Sigurd Ibsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i [[Indredepartementet]]s utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om [[unionsoppløsningen]]. | Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i [[Indredepartementet]]s utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om [[unionsoppløsningen]]. | ||
Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen. | Som norsk statsminister i Stockholm i [[Francis Hagerup]]s samlingsregjering i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 18. aug. 2017 kl. 07:39
Sigurd Ibsen (født 23. desember 1859 i Christiania, død 14. april 1930 i Freiburg im Breisgau, Tyskland) var en diplomat, politiker (V) og forfatter.
Han var sønn av Henrik Ibsen og Suzannah Daae Thoresen. 11, oktober 1892 ble han gift med sanger Bergliot Bjørnson (1869–1953), datter av Bjørnstjerne Bjørnson, og de ble foreldre til De ble foreldre til Tancred Ibsen (1893–1978), Irene Ibsen (f. 1901) og Eleonora Ibsen (f. 1906).
Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i Indredepartementets utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om unionsoppløsningen.
Som norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups samlingsregjering i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen.