Schøyens Bilcentraler

En ac Schøyen Bilcentralers busser, nr. 132 på linje 31 til Snarøya på holdeplassen ved Nationaltheatret.

Foto: Åke Nergall (1978)

Schøyens Bilcentraler (SBC, oppr. Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler A/S) er et rutebilselskap som ble grunnlagt i Oslo i 1921. To år tidligere hadde Martin Olsen Schøyen starta Schøyens lægebilcentral etter oppfordring fra Kristiania Lægeforening, og det var dette foretaket som var grunnlaget for Schøyens Bilcentraler. Firmaet ble videreført, en periode som et datterselskap, av Nobina (fra 1997 til 2009 Concordia), som driver i Norge, Sverige, Danmark og Finland og i 2010 hadde en markedsandel på 15  av det nordiske markedet.

Allerede i grunnleggelsesåret 1921 ble det etablert ruter fra Oslo til Drøbak, Hønefoss, Lommedalen, Snarøya og Stabekk. I 1923 kom det ruter til Sørkedalen og Bygdøy, i 1924 til Maridalen, i 1925 tok selskapet over ei rute til Nittedal og i 1926 åpna ruta til Slemmestad. Hver av disse rutene var organisert som et eget aksjeselskap, der SBC hadde en betydelig eierandel, og sjåfører, velforeninger og privatpersoner var medeiere. Rutebilene som ble brukt på de enkelte rutene var eid av underselskapene, mens SBC hadde utleiebusser som kunne brukes ved behov. Slik brukte SBC lokal kapital for å få oppretta et stort rutenett i Osloområdet, og selskapet ble raskt et av de største i rutebilbransjen.

I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da Bærums Forenede Bilruter, Bærums Rutebiler, Rinkeriksruten og Engeseth brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at Oslo og Follo Busstrafikk tok over rutene til Sjursøya, Malmøya, Ulvøya og Svartskog. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok Oslo Sporveier over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.

SBC hadde lenge hovedkontor på Filipstad. I 1970-åra flytta det til nytt anlegg på Skøyen. Som det går fram av første avsnitt kommer selskapets navn fra grunnleggeren, og ikke som mange har trodd fra stedet; forbindelsen til Skøyen er av langt nyere dato enn selskapsnavnet. SBC hadde også garasjer på Nesbru, Kjuul og i Drøbak, og senere har det også vært garasjeanlegg andre steder.

I 1989 kjøpte SBC Treiders Bilcentral på Nesodden, og i 1992 kjøpte selskapet opp Romeriksbussene. SBC hadde fra da over omkring halvparten av kontraktkjøringa i SL. Dette holdt seg ikke så lenge, for i 1990-åra begynte man med anbudsutsetting. I 2006 gikk SBCs siste kontrakt i Oslotrafikken ut, og selskapet har siden vært helt ute av lokaltrafikk i hovedstadsområdet.

Datterselskapet Concordia ble etablert i 1997, og i 2000 ekspanderte det gjennom oppkjøp av svenske Swebus. Det viste seg at man hadde gapt over for mye, og SBC måtte gi fra seg kontrollen over Concordia. Schøyen-familien, som da fortsatt eide majoriteten av aksjene, solgte seg ut, og det endte med at Concordia tok over SBC. Moderselskapet SBC hadde dermed blitt et datterselskap av Concordia. Administrasjonen, som da lå på Lysaker, flytta til Solna i Sverige. I 2009 skifta Concordia navn til Nobina.

Nobina Norge, som kontrollerer SBC, har hovedkontor i Oslo og disponerer omkring 500 busser. Selskapet kjørte ikke lenger busser under navnet Schøyens Bilcentraler fra 2007, og i 2009 opphørte SBC.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nettutstilling om Schøyens Bilcentraler på Arkivverkets hjemmesider

Eksterne lenker

• Schøyens Bilcentraler på Arkivportalen