Søndre Haugsstuggua (Nordlia): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|Søndre Haugsstuggua]]''' var | {{Thumb|Haugsstuggun 1935.jpg|Nordre og søndre Haugsstuggua 1. september 1935. Kua holder graset nede.|Gardsarkivet på Haug}} | ||
'''[[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|Søndre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var den yngste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). I likhet med den [[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)|nordre Haugsstuggua]] lå plassen i skauen nordvest for husa på Haug. Husa er revet, og tomtene oppdyrka. | |||
Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden. | |||
Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset med hage og bigard en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun var i 1900 beskjeftiga med [[Hektesøm som hjemmearbeid|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved [[Gjøvik]], i likhet med svært mange andre småkårsfolk i Nordlia. | |||
Agnet døde i 1905, og seinere bodde det flere forskjellige familier her i korte perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | *{{Folketelling|bf01038068004909|Haugshagen|1865|Østre Toten prestegjeld}} | ||
* | *{{Folketelling|bf01037091000160|Haugsstuen søndre|1900|Østre Toten herred}} | ||
*{{Folketelling|bf01036441009340|Haugsstuen søndre|1910|Østre Toten herred}} | |||
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]] | *[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]] | ||
*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]] | |||
{{DEFAULTSORT:HAUGSSTUGGUA, SØNDRE}} | {{DEFAULTSORT:HAUGSSTUGGUA, SØNDRE}} | ||
[[Kategori:Haug (Nordlia)]] | [[Kategori:Haug (Nordlia)]] | ||
[[Kategori:Husmannsplasser | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1863]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:18
Søndre Haugsstuggua (dativ: i Haugsstuggun) var den yngste av de tre husmannsplassene under garden Haug i Nordlia (Østre Toten kommune). I likhet med den nordre Haugsstuggua lå plassen i skauen nordvest for husa på Haug. Husa er revet, og tomtene oppdyrka.
Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden Jørenset. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 alen lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.
Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. Gunerius Hansen Haugseie var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på Haugsbakken. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset med hage og bigard en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun var i 1900 beskjeftiga med hektesøm for O. Mustad & Søn ved Gjøvik, i likhet med svært mange andre småkårsfolk i Nordlia.
Agnet døde i 1905, og seinere bodde det flere forskjellige familier her i korte perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.
Kilder
- Haugshagen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Haugsstuen søndre i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Haugsstuen søndre i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)
- Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)