Sanna (Træna gnr. 4): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 101: | Linje 101: | ||
| Laukøya || 1 || || || || || 6 || 7 || || || || || || 14 || | | Laukøya || 1 || || || || || 6 || 7 || || || || || || 14 || | ||
|- | |- | ||
| | | Litlarværet || || 2 || 3 || || || || || || || || || || || 15 | ||
|- | |- | ||
| Litllamøya || || 2 || 3 || || || || || || || 10 || 11 || 12 || || 15 | | Litllamøya || || 2 || 3 || || || || || || || 10 || 11 || 12 || || 15 | ||
Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 06:26
| Sanna | |
|---|---|
| |
| Fra venstre sees fjellene Gia, Gumpen, Saufjellet, Mjåtinden, Breitinden og Trænstaven. Under Saufjellet sees Kirkehellaren. Bildet er tatt på Husøya | |
| Alt. navn: | Sande |
| Fylke: | 18 Nordland |
| Kommune: | 1835 Træna |
| Gnr.: | 4 |
Sanna (også Sande, av gno. m. pl. Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna)[1] er en gård i Træna kommune, Nordland. Gården omfatter øyen Sanna samt omliggende holmer og skjær. Sanna har hatt bosetning i 9.000 år, og er således et rikt arkeologisk funnsted. Sanna er kjent for hustufter fra stenalderen, for Kirkehellaren og for fjellet Trænstaven, som er et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyens bebyggelse kalles Sannagården, som fra gammel tid er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et mellomviktig sted langs Helgelandskysten, har øyen mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i fiskeriene. Gården hørte frem til 1950-årene til Husbygodset.
Arkeologi
Historie
Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales landvarde».[2]
Så tidlig som i 1647 var det åtte brukere på Sanna, nemlig Jon (4 pund), Nils Nilssen (4), Nils Olsen (4), Nils Persen (4), Per Anderssen (3,5), trolig danske Jens Durup (0,5), Tor (2) og Per Hanssen (2). Gården hørte da til kronen.[3]
På 1700-tallet var Gabriel Jonsen (skifte 1744) en av Sannas brukere. Etterslekten finnes i alle fall på bruk nr. 1-3, noe som følgende oversikt viser.
- Gabriel Jonsen, bruker på ukjent bruk
- Jon Gabrielsen, bruker på ukjent bruk
- Iver Jonsen, bruker på ukjent bruk
- Anders Iversen, bruker på bruk nr. 1
- Jakob Anderssen, bruker på bruk nr. 1
- Gregus Iversen, bruker eller innerst på ukjent bruk
- Johan Gregussen, bruker på bruk nr. 2
- Julianna Johansdatter, brukerkone på bruk nr. 9
- Johan Gregussen, bruker på bruk nr. 2
- Anders Iversen, bruker på bruk nr. 1
- Gabriel Jonsen, bruker på bruk nr. 3
- Iver Jonsen, bruker på ukjent bruk
- Jon Gabrielsen, bruker på ukjent bruk
Bruk
Bruk
Bruk nr. 1-12 og 14-15 er egentlige bruk, og har herunder andeler i Sannas jordsameie (utmark).
| G.nr./b.nr. | Løpenr. | Bruk | Utskilt fra | Innmark | Utmark | Kulturminner |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1835-4/1 | 6a | Sande | ukjent | 13.400 m² | 291.700 m² | 17374 |
| 1835-4/2 | 6b | Sande | ukjent | 14.000 m² | 699.000 m² | 36916 |
| 1835-4/3 | 6c | Sande | ukjent | 7.200 m² | 699.000 m² | 17373 17374 |
| 1835-4/4 | 6d | Sande | ukjent | 14.000 m² | 171.900 m² | |
| 1835-4/5 | 6e | Sande | ukjent | 14.900 m² | 171.900 m² | |
| 1835-4/6 | 6f | Sande | ukjent | 41.300 m² | 291.700 m² | |
| 1835-4/7 | 6g | Sande | ukjent | 18.800 m² | 291.700 m² | 17374 |
| 1835-4/8 | 6h | Sande | ukjent | 62.800 m² | 104.600 m² | |
| 1835-4/9 | 6i | Sande | ukjent | 18.300 m² | 173.000 m² | 17374 127564 |
| 1835-4/10 | 6k | Sande | ukjent | 16.900 m² | 503.400 m² | 17374 127564 |
| 1835-4/11 | 6l | Sande | ukjent | 11.400 m² | 503.400 m² | |
| 1835-4/12 | 6m | Sande | ukjent | 20.700 m² | 503.400 m² | |
| 1835-4/14 | Fløtum [Fløtun?] | 1835-4/1 | 27.200 m² | 291.700 m² | 17374 60086 | |
| 1835-4/15 | Stavheim | 1835-4/3 | 7.700 m² | 699.000 m² |
Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg til jordsameie.
| Øy, nes e.l. | Tilhører bruk | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bukkøya | 2 | 3 | 9 | 10 | 11 | 12 | 15 | |||||||
| Bussøyan | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Enakken | 2 | 3 | 15 | |||||||||||
| Fløttingen | 4 | 5 | ||||||||||||
| Grytneset | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 14 | 15 |
| Haugøya | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
| Laukøya | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Litlarværet | 2 | 3 | 15 | |||||||||||
| Litllamøya | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
| Litlselholmen | 8 | |||||||||||||
| Merrahella | 1 | 2 | 3 | 5 | 6 | 7 | 9 | 12 | ||||||
| Pålneset | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 14 | 15 |
| Reinsøya | 2 | 3 | 4 | 5 | 8 | 15 | ||||||||
| Selsholmen | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
| Storarværet | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Stornesholmen | 4 | 5 | ||||||||||||
| Storraudholmen | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Visværet | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
Se også:
- Aslak Bolts jordebok (1430-årene) (side 349)
- Skattematrikkelen 1647
- Fogdemanntallet 1665
- Manntallet 1701
- Matrikkelutkastet 1723
- Folketellingen 1801
- Matrikkelen 1838
- Folketellingen 1865 (med påfølgende sider)
- Folketellingen 1875 (med påfølgende sider)
- Matrikkelen 1886
- Folketellingen 1891 (kun huslisteoversikt)
- Folketellingen 1900 (med påfølgende sider)
- Folketellingen 1910
- Matrikkelutkastet 1950
Bolig- og nausttomter
Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.
| G.nr./b.nr. | Bruk | Utskilt fra | Kulturminner |
|---|---|---|---|
| 1835-4/13 | Fjellmo | 1835-4/7 | |
| 1835-4/16 | Veium | 1835-4/1 | |
| 1835-4/17 | Staulen av Sanne | 1835-4/1 | |
| 1835-4/18 | Sjøberg av Sande | 1835-4/1 | |
| 1835-4/19 | Nystad | 1835-4/2 | |
| 1835-4/20 | Myrvang | 1835-4/5 | |
| 1835-4/21 | Skoletomten | 1835-4/4 | |
| 1835-4/22 | Vannstad av Sand | 1835-4/7 | |
| 1835-4/23 | Kirkegård | 1835-4/6 | |
| 1835-4/24 | Kirkegård | 1835-4/14 | |
| 1835-4/25 | Rokstad av Sanne | 1835-4/8 | |
| 1835-4/26 | Sandstøbakken | 1835-4/8 | 17374 67232 |
| 1835-4/27 | Nyheim av Sanna | 1835-4/8 | |
| 1835-4/28 | Soltun av Sanna | 1835-4/26 | 67232 |
| 1835-4/29 | Bakkebu | 1835-4/8 | |
| 1835-4/30 | Bergheim | 1835-4/1 | |
| 1835-4/31 | Solstad | 1835-4/1 | |
| 1835-4/32 | Isstad av Sande | 1835-4/1 | |
| 1835-4/33 | Vågen av Sande | 1835-4/1 | 67233 |
| 1835-4/34 | Sjåhaugen av San | 1835-4/1 | |
| 1835-4/35 | Sanna kirkegård | 1835-4/14 | |
| 1835-4/36 | Bergly av Sanna | 1835-4/14 | |
| 1835-4/37 | Vannastad II av | 1835-4/7 | |
| 1835-4/38 | Buvoll av Sande | 1835-4/6 | |
| 1835-4/53 | Vannstad II | 1835-4/7 | |
| 1835-4/54 | Sjøberg | ||
| 1835-4/55 | Bergly | 1835-4/10 | 17374 |
| 1835-4/56 | Vangen | 1835-4/14 | 17374 |
| 1835-4/57 | Solstad | 1835-4/3 | 17374 |
| 1835-4/58 | Synsvollen | 1835-4/12 | |
| 1835-4/59 | Trænbu | 1835-4/4 | |
| 1835-4/60 | Sandbakken | 1835-4/3 | |
| 1835-4/61 | Mærehella | 1835-4/7 | |
| 1835-4/62 | Laloft | 1835-4/1 | 17374 |
| 1835-4/63 | navnløs tomt | 1835-4/12 | |
| 1835-4/64 | navnløs tomt | 1835-4/8 | |
| 1835-4/65 | navnløs tomt | 1835-4/8 | |
| 1835-4/66 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
| 1835-4/67 | navnløs tomt | ||
| 1835-4/68 | navnløs tomt | 1835-4/4 | |
| 1835-4/69 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
| 1835-4/70 | navnløs tomt | 1835-4/6 | |
| 1835-4/71 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
| 1835-4/72 | navnløs tomt | 1835-4/14 | 17374 |
| 1835-4/73 | navnløs tomt | ||
| 1835-4/74 | navnløs tomt | 1835-4/3 | 17374 |
| 1835-4/75 | navnløs tomt | 1835-4/26 | 67232 |
| 1835-4/76 | navnløs tomt | 1835-4/8 | 17374 |
Fortidsminnetomter
Bruk nr. 39-52 er fortidsminner som Tromsø Museum har tilegnet seg. De ble den 21. mars 1974 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. I møte av den 5. juni 1973 ble det mellom Karl Vibe-Müller og grunneierne oppnådd enighet om salg.[4] Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske.[5] «Vi har som skylddelingsmenn benyttet navnet FORNMINNE på samtlige skylddelinger», skrev Leif Holmen for øvrig i et brev til Vibe-Müller.[5]
| G.nr./b.nr. | Bruk | Utskilt fra | Utmark | Kulturminner |
|---|---|---|---|---|
| 1835-4/39 | fornminne | 1835-4/1 | 7.400 m² | 17372 46967 60088 |
| 1835-4/40 | fornminne | 1835-4/2 | 6.800 m² | |
| 1835-4/41 | fornminne | 1835-4/3 | 3.400 m² | |
| 1835-4/42 | fornminne | 1835-4/4 | 6.800 m² | |
| 1835-4/43 | fornminne | 1835-4/5 | 6.900 m² | |
| 1835-4/44 | fornminne | 1835-4/6 | 6.900 m² | |
| 1835-4/45 | fornminne | 1835-4/7 | 7.100 m² | |
| 1835-4/46 | fornminne | 1835-4/8 | 5.900 m² | |
| 1835-4/47 | fornminne | 1835-4/9 | 6.900 m² | |
| 1835-4/48 | fornminne | 1835-4/10 | 7.200 m² | |
| 1835-4/49 | fornminne | 1835-4/11 | 5.100 m² | |
| 1835-4/50 | fornminne | 1835-4/12 | 5.400 m² | |
| 1835-4/51 | fornminne | 1835-4/14 | 7.400 m² | |
| 1835-4/52 | fornminne | 1835-4/15 | 3.500 m² |
Referanser
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnRygh Sande - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnJørgensen 1997 p 340 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnMA 1647 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnBrev 19731012 - ↑ 5,0 5,1 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnBrev 19731203
Litteratur
- Gjessing, Gutorm 1938. «Utgravningene på Sanna i Træna». Håløygminne: 243-250.
- Gjessing, Gutorm (1941) Fangstfolk. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 42-50.]
- Gjessing, Gutorm (1942) Yngre steinalder i Nord-Norge. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 285-287, 419.]
- Gjessing, Gutorm (1943) Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Gjessing, Gutorm 1944. «Træna, et nordnorsk fangstsamfunn fra førhistorisk tid – langt uti havet». Ord och Bild: 127-134.
- Gjessing, Gutorm (1945). Norges steinalder. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 92-97, 121-146, 152-155, 229.]
- Gjessing, Gutorm 1958(?). «Nordnorske samfunnsorganisasjoner i steinalderen». Wissenschaftliche Zeitschrift für Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald, vol. 7 (nr. 3): 147-152.
- Gjessing, Gutorm 1972. «Det mest interessante funn fra mi Tromsø-tid». Håløygminne: 323-325.
- Jørgensen, Jon Gunnar (1997) Aslak Bolts jordebok. [Oslo]: Riksarkivet. Mal:Bokhylla
- Kolsrud, Oluf (1943) «Gullringen», i Gjessing, Gutorm (redaktør): Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Ludvigsen, Alf 1980. «Trænstavens overmann». Vårt blad, nr. 10: 24-25.
- Molaug, Svein 1960. «[Ukjent tittel]». [Norsk Sjøfartsmuseums årsberetning].
- Munch, Jens Storm 1962. «Boplasser med asbestkeramikk på Helgelandskysten». Acta Borealia.
- Nicolaissen, I.O. 1910. «Undersøgelser i Nordlands Amt». Tromsø Museums Årshefte: 5-6.
- Næss, Inga E. 1998. «Fangstfolket på Træna». Fotefar mot nord, nr. 26: 1-20.
- Pettersen, Kristian (1985) Helgelands Historie. [Sider 96-97.]
- Roland, Hilde (1995) «Menneskenes landskap : Om boplassen på Træna i yngre steinalder», i Kibsgaard, Ørnulf (redaktør): Årbok for Helgeland. Mosjøen: Helgeland Historielag. (PP. 41-48)
- Rygh, O. 1905. «Sande». Norske Gaardnavne, vol. 16: 162.
- Schreiner, K.E. (1943) «Skjelettene», i Guttorm, Gjessing (redaktør): Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Schreiner, K.E. (1946) Crania Norvegica. [Sider 4-10.]
- Simonsen, Povl 1971. «Huleboere på den ytterste øy». Vårt Verk, nr. 4: 30-33.
- Simonsen, Povl (1974-1979) Veidemenn på Nordkalotten [tre volumina]
- Simonsen, Povl (1981) Fuglene på Kjerringa og andre nordnorske folkefortellinger.
- Simonsen, Povl (1991) Fortidsminner nord for polarsirkelen.
- Stang, Håkon 1981. «Hvaler og hvalbeinshus». Håløyminne: 37-51.
- Sørhaug, Olaf Kjell (1993) Træna kommune gjennom 100 år : 1872–1972. [Ukjent sted]: Træna kommune.
- Wik, Birgitta (1985) Helgelands Historie. [Sider 178-181.]