Sigvart Theodor Dahl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Askim kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Askim»)
 
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sigvart Theodor Dahl.jpg|Bokholder Dahl ved Kongsberg Sølvverk|Ukjent maler. ca.1900}}
{{thumb|Sigvart Theodor Dahl.jpg|Bokholder Dahl ved Kongsberg Sølvverk|Ukjent maler. ca.1900}}
'''[[Sigvart Theodor Dahl]]''' (født 1858 i [[Kristiania]], død 1916 samme sted) var bergingeniør/forvalter og bokholder.  
'''[[Sigvart Theodor Dahl]]''' (født [[9. november]] [[1857]] i [[Christiania]], død 1916 samme sted) var bergingeniør/forvalter og bokholder.  


Sigvart var eldste sønn av [[furer]] og gruveeier [[Anders Zakariassen Dahl]]. I sin barndom bodde han på [[Ringnes skysstasjon]] i sydenden av [[Gjersjøen]]. Ungdomstiden tilbragte han i [[Askim]] ved farens [[Rom Nikkelverk]].
Sigvart var eldste sønn av [[furer]] og gruveeier [[Anders Zakariassen Dahl]]. I sin barndom bodde han på [[Ringnes skysstasjon]] i sydenden av [[Gjersjøen]] hvor familien er registert i [[folketellingen i 1865]]. Ungdomstiden tilbragte han i [[Askim]] ved farens [[Rom Nikkelverk]].


I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiberg i [[Sachsen]], Tyskland, 17 år gammel.
I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiberg i [[Sachsen]], Tyskland, 17 år gammel.
{{thumb|Bergakademiet i Freiburg 1875.jpg|Bergakademiet i Freiberg, Tyskland, Sigvart til høyre. 1875|Ukjent}} Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han gifter seg med sin Martha rundt 1883.
{{thumb|Bergakademiet i Freiburg 1875.jpg|Bergakademiet i Freiberg, Tyskland, Dahl til høyre. 1875|Ukjent}} Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han giftet seg med sin Martha rundt 1883.


I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.  
I 1884 arbeidet han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.  
I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.  
 
I 1891, flytter familien til [[Visnes kobbergruver]] på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber.
I 1887 til 1890 var han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.  
I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til [[Kongsberg Sølvverk]] med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og som har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap.
 
I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns.
I 1891 flyttet familien til [[Visnes kobbergruver]] på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 mennesker i gruvene og til sammen bodde det over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa og en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber.
I 1911 rammer  en tragedie familien, yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer skal svømme over Lågen en augustdag, han blir tatt av strømmen fikk krampe og drukner.
 
I 1916 dør Sigvart av strupekreft Vor Frues Hospital i Oslo samme byen som han var født.
I 1892 sendte Dahl et brev med jobbforespørsel til [[Kongsberg Sølvverk]] med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren fikk jobben. Gruvene ble driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Dahl hadde i likhet med sin far hode for regnskap.
Maleriet av Sigvart er donert til Norsk Bergverksmuseum av familien Hennig.{{thumb|Familien Dahl 1900.jpg|Familien Dahl 1900|A.Andersen. Kongsberg.}}
I 1900 hadde han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bodde sammen med kone og syv på Sandsværmoen og eide i følge folketellingen 23 høns.
 
I 1911 rammet en tragedie familien da yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer, skulle svømme over [[Numedalslågen|Lågen]] en augustdag, men ble tatt av strømmen, fikk krampe og drukner.
 
I 1916 døde Dahl av strupekreft [[Vor Frue Hospital (Oslo)|Vor Frues Hospital]] i Kristiania.
 
Maleriet av Dahl ble donert til [[Norsk bergverksmuseum]] av familien Hennig.{{thumb|Familien Dahl 1900.jpg|Familien Dahl 1900|A.Andersen. Kongsberg.}}
Barnas skjebne:
Barnas skjebne:
* Magnhild (1884) gift Hennig, mange etterkommere.
* Magnhild (1884) gift Hennig, mange etterkommere.
* Audstein (1885) Ingeniør, fikk mange etterkommere.
* Audstein (1885), ingeniør, fikk mange etterkommere.
* Bjarne (1887) Giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide Grensen 12, Skomagasin i Oslo
* Bjarne (1887), giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide [[Grændsens skotøimagazin]] i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 12 i Oslo
* Modolf (1888) Reiste til USA, fikk mange etterkommere
* Modolf (1888), reiste til USA, fikk mange etterkommere
* Sigrun (1890) Husstellærerinne Rusløkken skole, rødt hår og streng. Barnløs
* Sigrun (1890), husstellærerinne [[Ruseløkka skole|Ruseløkken skole]], rødt hår og streng. Barnløs
* Datteren Ruth (1891) Giftet seg Askelund. Et barn.
* Datteren Ruth (1891), giftet seg Askelund. Et barn.
* Roar Theodor (1895) Druknet i Lågen, 16 år gammel.
* Roar Theodor (1895), druknet i Lågen, 16 år gammel.


<gallery>
<gallery>
Linje 31: Linje 37:


== Kilder==
== Kilder==
* {{hbr1-1|pf01036460002614|Sigvart Theodor Dahl}}.
* {{folketelling|pf01038008003167|Sigvart Theodor Dahl|1865|Ås prestegjeld}}.
* {{folketelling|pf01036460002614|Sigvart Theodor Dahl|1910|Kongsberg kjøpstad}}.
*Fam.Dahl.Truls Erik Dahl/Fam.Jensen
*Fam.Dahl.Truls Erik Dahl/Fam.Jensen
*Digitalarkivene
*Folketellinger
*kirkebøker
*kirkebøker
*Norsk Bergverksmuseum. Forsker Bjørn Ivar Berg
*Norsk Bergverksmuseum. Forsker Bjørn Ivar Berg


{{DEFAULTSORT:DAHL; SIGVART}}
{{DEFAULTSORT:DAHL; SIGVART}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Bergverksfolk]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Askim kommune]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Askim]]
[[Kategori:Bømlo kommune]]
[[Kategori:Bømlo kommune]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Bergverksfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 10:34

Bokholder Dahl ved Kongsberg Sølvverk
Foto: Ukjent maler. ca.1900

Sigvart Theodor Dahl (født 9. november 1857 i Christiania, død 1916 samme sted) var bergingeniør/forvalter og bokholder.

Sigvart var eldste sønn av furer og gruveeier Anders Zakariassen Dahl. I sin barndom bodde han på Ringnes skysstasjon i sydenden av Gjersjøen hvor familien er registert i folketellingen i 1865. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens Rom Nikkelverk.

I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiberg i Sachsen, Tyskland, 17 år gammel.

Bergakademiet i Freiberg, Tyskland, Dahl til høyre. 1875
Foto: Ukjent

Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han giftet seg med sin Martha rundt 1883.

I 1884 arbeidet han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.

I 1887 til 1890 var han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.

I 1891 flyttet familien til Visnes kobbergruver på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 mennesker i gruvene og til sammen bodde det over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa og en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber.

I 1892 sendte Dahl et brev med jobbforespørsel til Kongsberg Sølvverk med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren fikk jobben. Gruvene ble driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Dahl hadde i likhet med sin far hode for regnskap. I 1900 hadde han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bodde sammen med kone og syv på Sandsværmoen og eide i følge folketellingen 23 høns.

I 1911 rammet en tragedie familien da yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer, skulle svømme over Lågen en augustdag, men ble tatt av strømmen, fikk krampe og drukner.

I 1916 døde Dahl av strupekreft Vor Frues Hospital i Kristiania.

Maleriet av Dahl ble donert til Norsk bergverksmuseum av familien Hennig.

Familien Dahl 1900
Foto: A.Andersen. Kongsberg.

Barnas skjebne:

  • Magnhild (1884) gift Hennig, mange etterkommere.
  • Audstein (1885), ingeniør, fikk mange etterkommere.
  • Bjarne (1887), giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide Grændsens skotøimagazin i Grensen 12 i Oslo
  • Modolf (1888), reiste til USA, fikk mange etterkommere
  • Sigrun (1890), husstellærerinne på Ruseløkken skole, rødt hår og streng. Barnløs
  • Datteren Ruth (1891), giftet seg Askelund. Et barn.
  • Roar Theodor (1895), druknet i Lågen, 16 år gammel.

Kilder