Seteritak: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Husan)
(omarbeidet og utvidet litt)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget medr seteritak|[[Bruker:Stigrp|Stif Rune Pedersen]]}}
{{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|Seteritak på [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål gård]] i [[Orkdal]]|Johan Meyer /[[Riksantikvaren]]}}
{{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|Seteritak på [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål gård]] i [[Orkdal]]|Johan Meyer /[[Riksantikvaren]]}}
{{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
'''[[Seteritak]]''', også skrevet som [[svensk]]: '''säteritak''', også kalt '''italiensk tak''', er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.  
'''[[Seteritak]]''', også skrevet som [[svensk]]: '''säteritak''', også kalt '''italiensk tak''', er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.  


Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet, og finnes i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]]. Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] i [[Farsund]] (delvis ødelagt av brann i 1940), senere tatt i bruk som Farsund rådhus er bygget med slikt tak.
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]]. Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra 1790-årene i [[Farsund]], bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak. Andre eksempler er Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen />


Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]].
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]].
<gallery>
No-nb digibok 2012032024111 0060 1.jpg|[[Kammerherregården]] i Porsgrunn, illustrasjon hentet fra ''Eidanger-Porsgrund'' av Knudsen, Finn C. og utgitt av [s.n.] ([S.l.], 1932)
Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg| Stasjonsbygning med seteritak på [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
</gallery>
== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
* Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: ''Bebyggelsehistorisk tidskrift'', nr. 63, s. 76–91.
* Lundberg, Erik (1942) ''Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter'', s. 164. Stockholm, Rotogravyr
* Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: ''Årsberetning'', vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
* Wåhlin, Björn (1979) ''Säteritaket – ursprung och förekomst''. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet


[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Byggeskikk]]

Sideversjonen fra 21. sep. 2016 kl. 09:13

Husan, Farsund kommunes rådhus er bygget medr seteritak
Seteritak på Gjesvål gård i Orkdal
Foto: Johan Meyer /Riksantikvaren

Seteritak, også skrevet som svensk: säteritak, også kalt italiensk tak, er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.

Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet. Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet,[1] og finnes i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål i Orkdal. Også det opprinnelige kjøpmannshuset Husan fra 1790-årene i Farsund, bygget av kjøpmann og verftseier Jochum Brinch Lund (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak. Andre eksempler er Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for Niels Aall en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.[2] Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.[1]

Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.

Referanser

Litteratur

  • Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: Bebyggelsehistorisk tidskrift, nr. 63, s. 76–91.
  • Lundberg, Erik (1942) Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter, s. 164. Stockholm, Rotogravyr
  • Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: Årsberetning, vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
  • Wåhlin, Björn (1979) Säteritaket – ursprung och förekomst. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet