Sigvart Theodor Dahl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Askim kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Askim»)
 
(26 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sigvart Theodor Dahl]]'''
{{thumb|Sigvart Theodor Dahl.jpg|Bokholder Dahl ved Kongsberg Sølvverk|Ukjent maler. ca.1900}}
Født i Oslo 1858. Bergingeniør/forvalter og bokholder. Død i Oslo i 1916, 59 år gml.{{thumb|Sigvart Theodor Dahl.jpg|Bokholder Dahl ved Kongsberg Sølverk|Ukjent maler. ca.1900}}
'''[[Sigvart Theodor Dahl]]''' (født [[9. november]] [[1857]] i [[Christiania]], død 1916 samme sted) var bergingeniør/forvalter og bokholder.
Sigvart var eldste sønn av fourer og gruve eier [[Anders Zakariassen Dahl]]. I sin barndom bodde han på [[Ringnes skysstasjon]] i syd enden av Gjersjøen. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens [[Rom Nikkelverk]].
 
I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiburg, Tyskland, 17 år gml. Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han gifter seg med sin Martha rundt 1883.
Sigvart var eldste sønn av [[furer]] og gruveeier [[Anders Zakariassen Dahl]]. I sin barndom bodde han på [[Ringnes skysstasjon]] i sydenden av [[Gjersjøen]] hvor familien er registert i [[folketellingen i 1865]]. Ungdomstiden tilbragte han i [[Askim]] ved farens [[Rom Nikkelverk]].
I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Butterdal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.  
 
I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.  
I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiberg i [[Sachsen]], Tyskland, 17 år gammel.
I 1891, flytter familien til Vinsnes kobbergruver på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn rågodskobber.
{{thumb|Bergakademiet i Freiburg 1875.jpg|Bergakademiet i Freiberg, Tyskland, Dahl til høyre. 1875|Ukjent}} Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han giftet seg med sin Martha rundt 1883.
I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til Kongsberg Sølvverk med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap.
 
I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns.
I 1884 arbeidet han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.  
I 1911 rammer  en tragedie familien, yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer skal svømme over Lågen en augustdag, han blir tatt av strømmen fikk krampe og drukner.
 
I 1916 dør Sigvart av strupekreft Vor Frues Hospital i Oslo samme byen som han var født.
I 1887 til 1890 var han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.  
Maleriet av Sigvart er donert til Kongsberg Bergmuseum av familien Hennig.
 
I 1891 flyttet familien til [[Visnes kobbergruver]] på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 mennesker i gruvene og til sammen bodde det over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa og en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber.
 
I 1892 sendte Dahl et brev med jobbforespørsel til [[Kongsberg Sølvverk]] med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren fikk jobben. Gruvene ble driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Dahl hadde i likhet med sin far hode for regnskap.
I 1900 hadde han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bodde sammen med kone og syv på Sandsværmoen og eide i følge folketellingen 23 høns.
 
I 1911 rammet en tragedie familien da yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer, skulle svømme over [[Numedalslågen|Lågen]] en augustdag, men ble tatt av strømmen, fikk krampe og drukner.
 
I 1916 døde Dahl av strupekreft [[Vor Frue Hospital (Oslo)|Vor Frues Hospital]] i Kristiania.
 
Maleriet av Dahl ble donert til [[Norsk bergverksmuseum]] av familien Hennig.{{thumb|Familien Dahl 1900.jpg|Familien Dahl 1900|A.Andersen. Kongsberg.}}
Barnas skjebne:
Barnas skjebne:
* Magnhild (1884) giftet seg Hennig og fikk mange etterkommere.
* Magnhild (1884) gift Hennig, mange etterkommere.
* Audstein (1885) Ingeniør, fikk mange etterkommere.
* Audstein (1885), ingeniør, fikk mange etterkommere.
* Bjarne (1887) Giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide Grensen 12, Skomagasin i Oslo
* Bjarne (1887), giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide [[Grændsens skotøimagazin]] i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 12 i Oslo
* Modolf (1888) Reiste til USA, fikk mange etterkommere
* Modolf (1888), reiste til USA, fikk mange etterkommere
* Sigrun (1890) Husstellærerinne på Rusløkken skole, rødt hår og streng. Barnløs
* Sigrun (1890), husstellærerinne på [[Ruseløkka skole|Ruseløkken skole]], rødt hår og streng. Barnløs
* Datteren Ruth (1891) Giftet seg Askelund. Et barn.
* Datteren Ruth (1891), giftet seg Askelund. Et barn.
* Roar Theodor (1895) Druknet i Lågen, 16 år gml.
* Roar Theodor (1895), druknet i Lågen, 16 år gammel.
 
<gallery>
Bømmelø Aksje1.jpg|Gullgruve aksje
Bømmelø Aksje.jpg|Gullgruve aksje
Dahl Grav 1911.jpg|Roars grav fra 1911
</gallery>
 
== Kilder==
* {{hbr1-1|pf01036460002614|Sigvart Theodor Dahl}}.
* {{folketelling|pf01038008003167|Sigvart Theodor Dahl|1865|Ås prestegjeld}}.
* {{folketelling|pf01036460002614|Sigvart Theodor Dahl|1910|Kongsberg kjøpstad}}.
*Fam.Dahl.Truls Erik Dahl/Fam.Jensen
*kirkebøker
*Norsk Bergverksmuseum. Forsker Bjørn Ivar Berg


==== Kilder: Fam.Dahl/Jensen, Digitalarkivene, folketellinger,kirkebøker  ====
{{DEFAULTSORT:DAHL; SIGVART}}
[[Kategori:Gruver]][[Kategori:Kongsberg kommune]][[Kategori:Askim kommune]][[Kategori:Bømlo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Bergverksfolk]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Askim]]
[[Kategori:Bømlo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 10:34

Bokholder Dahl ved Kongsberg Sølvverk
Foto: Ukjent maler. ca.1900

Sigvart Theodor Dahl (født 9. november 1857 i Christiania, død 1916 samme sted) var bergingeniør/forvalter og bokholder.

Sigvart var eldste sønn av furer og gruveeier Anders Zakariassen Dahl. I sin barndom bodde han på Ringnes skysstasjon i sydenden av Gjersjøen hvor familien er registert i folketellingen i 1865. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens Rom Nikkelverk.

I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiberg i Sachsen, Tyskland, 17 år gammel.

Bergakademiet i Freiberg, Tyskland, Dahl til høyre. 1875
Foto: Ukjent

Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han giftet seg med sin Martha rundt 1883.

I 1884 arbeidet han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.

I 1887 til 1890 var han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.

I 1891 flyttet familien til Visnes kobbergruver på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 mennesker i gruvene og til sammen bodde det over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa og en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber.

I 1892 sendte Dahl et brev med jobbforespørsel til Kongsberg Sølvverk med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren fikk jobben. Gruvene ble driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Dahl hadde i likhet med sin far hode for regnskap. I 1900 hadde han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bodde sammen med kone og syv på Sandsværmoen og eide i følge folketellingen 23 høns.

I 1911 rammet en tragedie familien da yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer, skulle svømme over Lågen en augustdag, men ble tatt av strømmen, fikk krampe og drukner.

I 1916 døde Dahl av strupekreft Vor Frues Hospital i Kristiania.

Maleriet av Dahl ble donert til Norsk bergverksmuseum av familien Hennig.

Familien Dahl 1900
Foto: A.Andersen. Kongsberg.

Barnas skjebne:

  • Magnhild (1884) gift Hennig, mange etterkommere.
  • Audstein (1885), ingeniør, fikk mange etterkommere.
  • Bjarne (1887), giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide Grændsens skotøimagazin i Grensen 12 i Oslo
  • Modolf (1888), reiste til USA, fikk mange etterkommere
  • Sigrun (1890), husstellærerinne på Ruseløkken skole, rødt hår og streng. Barnløs
  • Datteren Ruth (1891), giftet seg Askelund. Et barn.
  • Roar Theodor (1895), druknet i Lågen, 16 år gammel.
  • Gullgruve aksje

    Gullgruve aksje

  • Gullgruve aksje

    Gullgruve aksje

  • Roars grav fra 1911

    Roars grav fra 1911

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sigvart_Theodor_Dahl&oldid=1345365»