Sigurd Stene

Sigurd Jens Stene (født 19. juli 1928, død 16. januar 2009 i Son) var en lokalpatriot fra Son i Vestby kommune. Stene var fra 1986 til 1989 formann i Vestby Historielag.

Utdanning og yrkesvalg

Stenes foreldre var innflyttere til Son. Han gikk på barneskolen på Solhøy skole, som ble nedlagt i 2008. i 1949 tok han artium ved Moss Høiere Almenskole. Han jobbet deretter som lærer ved framhaldsskolen i Varangerfjorden i Finnmark. Han har fortalt at grunnen til at han fikk innpass i den samiske befolkningen var at han hadde vært en del på Klubben i Son og der lært å drikke hjemmebrent. Han beholdt kontakten med folk i Nesseby gjennom hele livet, og var kjent i Son for å joike i lystig lag.

Etter de tre årene nordpå kom han tilbake til Son og begynte å jobbe som snekker i farens firma, Soon Allsidige Trevarefabrikk. Dette yrket beholdt han, ved siden av at han også virket som taktekker. Etter Ellef Stenes død arvet han firmaet. I tillegg til snekkerarbeid og taktekking rundt om i Son laget firmaet minkbur og hadde rammeverksted.

Kulturaktivitet

Stene meldte seg inn i Moss Schakklub i 1947. Så sent som i desember 2008 spilte han lagsjakk for klubben, og han var påmeldt til klubbmesterskapet i 2009 da han gikk bort. Han var også en av grunnleggerne av både Son Tennisklubb og Son Petanque-klubb. Som tennisspiller vant han tre ganger i kretsmesterskapet i Østfold.

Han meldte seg inn i Vestby Historielag da laget ble stiftet, og ble i 1986 lagets tredje formann. Da laget ga ut Son Leksikon, var han med på arbeidet og ble selv omtalt. Han engasjerte seg gjennom mange år, og like til det siste, i planene for utvikling av Son.

For sitt kulturarbeid ble Stene belønnet med flere priser. Han mottok Sooningprisen sammen med sin kone Kari Fronth Stene i 1979, Vestby kommunes kulturpris i 1997 og Rygge-Vaaler Sparebanks ærespris i 1999.

Stene var kjent som en original i Son. Han forsøkte å få inn tittelen «diversør» i Telefonkatalogen fordi han hadde så mange jern i ilden. Han fikk ha dette i et år, men så sa Televerket nei, og han fikk i stedet inn «frih.» for «friherre». I sine siste år var han sentral i «Verdikommisjonen», en gruppe mennesker som møttes på Son Kro for å i lystig lag løse verdensproblemer.

Annet

Stene ble bisatt fra Såner kirke den 23. januar 2009, og gravlagt ved Strømbråten kapell. Hans kone døde noen år tidligere; paret etterlot seg datteren Anne Kristine.

Kilder og litteratur