Roverudbroen under Rustad nordre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redigert teksten)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
|fylke=[[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])|sokn=Vinger|bnr=4|bilde=Roverudbrua under Rustad nordre kart 1913.jpg|bildetekst=Beliggenheten til Roverudbroen på østsiden av [[Glomma]]. På kartet ses også plassene [[Rønningen under Rustad nordre|Rydningen]], [[Myra under Rustad nordre|Vildmyren]], [[Delerud nedre under Rustad nordre|Delerud]] og garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|n. Raustad]] i Vinger kommune. Kommunegrensa mellom Vinger og [[Brandval]] er avmerket. [[Statens kartverk]] (1913) }}
|fylke=[[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])|sokn=Vinger|bnr=4|bilde=Roverudbrua under Rustad nordre kart 1913.jpg|bildetekst=Beliggenheten til Roverudbroen på østsiden av [[Glomma]]. På kartet ses også plassene [[Rønningen under Rustad nordre|Rydningen]], [[Myra under Rustad nordre|Vildmyren]], [[Delerud nedre under Rustad nordre|Delerud]] og garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|n. Raustad]] i Vinger kommune. Kommunegrensa mellom Vinger og [[Brandval]] er avmerket. [[Statens kartverk]] (1913) }}


'''[[Roverudbroen under Rustad|Roverudbroen]]''' var en av de to eldste [[Husmannsvesen|husmannsplassene]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]Den første vi vet om her var '''Peder Olsen''' (omkring 1705 – 1769) som var gift med '''Tore Hansdatter'''.  
'''[[Roverudbroen under Rustad|Roverudbroen]]''' var en av de to eldste [[Husmannsvesen|husmannsplassene]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Den første vi vet om her var '''Peder Olsen''' (omkring 1705 – 1769) som var gift med '''Tore Hansdatter'''.  


De hadde barna Berte, Erik, Marte og Ole. Datteren Marte og svigersønnen Knut Andersen Skyberg ble boende på plassen etter Peder Olsens død uten at gårdeieren, Ole Torkildsen Rustad (1726 – 1804), hadde godkjent det. De betalte heller ikke pålagte avgifter for plassen, og Knut Andersen ble stevnet i 1769. Det ble forlik mellom partene som endte med at Knut Andersen skulle forlate plassen innen [[Leksikon:Faredager|faredag]] 1771, og slik ble det nok også.
De hadde barna Berte, Erik, Marte og Ole. Datteren Marte og svigersønnen Knut Andersen Skyberg ble boende på plassen etter Peder Olsens død uten at eieren, Ole Torkildsen Rustad (1726 – 1804), hadde godkjent det. De betalte heller ikke pålagte avgifter for plassen, og Knut Andersen ble stevnet i 1769. Det ble forlik mellom partene som endte med at Knut Andersen skulle forlate plassen innen [[Leksikon:Faredager|faredag]] 1771, og slik ble det nok også.


Etter at flere brukere hadde vært på Roverudbroen i årene 1770 – 1800, kom Haagen Amundsen og Marte Olsdatter hit i 1801 og døde her som [[Leksikon:Føderåd|føderådsfolk]] i 1843 og 1844 henholdsvis 86 og 85 år gamle. Haagen og Marte hadde to barn, Mari 1796 og Ole 1803. Mari Haagensdatter giftet seg i 1826 med Johannes Olsen [[Punnerud under Skansgården|Punnerud]], og tre av barna, Ole, Olea og Haagen, var født her i årene 1829 – 1836.
Etter at flere brukere hadde vært på Roverudbroen i årene 1770 – 1800, kom Haagen Amundsen og Marte Olsdatter hit i 1801 og døde her som [[Leksikon:Føderåd|føderådsfolk]] i 1843 og 1844 henholdsvis 86 og 85 år gamle. Haagen og Marte hadde to barn, Mari 1796 og Ole 1803. Mari Haagensdatter giftet seg i 1826 med Johannes Olsen [[Punnerud under Skansgården|Punnerud]], og tre av barna, Ole, Olea og Haagen, var født her i årene 1829 – 1836.

Sideversjonen fra 8. sep. 2020 kl. 15:37

Roverudbroen
Roverudbrua under Rustad nordre kart 1913.jpg
Beliggenheten til Roverudbroen på østsiden av Glomma. På kartet ses også plassene Rydningen, Vildmyren, Delerud og garden n. Raustad i Vinger kommune. Kommunegrensa mellom Vinger og Brandval er avmerket. Statens kartverk (1913)
Alt. navn: Roverudbrua, Brua
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 1
Bnr: 4
Type: Husmannsplass

Roverudbroen var en av de to eldste husmannsplassene under Rustad nordre i tidligere Vinger kommune. Den første vi vet om her var Peder Olsen (omkring 1705 – 1769) som var gift med Tore Hansdatter.

De hadde barna Berte, Erik, Marte og Ole. Datteren Marte og svigersønnen Knut Andersen Skyberg ble boende på plassen etter Peder Olsens død uten at eieren, Ole Torkildsen Rustad (1726 – 1804), hadde godkjent det. De betalte heller ikke pålagte avgifter for plassen, og Knut Andersen ble stevnet i 1769. Det ble forlik mellom partene som endte med at Knut Andersen skulle forlate plassen innen faredag 1771, og slik ble det nok også.

Etter at flere brukere hadde vært på Roverudbroen i årene 1770 – 1800, kom Haagen Amundsen og Marte Olsdatter hit i 1801 og døde her som føderådsfolk i 1843 og 1844 henholdsvis 86 og 85 år gamle. Haagen og Marte hadde to barn, Mari 1796 og Ole 1803. Mari Haagensdatter giftet seg i 1826 med Johannes Olsen Punnerud, og tre av barna, Ole, Olea og Haagen, var født her i årene 1829 – 1836.

Da Johannes og Mari flyttet, kom det igjen nye folk til plassen, Hans Nilsen (1812 –1882) fra Brandval og kona Marie Olsdatter (1812 – 1884) fra Vinger og deres åtte barn. Eldstesønnen Nils Hansen (1833 – 1894) hadde plassen etter faren i mange år.

I 1865 kunne de på Roverudbroen så 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn og 3 tønner havre og sette 4 tønner poteter. De kunne fø 4 kyr, 6 sauer og 2 svin.

Dette året bodde det hele 16 personer her. I tillegg til Hans, Marie og de åtte barna, bodde familien til eldstesønnen Nils her med kona Olea Hansdatter (1831 – 1887) og deres fire barn i alderen 2 til 9 år, og også deres 15 år gamle uekte datter. To av brødrene til Nils hjalp til økonomisk ved å arbeide som henholdsvis snekker og tømmerhogger.

I 1875 var det to plasser på Roverudbroen, for både Hans og Nils har hver sin. Til sammen sådde far og sønn dette året 3 skjepper bygg, ¾ tønne blandkorn, 3½ tønner havre, 5 tønner poteter og noe erter. De kunne fø 4 kyr, 1 kalv og 11 sauer. Dette innebar en vesentlig økning av både avlinger og dyrehold i løpet av de 10 siste år.

Nils ble enkemann i 1887 og giftet seg tre år senere med Olea Olsdatter født 1851 fra Brandval og fikk tre barn med henne, Oline i 1890, Petter i 1892 og Emil i 1894 – den siste samme året som Nils døde.

Plassen var ubebodd i 1910, og de siste som var her, var Nils Hansens etterkommere.

Matrikkelutkastet av 1950:

4 Roverudbroen 0 mark 29 øre Th. Baståsen

Fra Kjell Grøndahl notater:

Tømmerkjøring, tidsperiode 1900 - 1930. Foto: Opphavsperson: Narve Skarpmoen

Roverudbroen ble lagt ned rundt 1910, og de siste som bodde her var etterkommerne til Nils Hansen Brua.

17. april 1940 ble huset til Julie Dal fra Jammerdal som lå på denne eiendommen, brent ned av tyskerne under slaget på Rustad.

Jeg husker fra 1930/40 årene at det sto en låve øst for Roverudbrua, nær jernbanen og på sydsiden av delbekken mellom Brandval og Vinger. Der, lengst nord på Rustad, var det den gangen også en jernbaneovergang som om vinteren ble mye brukt ved nedkjøring med hest og geitdoning av tømmer fra Rustadskogen og delvis fra Brøderudskogen.

Jordet vest for nåværende RV 3 mot Glomma, kalt Bruajordet, ble i årene mellom 1940 og 1960 brukt som tømmeropplegg for måling og merking og videre tørk av tømmeret før det, etter at isen var gått, ble tippet ut i Glomma for fløting ned til Fetsund lenser hvor det ble sortert på grunnlag av merkingen og sendt videre til forskjellige mottakere. Stedet ble også brukt til utslåing direkte fra tømmerbiler som kom fra Finnskogen.

Dette arealet er i dag (2017) benyttet til boligtomter. Her lå også i 1940/50 årene Sverre Johnsruds bilverksted.

Martin Helgeneset fra Brandval var eier av arealene i mine guttedager. På den tiden var også arealene mellom RV 3 og jernbanen, nord for bnr. 7 skogkledd, og jeg husker vi hadde en åpen fotballøkke der i skogen. Plassen som ble kalt Roverudbroen, lå nok lengst nord på denne skogteigen. Dette var også den nordre del av Vinger kommune. På nordsiden av bekken lå Brandval kommune og Roverud gård, og senere Brødrene Eens ferdighusfabrikk og nå i 2017 en fabrikk for stålkonstruksjoner.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Roverudbroen_under_Rustad_nordre&oldid=1547491»