Seteritak
Seteritak, også skrevet som svensk: säteritak, også kalt italiensk tak, er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet. Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet,[1] og finnes i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål i Orkdal. Også det opprinnelige kjøpmannshuset Husan fra 1790-årene i Farsund, bygget av kjøpmann og verftseier Jochum Brinch Lund (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak. Andre eksempler er Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for Niels Aall en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.[2] Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.[1]
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.
- No-nb digibok 2012032024111 0060 1.jpg
Kammerherregården i Porsgrunn, illustrasjon hentet fra Eidanger-Porsgrund av Knudsen, Finn C. og utgitt av [s.n.] ([S.l.], 1932)
Stasjonsbygning med seteritak på Kolsås stasjonFoto: Pål Giørtz
Stasjonsbygning med seteritak på Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene.Foto: Nasjonalbiblioteket
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Swensen (1951), s. 74
- ↑ Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1
Litteratur
- Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: Bebyggelsehistorisk tidskrift, nr. 63, s. 76–91.
- Lundberg, Erik (1942) Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter, s. 164. Stockholm, Rotogravyr
- Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: Årsberetning, vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
- Wåhlin, Björn (1979) Säteritaket – ursprung och förekomst. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet