Søndre Rå (Stange gnr. 135/1)

Søndre Rå er en gård i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger sørvest for Stange sentrum, nær området ved Mjøsa som kalles Gjøvika. Nabogårdene er blant annet Nordre Rå, Lang-Re, Stor-Re og Ramset.[1]

Søndre Rå
Rå søndre i Sbb.JPG
Søndre Rå i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Rå søndre, Raa 1520. HC. 1578. 1593. Synsterra St. 133. Sønndst Raa 1578. Nørdre Raa, Raa, Middel Raa og Sønste Raa 1604.1/1, 1/2, 1/1, 1/2. Raae, Synsteraa 1669. Raae nordre, Mellem Raae med Raaesæter, Raae søndre med Liøsdahlsrud Engeslet og Sønste Raae 1723.
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 135
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Gårdsnavnet er gammelt og betyr trolig "grense", kanskje mellom gårder, fiskegjerder (staurer, roder), sogn eller skipreider.

Tidlige eiere og oppsittere

Søndre Rå var helgård (se gårdsklasser).

Tidlige eiere og oppsittere av gården Søndre Rå i Stange
År Eier Detaljer Oppsitter
1612-1624 Peder
1625- Anders
1629 Hartvig Huitfelt, Kronen 16/3 1629 makeskifte, hvor Hartvig Huitfelt gir til Kronen gården Råe i Stange (4 t. malt). N. riksregistr. bind IV.
1648 Hannibal Sehested, Kronen 10/8 1648 godkjennelse av Hannibal Sehesteds makeskifte, hvor han overdrar til Kronen gården Råe i Stange 1½ skpd. (N. riksregistr. bind IX).
1664 Ved folketellingen 1664 er Anders Jensen oppsitter, f. o. 1624. Anders Jensen (ca. 1624-)
1647-1653 Antoni Bertelsen, Peder Alfsen Antoni Bertelsen har hele bygselen, medeier Peder Alfsen for 11/2 skpd. 1647-53.
1654- Lagmannen i Kristiania, Kansleren Lagmannen i Kristiania har bygselen fra 1654 for 4 huder, 4 skinn. Kansleren eier 1½ skpd. tg.
1664 Anders Jensen , f. o. 1624 hadde i 1664 en sønn, Paul, 11 år i 1664. Anders Jensen (ca. 1624-)
1669 Peder Nilsen Kongsberg, Nonneklosteret Ved matrikuleringen 1669 er Anders oppsitter. Skyld 1½ skpd. tg. 4 huder. Peder Nilsen Kongsberg eier 15½ lispd. 1½ reemål med bygsel over 9 lispd. ½ reemål, som er Nonneklostrets gods. Det heter da: "Engen mesten god, dog skren på nogle steder, findes ingen udmark tjenlig til eng eller brådeland, hvorved gården kunde forbedres. Hommelhage." 21/7 1669 ble grensene fastsatt for Lørdalsrud. Anders
1675 Amtmann Otte Bjelke 1/2 1675, tgl. 26/3 1675 pantsetter Peder Kongsberg gården til amtmann Otte Bjelke for 200 rdr.
1678/1679 1678/79 betaler Anders Rå i tiende; 3 settg. rug, 2½ t. bygg, 1 t. blandkorn, 2 settg. erter. Anders Rå
1688 Salige Peder Nilsen Kongsbergs arvinger, Kongen I jordeboken 1688 er Anders oppsitter, skyld 1½ skpd. tg. 4 huder og Ljødalsrud 4 skinn, eier er sal. Peder Nilsen Kongsbergs arvinger for 4 huder 4 skinn med bygselover 1½ skpd. tg. Kongens, som tidligere har vært Nonneklostrets gods. Anders
1695 1695 er Anders Råe fritatt for odelsskatt for Kongens 1½ skpd. tg. Anders Råe
1697 1697 er Simen ført som oppsitter. Simen

Eiere og brukere

Christen Simensen kjøpte gården av Nils Pedersen Kongsberg for 230 riksdaler (4 huder 4 skinn) - skjøte 28.11.1699.

Jens Gulbrandsen og kona Kari Jonsdatter kjøpte gården av Christen Simensen i 1701. Disses barn er antagelig

  1. Anders Jensen
  2. Peder Jensen, eiere i 1707
  3. Mari Jensdtr. g. m. Even Gundersen, s. Lund.

Anders Jensen[2] (ca. 1666-1749) pantsatte sin del (2 huder 2 skinn) til Knud Gulbrandsen på Stor-Gållås.

Anders og Peder Jensen kjøpte odelsretten til gården Rå med underliggende Ljødalsrud (4 huder 4 skinn med bygsel over 4 skinn tilhørende kongen) fra Nils Pedersen Kongsberg (hans farsarv).

Anders Jensen (ca. 1666-1749) gift med Anne Rolfsdatter (1655-1731). Barn:

  1. Jens Andersen, neste eier.
  2. Erik Andersen, f. o. 1703, begr. 22/7 1767, 13/8 1733 g. m. Mari Larsdatter fra Nordre Godager.
  3. Dorte Andersdatter, f. o. 1707.

Ved matrikuleringen 1723 eier oppsitteren, Anders Jensen, 4 huder 4 skinn og Kongen 1½ fjerd. tg. Det er da 3 husmannsplasser.

Den 31/3 1727 pantsetter Anders Jensen gården til Peder Piper for 500 rdr.

Den 18/1 1728 selger Kongen sin del til Anders Jensen (1666-11/5 1749).

Det er skifte etter Anne Rolfsdtr. 21/4 1731, brutto 208, netto 121 rdr., dessuten jord i Rå, 1½ skpd. tg., 4 huder, 4 skinn, takst 525 rdr., pantsatt.

12/12 1731 selger Anders Jensen halvdelen i gården Rå s. med Ljødalsrud til sønn Erik Andersen (1703-22/7 1767), og 23/3 1733 den annen del til sønn Jens Andersen, som 12/11 1736 selger til Nils Nilsen på Frisholm, som igjen selger den 7/4 1738 til Peder Jensen, som 12/3 1739 selger til Erik Andersen, som således blir eier av hele gården.

Anders Jensen ble 30/12 1734 g. m. 2. enken Anne Elisabet Bårlum sønste Rå.

Jens Andersen[3] (født litt før 1700?). Eide gården fra 1733-1739. Gift 1721 med Ingeborg Evensdtr. Alm. Barn:

  1. Erik eller Even Jensen, dp. 12/4 1722 Raae.
  2. Anne Jensdatter, dp. 25/3 1724 Raae.
  3. Hans Jensen, dp. 26/12 1725 Raae.
  4. Anders Jensen f. 1726 SønstRaae.
  5. Lisbet Jensdatter, dp. 1/11 1728.
  6. Anders Jensen, dp. 29/1 1730 SønsteRaae.
  7. Jøa Jensdatter, dp. 30/3 1732.
  8. Kerstine Jensen, dp. 22/2 1733 Synstraae.
  9. Lisbet Jensdatter, dp. 20/2 1735 Solliødegården.
  10. Lisbet Jensdatter f. 1738 Solliødegården.
  11. Hans Jensen f. 1741 Solliødegården.

Erik Andersen[4] (1703-67). Eide hele gården fra 1739. Gift med Mari Larsdatter (1707-1785) fra Godager og hadde barna:

  1. Anders Eriksen (1734-1797), eier av en del 1/2 1771, Frisvold fra 1783, g. m. Dorte Kristensdtr. Vasåsen (1720-4/3 1813).
  2. Lars Eriksen, dp. 6/12 1737, eier av en del 1771-74, g. m. Berte Gudmundsdtr. Bøgholt, Eidsvoll, bl. a. 1 sønn, Erik Råvangen.
  3. Anne f. 1740
  4. Arne eller Arve Eriksen, født på Søndre Raae og dp. 30/3 1741.
  5. Jens Eriksen, dp. 25/3 1743 Syndre Raae, g. m. enken Rønnaug Kristensdtr. Hestnes s., i 1814 føderådsmann på Hestnes.
  6. Anne, dp. 31/12 1747, g. m. Ole Pedersen, i 1814 føderåd ytre Haug.
  7. Ole, dp. 12/10 1749 Syndre Raae, g. m. Live Jensdtr., bl. a. 1 sønn, Jens gift Skrepperud.

Ved tinget 22/11 1741 ble meldt at Råvangen brente sistleden påske (oppsitter Amund Tronsen).

Den 2/12 1767, tgl. 24/3 1768 skifte etter Erik Andersen for 500 rdr.

Etter Erik Andersens død i 1767 fortsetter enken Mari Larsdtr. bruken av gården. 13/7 1770 pantsetter hun gården, og 13/7 1771 selger hun halvparten til sønn Lars Eriksen, og den annen halvpart til sin annen sønn, Anders Eriksen, hver del for 400 rdr.

12/7 1774 selger Lars Eriksen sin del til Rasmus Simensen Lund for 680 rdr. og 10/7 1783 Anders Eriksen sin del til Ole Ougdensen og kone Anne Hansdtr. (3½ hud) for 999 rdr.

Ole Ougdensen[5] fra Frisvold (1727-4/1 1808), g. m. Anne Hansdtr., begr. 19/7 1799- 68 år. Barn:

  1. Hans Olsen, dp. 1/1 1761, Lien.
  2. Alis Olsdatter, dp. 17/12 1756, g. m. Ingvald Halvorsen (5 barn), se Sønst-Rå.
  3. Ole Olsen, eier fra 1790.
  4. Arne Olsen, dp. /3 1769, d. 2/12 1853, Ødegården, 16/4 1804 g. m. Kirsti Gundersdtr. Harstad (1779-7/3 1870).
  5. Mallin Olsdatter, dp. 8/2 1771, g. m. Lars Kristiansen.
  6. Anne Olsdatter, dp. 7/8 1774.
  7. Mari Olsdatter, dp. 19/6 1763, g. m. Nils Andersen Gjermstad, f. 1761, d. 17/12 1829.

Skifte etter Ole Ougdensen 6/1 1808, brutto 239, netto 199 rdr.

Anders Eriksen får i 1783 bygsel på Frisvold.

Rasmus Simensen (Lund) har i april 1782 solgt sin del i s. Rå (3 huder 6 skinn) til Peder Olsen Nøkleby for 780 rdr., men da Ole Ougdensen Frisvold har inntrått i hans sted, skjøter han 13/8 1787 gården til Ole Ougdensen og kone Anne Hansdtr. Gården blir således samlet igjen.

22/12 1790 selger Ole Ougdensen til sønn Ole Olsen for 1599 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene.

Ole Olsen[6], dp. 19/1 1766, d. 25/1 1844, 19/11 1795 g. m. Inger Kristiansdtr. Bæverstad, d. 27/12 1845 - 74 år. Barn:

  1. Kristian Olsen (1796-1801).
  2. Ole Olsen (1800-01).
  3. Kristian Olsen, dp. 23/1 1803, neste eier.
  4. Anne Olsdatter, f. 25/8 1809, g. m. Ole Eriksen Valberg-eier.

18/5 1833 selger Ole Olsen til sønn Kristian Olsen for 600 spd. og føderåd til foreldrene.

Kristian Olsen[7], f. 1803, d. 19/5 1877, 2/5 1832 g. m. Marte Kristiansdatter fra Hosmestad, dp. 3/12 1797, d. 14/4 1879. Barnløse. Skifte 30/4 1879.

24/3 1849 selger Kristian Olsen til Andreas og Peder Pedersen Sålerud for 3000 spd. og føderåd til Kristian Olsen og hustru. 5/2 1853 overdrar Andreas Pedersen sin halvdel til broren Peder for 1500 spd., så Peder blir eneeier. - Omkring 1870 kjøpte Peder også sønste Rå.

Peder Pedersen Sålerud, f. 22/2 1816, d. 14/8 1893, 1852 g. m. Dorte Kristofersdtr. Gyrud, f. 13/10 1818, d. 20/7 1865, hadde 1 datter,

  1. Pauline Kristine Pedersdatter, f. 18/10 1856, d. 1860.

Den 26/7 1865 tgl. gjensidig testamente mellem Peder og Dorthe.

Fra 1886 er Anders Larsen Hof, Furnes, eier til 1897.

Anders Larsen Hof, f. 24/2 1848, g. m. Tea Augusta Tostensdtr. Ousdal, f. 1851, hadde disse barna:

  1. Thora Agnete Andersdatter, f. 27/8 1879.
  2. Lars Andersen, f. 25/9 1881.
  3. Johannes Andersen, f. 22/9 1883.
  4. Anders Andersen, f. 17/5 1886 Stange
  5. Thorleif Andersen, f. 20/6 1888 Stange, d. 1889.
  6. Ågot Andersdatter, f. 24/5 1890 Stange.
  7. Thorolf Andersen, f. 12/1 1894 Stange.
  8. Erling Andersen, f. 14/8 1896 Stange.

Syver Ramset er eier i noen år og selger i 1907 til Tore Jensen Kåtorp, Furnes. Fra 1918 er hans sønn, Ole Kåtorp, eier, og etter hans død i 1929 driver hans enke, Inga, f. Tråseth, gården.

Erik Larsen kjøpte Råvangen 3/10 1810, og han solgte 20/9 1811 Kornfrittodden til Peder Nilsen.

Den 25/6 1856 holdtes odelstakst på Ljødalsrud s., skyld 1 dlr., 11 skill. Odelspretendent Ole Larsen. Innstevnte Anders Olsen Espa har fraskilt et jordstykke, Bekkedal, skyld 2 skill. Kornfrittoddens hogst- og havnerett påhviler søndre og nordre Ljødalsrud og Råvangen i forening. S. Ljødalsrud før 1 hest, 5 a 6 kuer, 8 sauer, har 10 mælinger slåtteland, 14 mål aker. Dessuten plassen Dreierstuen. Takst for s. Ljødalsrud 750 spd.

Ole Toresen Kåtorp, Furnes, f. 7/10 1882, d. 17/6 1929 (sønn av Tore Jensen Kåtorp, d. 15/8 1925 og Sidsel Olsdtr. Deglum lille, d. 1/4 1909). 1918 g. m. Inga Tråseth, Fåberg, f. 21/9 1890 (datter av Kristian og Ingeborg Tråseth, Fåberg). Barn:

  1. Solveig Olsen, f. 4/3 1919.
  2. Ingeborg Olsdatter, f. 18/8 1920, g. m. lege Vilhelm Lund, Stange.
  3. Else Olsen, f. 4/3 1922.
  4. Tore Olsen, f. 10/4 1924.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.


  Søndre Rå (Stange gnr. 135/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder