Sanna (Træna gnr. 4)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sanna
Sanna Sande Træna 19.08.2012.jpg
Fra venstre sees fjellene Gia, Gumpen, Saufjellet, Mjåtind, Breitind og Trænstaven. Under Saufjellet sees Kirkehellaren. Bildet er tatt på Husøya
Fylke: 18 Nordland
Kommune: 1835 Træna
Gnr.: 4

Sanna (også Sande, av gno. m. pl. Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna)[1] er en gård i Træna kommune, Nordland. Gården omfatter øyen Sanna samt omliggende holmer og skjær. Sanna har hatt bosetning i 9.000 år, og er således et rikt arkeologisk funnsted. Sanna er kjent for hustufter fra stenalderen, for Kirkehellaren og for fjellet Trænstaven, som er et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyens bebyggelse kalles Sannagården, som fra gammel tid er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et mellomviktig sted langs Helgelandskysten, har øyen mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i fiskeriene. Gården hørte frem til 1950-årene til Husbygodset.

Arkeologi

Historie

Trenen i kartet Norlandia fra rundt 1750

Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales landvarde».[2]

Så tidlig som i 1647 var det åtte brukere på Sanna, nemlig Jon (4 pund), Nils Nilssen (4), Nils Olsen (4), Nils Persen (4), Per Anderssen (3,5), trolig danske Jens Durup (0,5), Tor (2) og Per Hanssen (2). Gården hørte da til kronen.[3]

På 1700-tallet var Gabriel Jonsen (skifte 1744) en av Sannas brukere. Etterslekten finnes i alle fall på bruk nr. 1-3, noe som følgende oversikt viser.

  • Gabriel Jonsen, bruker på ukjent bruk
    • Jon Gabrielsen, bruker på ukjent bruk
      • Iver Jonsen, bruker på ukjent bruk
        • Anders Iversen, bruker på bruk nr. 1
          • Jakob Anderssen, bruker på bruk nr. 1
        • Gregus Iversen, bruker eller innerst på ukjent bruk
      • Gabriel Jonsen, bruker på bruk nr. 3

Bruk

Bruk

Bruk nr. 1-12 og 14-15 er egentlige bruk, og har herunder andeler i Sannas jordsameie (utmark).

G.nr./b.nr. Løpenr. Bruk
1835-4/1 6a Sande
1835-4/2 6b Sande
1835-4/3 6c Sande
1835-4/4 6d Sande
1835-4/5 6e Sande
1835-4/6 6f Sande
1835-4/7 6g Sande
1835-4/8 6h Sande
1835-4/9 6i Sande
1835-4/10 6k Sande
1835-4/11 6l Sande
1835-4/12 6m Sande
1835-4/14 Fløtum [Fløtun?]
1835-4/15 Stavheim

Se også:

Bolig- og nausttomter

Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.

  • 4/13: Fjellmo
  • 4/16: Veium
  • 4/17: Staulen av Sanne
  • 4/18: Sjøberg av Sande
  • 4/19: Nystad
  • 4/20: Myrvang
  • 4/21: Skoletomten
  • 4/22: Vannstad av Sand
  • 4/23: Kirkegård
  • 4/24: Kirkegård
  • 4/25: Rokstad av Sanne
  • 4/26: Sandstøbakken
  • 4/27: Nyheim av Sanna
  • 4/28: Soltun av Sanna
  • 4/29: Bakkebu
  • 4/30: Bergheim
  • 4/31: Solstad
  • 4/32: Isstad av Sande
  • 4/33: Vågen av Sande
  • 4/34: Sjåhaugen av San
  • 4/35: Sanna Kirkegård
  • 4/36: Bergly av Sanna
  • 4/37: Vannastad II av
  • 4/38: Buvoll av Sande
  • 4/53: Vannstad II
  • 4/54: Sjøberg
  • 4/55: Bergly
  • 4/56: Vangen
  • 4/57: Solstad
  • 4/58: Synsvollen
  • 4/59: Trænbu
  • 4/60: Sandbakken
  • 4/61: Mærehella
  • 4/62: Laloft
  • 4/63: [navnløst]
  • 4/64: [navnløst]
  • 4/65: [navnløst]
  • 4/66: [navnløst]
  • 4/67: [navnløst]
  • 4/68: [navnløst]
  • 4/69: [navnløst]
  • 4/70: [navnløst]
  • 4/71: [navnløst]
  • 4/72: [navnløst]
  • 4/73: [navnløst]
  • 4/74: [navnløst]
  • 4/75: [navnløst]
  • 4/76: [navnløst]

Fortidsminnetomter

Bruk nr. 39-52 er fortidsminner som Tromsø Museum har tilegnet seg. De ble den 21. mars 1974 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. I møte av den 5. juni 1973 ble det mellom Karl Vibe-Müller og grunneierne oppnådd enighet om salg.[4] Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske.[5] «Vi har som skylddelingsmenn benyttet navnet FORNMINNE på samtlige skylddelinger», skrev Leif Holmen for øvrig i et brev til Vibe-Müller.[5]

  • 4/39: Forminne hellarv [fra b.nr. 1]
  • 4/40: Forminne hellarv [fra b.nr. 2]
  • 4/41: Fornminne hellar [fra b.nr. 3]
  • 4/42: Fornminne hellar [fra b.nr. 4]
  • 4/43: Fornminne [fra b.nr. 5]
  • 4/44: Fornmunne hellar [fra b.nr. 6]
  • 4/45: Fornminne hellar [fra b.nr. 7]
  • 4/46: Fornminne hellar [fra b.nr. 8]
  • 4/47: Fornminne heller [fra b.nr. 9]
  • 4/48: Fornminne hellar [fra b.nr. 10]
  • 4/49: Fornminne hellar [fra b.nr. 11]
  • 4/50: Fornminne hellar [fra b.nr. 12]
  • 4/51: Fornminne hellar [fra b.nr. 14]
  • 4/52: Fornminne hellar [fra b.nr. 15]

Referanser

  1. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Rygh Sande
  2. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Jørgensen 1997 p 340
  3. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn MA 1647
  4. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Brev 19731012
  5. ↑ 5,0 5,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Brev 19731203

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sanna_(Træna_gnr._4)&oldid=939843»