Seteritak: Forskjell mellom sideversjoner
(mer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. | Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. | ||
Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]]. | Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]]. | ||
Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref> | |||
Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra 1790-årene i [[Farsund]], bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak. | |||
Også Villa Holter i [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 5 i [[Oslo]] har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/colbjornsens.gate.5.html Coolbjørnsens gate 5]</ref> | |||
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name=snl /> bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]]. | Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name=snl /> bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]]. | ||
Sideversjonen fra 23. sep. 2016 kl. 07:47
Seteritak, også skrevet setteritak, og som svensk: säteritak. Taktypen er også kalt italiensk tak. Dette er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.[1]
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet.
Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet,[2] og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål i Orkdal.
Det eldste kjente eksempelet i Norge var Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for Niels Aall en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.[3] Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.[2] Bygningen brant ned 9. desember 1901.[3] Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til Carsten Anker ved Feiring Jernverk, lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.[4]
Også det opprinnelige kjøpmannshuset Husan fra 1790-årene i Farsund, bygget av kjøpmann og verftseier Jochum Brinch Lund (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.
Også Villa Holter i Colbjørnsens gate 5 i Oslo har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.[5]
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,[1] bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.
- No-nb digibok 2012032024111 0060 1.jpg
Kammerherregården i Porsgrunn, illustrasjon hentet fra Eidanger-Porsgrund av Knudsen, Finn C. og utgitt av [s.n.] ([S.l.], 1932)
Stasjonsbygning med seteritak på Kolsås stasjonFoto: Pål Giørtz
Stasjonsbygning med seteritak på Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene.Foto: Nasjonalbiblioteket
Referanser
Litteratur
- Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: Bebyggelsehistorisk tidskrift, nr. 63, s. 76–91.
- Lundberg, Erik (1942) Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter, s. 164. Stockholm, Rotogravyr
- Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: Årsberetning, vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
- Wåhlin, Björn (1979) Säteritaket – ursprung och förekomst. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet