Sørenga: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Sørenga''' er området mellom [[Bispevika (Oslo)|Bispevika]] og [[Østfoldbanen]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]]. [[Middelalderparken]] med vannspeilet der [[Alna]] tidligere rant ut i fjorden ligger på Sørenga. I [[middelalderen]] var deler av området kjent som [[Øra (Oslo)|Øra]]; der lå [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Med kongens gård, og Mariakirken hvor prosten ved [[Norges rikes kansler|rikets kansler]], var dette fra begynnelsen av [[1300-tallet]] og fram til ut i [[senmiddelalderen]] landets administrative sentrum. | '''Sørenga''' er området mellom [[Bispevika (Oslo)|Bispevika]] og [[Østfoldbanen]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]]. [[Middelalderparken]] med vannspeilet der [[Alna]] tidligere rant ut i fjorden ligger på Sørenga. I [[middelalderen]] var deler av området kjent som [[Øra (Oslo)|Øra]]; der lå [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Med kongens gård, og Mariakirken hvor prosten ved [[Norges rikes kansler|rikets kansler]], var dette fra begynnelsen av [[1300-tallet]] og fram til ut i [[senmiddelalderen]] landets administrative sentrum. | ||
Området tilhørte lenge slottsmarkene, men ble på slutten av [[1700-tallet]] kjøpt av [[Oslo Ladegård]]. I [[1823]] tok [[Thor Olsen]] over, og [[Thor Olsens løkke]] ble opprettet. Deretter kom [[Norges Statsbaner]] i [[1860]]. Det var i forbindelse med jernbaneutbyggingen at de første store utgravningene av middelalderruinene i området fant sted. Gjennom disse og senere utgravninger har mye av ruinene blitt frilagt. | Området tilhørte lenge slottsmarkene, men ble på slutten av [[1700-tallet]] kjøpt av [[Oslo Ladegård]]. I [[1823]] tok [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] over, og [[Thor Olsens løkke]] ble opprettet. Deretter kom [[Norges Statsbaner]] i [[1860]]. Det var i forbindelse med jernbaneutbyggingen at de første store utgravningene av middelalderruinene i området fant sted. Gjennom disse og senere utgravninger har mye av ruinene blitt frilagt. | ||
[[Slaget på isen ved Oslo|Slaget på isen]] i [[1161]], der [[Inge Krokrygg]] falt, sto omtrent der Sørenga ligger nå; fjorden gikk da lenger innover. | [[Slaget på isen ved Oslo|Slaget på isen]] i [[1161]], der [[Inge Krokrygg]] falt, sto omtrent der Sørenga ligger nå; fjorden gikk da lenger innover. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
No-nb digibok 2008040704114 0094 1.jpg|Låven på Thor Olsens løkke, oppført 1825. {{byline|Ukjent}}. | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Linje 14: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | [[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 10:52
Sørenga er området mellom Bispevika og Østfoldbanen i Gamlebyen i Oslo. Middelalderparken med vannspeilet der Alna tidligere rant ut i fjorden ligger på Sørenga. I middelalderen var deler av området kjent som Øra; der lå Kongsgården og Mariakirken. Med kongens gård, og Mariakirken hvor prosten ved rikets kansler, var dette fra begynnelsen av 1300-tallet og fram til ut i senmiddelalderen landets administrative sentrum.
Området tilhørte lenge slottsmarkene, men ble på slutten av 1700-tallet kjøpt av Oslo Ladegård. I 1823 tok Thor Olsen over, og Thor Olsens løkke ble opprettet. Deretter kom Norges Statsbaner i 1860. Det var i forbindelse med jernbaneutbyggingen at de første store utgravningene av middelalderruinene i området fant sted. Gjennom disse og senere utgravninger har mye av ruinene blitt frilagt.
Slaget på isen i 1161, der Inge Krokrygg falt, sto omtrent der Sørenga ligger nå; fjorden gikk da lenger innover.
Galleri
Kilder
- «Sørenga» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Sørenga på Wikipedia på bokmål og riksmål