Sandviksbukta (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(tekst fra AB-leksikon)
 
m (Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»)
 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Sandviksbukta, gårdsnr. 7 i Bærum. Lå opprinnelig under Blommenholm. Flere oldfunn er funnet på eiendommen. Første strandsitter som nevnes, er Christen i Sandvigen, husmann under Blommenholm i 1658. Selve Sandviksbukta, bukta utenfor Sandvika, var fra 1640-årene en viktig utskipningshavn for kalk og trelast, samt lossing av malm til Bærums Verk, hvor Gabriel Marselis i 1641 fikk privilegium av kongen til å drive jernverk. Frakt og eksport måtte registreres hos malmskriveren. Den første kjente var Jon Hagedorn (død 1684). Han holdt til i Malmskrivergården, Sandvikas eldste hus, som er fredet. Flere fiskere og jakteskippere slo seg ned i Sandviksbukta, og i 1665 fikk Morten Jørgensen bevilling til å drive det første gjestgiveri i det gryende «tettstedet».
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Sandviksbukta
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      = Sandviksgrunnene
| førstnevnt    = 1658
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 7
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          = Matrikkelgård, tidl. husmannsplass
| gateadr      =
| postnr        =
}}
'''[[Sandviksbukta (gård i Bærum)|Sandviksbukta]]''' er en [[matrikkelgård]] med [[gårdsnummer]] 7 i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den var oppginnelig en [[husmannsplass]] under [[Blommenholm (gård i Bærum)|Blommenholm]]. Flere oldfunn er funnet på eiendommen. Første [[strandsitter]] som nevnes, er Christen i Sandvigen, husmann under Blommenholm i 1658.  
 
Selve [[Sandviksbukta (Bærum)|Sandviksbukta]], bukta utenfor [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], var fra 1640-årene en viktig utskipningshavn for kalk og trelast, samt lossing av malm til [[Bærums Verk]], hvor [[Gabriel Marselis]] i 1641 fikk privilegium av kongen til å drive jernverk. Frakt og eksport måtte registreres hos malmskriveren. Den første kjente var [[Jon Hagedorn]] (død 1684). Han holdt til i [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]], Sandvikas eldste hus, som er fredet. Flere fiskere og jakteskippere slo seg ned i Sandviksbukta, og i 1665 fikk Morten Jørgensen bevilling til å drive det første gjestgiveri i det gryende «tettstedet».


I 1826 hadde gården 40 dekar dyrket mark, 3 storfe og fire sauer.
I 1826 hadde gården 40 dekar dyrket mark, 3 storfe og fire sauer.


Sandviksgrunnene ble solgt av Strømboe på Blommenholm til Bærums Jernverk (2/5), og til J. Sørensen (3/5). I 1857 bygde Christiania og Omegn Dampskibsselskab egen dampskipsbrygge, for anløp av dampskipene Oscar, Sirius og Sartor. Måtte innstille allerede i 1862. Erik Walle kjøpte brygga, men solgte videre til Ladegaardsøens D/S tre år senere. Da jernbanen kom i 1872, overtok den mye av trafikken til og fra Kristiania. Havnevesenet kjøpte arealet etter Anthon Walles dødsbo, og anla ny betongbrygge i 1912. Samtidig ble tidligere politibetjent Lars Ødegaard ansatt som den første havnebetjent. Nåværende betongbrygge kom i 1982.
Sandviksgrunnene ble solgt av [[Gustavus Strømboe]] på Blommenholm til Bærums Jernverk (2/5), og til J. Sørensen (3/5). I 1857 bygde [[Christiania og Omegn Dampskibsselskab]] egen dampskipsbrygge. Blant fartøy som etter hvert hadde anløp her var dampskipene [[Oscar (passasjerfartøy 1865)|«Oscar»]], [[Sirius (passasjerfartøy)|«Sirius»]] og [[Sartor (passasjerfartøy 1879)|Sartor]]. Selskapet måtte innstille allerede i 1862. Erik Walle kjøpte brygga, men solgte videre til [[Ladegaardsøens Dampskibsselskab]] tre år senere. Da jernbanen kom i 1872, overtok den mye av trafikken til og fra Kristiania. Havnevesenet kjøpte arealet etter [[Anthon Walle]]s dødsbo, og anla ny betongbrygge i 1912. Samtidig ble tidligere politibetjent Lars Ødegaard ansatt som den første havnebetjent. Nåværende betongbrygge kom i 1982.


Sandviksbukta har alltid vært sentral for lokalbefolkningen. Her ble det arrangert travkonkurranser og roregattaer helt fra 1880-tallet. Før krigen var det et utmerket makrellfiske fra brygga ved Rullebua. Rett etter den annen verdenskrig ble det arrangert populære isfiskekonkurranser med en østeuropeisk bil (grunnet importrestriksjoner) som førstepremie. Dette trakk tusenvis av håpefulle ut på isen. Selv i dag kan man oppleve den reneste folkevandring på Sandviksbukta når isoppsynet tillater det.
I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen for 1903]] omfatter gnr 7 '''Sandviksgrundene''' hele 52 [[bruksnummer]] som omfatter bebyggelsen i det daværende [[Sandvika]], inkludert [[Industrialiseringen av Sandvika|industrien i Sandvika]].


Sandviksbukta har alltid vært et møtested for lokalbefolkningen. Her ble det arrangert travkonkurranser og roregattaer helt fra 1880-tallet. Før krigen var det et utmerket makrellfiske fra brygga ved Rullebua. Rett etter den annen verdenskrig ble det arrangert populære isfiskekonkurranser med en østeuropeisk bil (grunnet importrestriksjoner) som førstepremie. Dette trakk tusenvis av håpefulle ut på isen.
== Eksterne lenker ==
*{{Matrikkel Akershus amt 1904}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.889653|N|10.533793|Ø}}

Nåværende revisjon fra 11. jan. 2024 kl. 12:18

Sandviksbukta
Alt. navn: Sandviksgrunnene
Først nevnt: 1658
Fylke: Akershus
Kommune: Bærum
Gnr.: 7
Type: Matrikkelgård, tidl. husmannsplass

Sandviksbukta er en matrikkelgård med gårdsnummer 7 i Bærum. Den var oppginnelig en husmannsplass under Blommenholm. Flere oldfunn er funnet på eiendommen. Første strandsitter som nevnes, er Christen i Sandvigen, husmann under Blommenholm i 1658.

Selve Sandviksbukta, bukta utenfor Sandvika, var fra 1640-årene en viktig utskipningshavn for kalk og trelast, samt lossing av malm til Bærums Verk, hvor Gabriel Marselis i 1641 fikk privilegium av kongen til å drive jernverk. Frakt og eksport måtte registreres hos malmskriveren. Den første kjente var Jon Hagedorn (død 1684). Han holdt til i Malmskrivergården, Sandvikas eldste hus, som er fredet. Flere fiskere og jakteskippere slo seg ned i Sandviksbukta, og i 1665 fikk Morten Jørgensen bevilling til å drive det første gjestgiveri i det gryende «tettstedet».

I 1826 hadde gården 40 dekar dyrket mark, 3 storfe og fire sauer.

Sandviksgrunnene ble solgt av Gustavus Strømboe på Blommenholm til Bærums Jernverk (2/5), og til J. Sørensen (3/5). I 1857 bygde Christiania og Omegn Dampskibsselskab egen dampskipsbrygge. Blant fartøy som etter hvert hadde anløp her var dampskipene «Oscar», «Sirius» og Sartor. Selskapet måtte innstille allerede i 1862. Erik Walle kjøpte brygga, men solgte videre til Ladegaardsøens Dampskibsselskab tre år senere. Da jernbanen kom i 1872, overtok den mye av trafikken til og fra Kristiania. Havnevesenet kjøpte arealet etter Anthon Walles dødsbo, og anla ny betongbrygge i 1912. Samtidig ble tidligere politibetjent Lars Ødegaard ansatt som den første havnebetjent. Nåværende betongbrygge kom i 1982.

I matrikkelen for 1903 omfatter gnr 7 Sandviksgrundene hele 52 bruksnummer som omfatter bebyggelsen i det daværende Sandvika, inkludert industrien i Sandvika.

Sandviksbukta har alltid vært et møtested for lokalbefolkningen. Her ble det arrangert travkonkurranser og roregattaer helt fra 1880-tallet. Før krigen var det et utmerket makrellfiske fra brygga ved Rullebua. Rett etter den annen verdenskrig ble det arrangert populære isfiskekonkurranser med en østeuropeisk bil (grunnet importrestriksjoner) som førstepremie. Dette trakk tusenvis av håpefulle ut på isen.

Eksterne lenker

  • Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjonNettbiblioteket


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Sandviksbukta (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.889653° N 10.533793° Ø