Seteritak: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | {{thumb|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
{{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|Seteritak på [[Glesvål ( | {{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|Seteritak på [[Glesvål (Orkdal)|Gjesvål gård]] i [[Orkdal]]|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}} | ||
'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref> | '''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref> | ||
Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 08:24
Seteritak, også skrevet setteritak, og som svensk: säteritak. Taktypen er også kalt italiensk tak. Dette er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.[1]
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet.
Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet,[2] og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål i Orkdal.
Det eldste kjente eksempelet i Norge var Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for Niels Aall en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.[3] Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.[2] Bygningen brant ned 9. desember 1901.[3] Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til Carsten Anker ved Feiring Jernverk, lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.[4]
Også det opprinnelige kjøpmannshuset Husan fra 1804 i Farsund[5], bygget av kjøpmann og verftseier Jochum Brinch Lund (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.
Også Villa Holter i Colbjørnsens gate 5 i Oslo har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.[6]
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,[1] bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.
Kammerherregården.Foto: Slægten Aall (1908).
Stasjonsbygning med seteritak på Kolsås stasjonFoto: Pål Giørtz
Stasjonsbygning med seteritak på Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene.Foto: Nasjonalbiblioteket
Referanser
Litteratur
- Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: Bebyggelsehistorisk tidskrift, nr. 63, s. 76–91.
- Lundberg, Erik (1942) Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter, s. 164. Stockholm, Rotogravyr
- Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: Årsberetning, vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
- Wåhlin, Björn (1979) Säteritaket – ursprung och förekomst. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet