorie, men kanskje særlig hvordan finne og bruke ulike arkiv og kilder. Seminaret ble ble første gang holdt i 1996.
Publikasjoner
Romsdal sogelag har årlig utgitt et årskrift. Årskrift for 2019 var nummer 83 i rekken. Til sammen utgjør disse årskriftene godt over 10 000 sider [1]. Det er laget en CD-plate med alle årsskrift 1921-2006, sammen med en registerbok og 7 000 oppslagsord. Sogelaget har publisert 40 temabøker, særlig stor har produksjonen vært siden midten av 1980-tallet.
Digitalisert materiale
Romsdal sogelag har digitalisert et stort historisk materiale, både tidlegere publisert materiale og upublisert kildemateriale. De digitaliserte materialet er i hovedsak tekster, blant annet Romsdals Amt fem-årsberetninger fra 1830 til 1910 og Romsdals Amt Adressebok fra 1900-1910. Men noe er lydfiler eller lydbøker, som Eirik Moens bok Det datt ned ein binders og «sangboka» Syng som folk.
Kilder og litteratur
- Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 www.romsdal-sogelag.no - Historikk (besøksdato 22. mars 2009)
- ↑ Tall fra 2009. Årsmelding 2008. Romsdal sogelag.