Sigurd Kulseng-Hansen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{Thumb|Sigurd Kulseng-Hansen.JPG|Sigurd Kulseng-Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad.}}</onlyinclude> | |||
{{ | {{Thumb|Doktorgården på Borkenes.jpg|Sigurd Kulseng-Hansens hus i Kvæfjord gikk lenge under navnet Doktorgården.|Gunnar Reppen 2012.}} | ||
{{ | {{Thumb|Torvet 3, Harstad.jpg|Sigurd Kulseng-Hansen kjøpte [[Elias Weltzien-Holst]]-gården i Harstad i 1928. Den fikk da navnet Kulseng-gården.|[[Gunnar Reppen]] 2008.}} | ||
{{ | <onlyinclude>'''[[Sigurd Kulseng-Hansen]]''' (født 23. juni [[1872]] på [[Sama]], død 21. februar [[1956]]) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar [[1878]], død 22. april [[1965]]. De hadde åtte barn som alle ble født i [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]]. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger. | ||
'''[[Sigurd Kulseng-Hansen]]''' (født 23. juni [[1872]] på [[Sama]], død 21. februar [[1956]]) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar [[1878]], død 22. april [[1965]]. De hadde åtte barn som alle ble født i [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]]. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger. | |||
Sigurd Kulseng-Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, [[Lars Mikal Hansen]], var en fremstående mann i [[Trondenes kommune|Trondenes herred]]. Han bodde på Sama og kjøpte [[Kulseng gård]] i [[1885]] og flyttet dit med familien. | Sigurd Kulseng-Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, [[Lars Mikal Hansen]], var en fremstående mann i [[Trondenes kommune|Trondenes herred]]. Han bodde på Sama og kjøpte [[Kulseng gård]] i [[1885]] og flyttet dit med familien. | ||
Kulseng-Hansen tok examen artium i Trondheim i [[1891]] og medisinsk embetseksamen [[1898]]. Deretter ble han konstituert distriktslege i [[Steigen kommune|Steigen]] og assistentlege hos distriktslege Schiørn i [[Lofoten]]. I [[1901]] ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra [[1910]]. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på [[Borkenes]], mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i [[1904]] flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i [[1912]]. Kulseng-Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen. | Kulseng-Hansen tok examen artium i Trondheim i [[1891]] og medisinsk embetseksamen [[1898]]. Deretter ble han konstituert distriktslege i [[Steigen kommune|Steigen]] og assistentlege hos distriktslege Schiørn i [[Lofoten]]. I [[1901]] ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra [[1910]]. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på [[Borkenes]], mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i [[1904]] flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og [[drengestue]]. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i [[1912]]. Kulseng-Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen. | ||
</onlyinclude> | |||
I denne tiden reiste han til Tyskland og Danmark og tok videreutdanning i gynekologi og tuberkulosesykdom. Da det ofte var legemangel i distriktet, virket han også innimellom som lege på Andøya og Senja. | I denne tiden reiste han til Tyskland og Danmark og tok videreutdanning i gynekologi og tuberkulosesykdom. Da det ofte var legemangel i distriktet, virket han også innimellom som lege på Andøya og Senja. | ||
| Linje 35: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | ||
[[Kategori:Norges Vels medalje]] | [[Kategori:Norges Vels medalje]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||
Nåværende revisjon fra 29. apr. 2024 kl. 07:35
Sigurd Kulseng-Hansen (født 23. juni 1872 på Sama, død 21. februar 1956) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger.
Sigurd Kulseng-Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien.
Kulseng-Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Kulseng-Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.
I denne tiden reiste han til Tyskland og Danmark og tok videreutdanning i gynekologi og tuberkulosesykdom. Da det ofte var legemangel i distriktet, virket han også innimellom som lege på Andøya og Senja.
I 1920 ble Kulseng-Hansen distriktslege i Trondenes herred med bosted på Seljestad. I 1928 kjøpte han den store bygården Torvet 3 i etter at den opprinnelige eieren, Elias Weltzien-Holst, hadde gått konkurs. Gården gikk da lenge under navnet Kulseng-gården. I 1925 kjøpte han et gårdsbruk på Høgforsen til sin sønn Lars Mikal, som da var 18 år. Han ervervet også en stor eiendom i Tennvassåsen (som før kommunereguleringen 1955 lå i Kvæfjord kommune) der han hadde hytte og drev storstilt skogplanting, jakt og fiske.
Utmerkelser
- Slagsverdet - en utmerkelse for skogsdriften.
- Norges Vels medalje
- Kongens fortjenstmedalje i gull for legetjnesten.
Kilder
- Sellæg, Johannes: «Gammeldoktoren» i Årbok for Harstad 2001.
- Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes
- Lysaker, Trygve: Bygdebok for Trondenes. Harstad 1956.