Schwensens gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Schwensens gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Schwensens gate i Oslo.|[[Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
{{thumb|Schwensens gate 6.jpg|Nr. 6, tidligere St. Hanshaugen skole.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
'''[[Schwensens gate]]''' ligger i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Gata går fra [[Dalsbergstien]] til [[Ullevålsveien]], og bebyggelsen består hovedsakelig av leiegårder fra 1890-åra. | '''[[Schwensens gate]]''' ligger i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Gata går fra [[Dalsbergstien]] til [[Ullevålsveien]], og bebyggelsen består hovedsakelig av leiegårder fra 1890-åra. | ||
Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 09:26
Schwensens gate ligger i Bydel St. Hanshaugen i Oslo. Gata går fra Dalsbergstien til Ullevålsveien, og bebyggelsen består hovedsakelig av leiegårder fra 1890-åra.
Gata er oppkalt etter Justus Heinrich Schwensen (1800-1870), kjøpmann og legatstifter.
- 1: Leiegård fra 1949. Den opprinnelige Schwensens gate 1 ble totalskadd under en sabotasjeaksjon mot nr. 3, 23. januar 1945. Blant beboerne i nr. 1 var lærer Lars Sagvold og familien. Dattera Cally ble lettere skadd under aksjonen.
- 3: Bygning med bensinstasjon oppført etter andre verdenskrig. Den tidligere bygningen var målet for sabotasjeaksjonen i 1945. Her hadde okkupasjonsmakta et oljelager som motstandsbevegelsen sprengte. Eksplosjonen antente også bensinstasjonen, og brannen spredte seg til nabogårdene. Tre omkom, og 22 ble skadd.
- 6: Tidligere St. Hanshaugen skole, tegna av Ove Ekman og oppført i 1898. Skolen flytta ut i 1917, og bygningen har seinere blitt brukt til kontorer, bl.a. for Politiskolen. I 1997 ble den ominnreda til leiligheter.
- 11: Eiendommen «Høien», sveitserhus fra 1853, oppført for grosserer Thomas Sewell (1815–1892), arkitekt Johan Fredrich Lühr.
- 15: Markus kirke (i krysset med Ullevålsveien), innvia 1. april 1927.
- 16. Her bodde familien Omang rundt 1900. Sønnen Reidar Omang (1897-1964) ble riksarkivar.
Kilder og litteratur
- Opplysninger fra Kjell Thorne (Lars Sagvold barnebarn), 28. november 2014.
- Reidar Omang i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket