Skarpsno (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Skarpsno, Nøisomhed, Schafteløkken.jpg| Utsikt fra [[Oscarshall]] over [[Frognerkilen]] mot løkkeeiendommene [[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]] (nærmest) og [[Schafteløkken]] (bak). [[Frogner hovedgård]] i venstre bildekant bak.|[[Oslo Museum]]|1875}} | ||
'''[[Skarpsno (Oslo)|Skarpsno]]''' er et strøk på nordøstsida av [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Det er i dag et villastrøk, hvor man også finner en rekke [[ambassader]]. Fram til slutten av 1800-tallet var Skarpsno først og fremst prega av opplagstomter for tømmer fra [[Frogner hovedgård]] og fergestedet for overfart til [[Bygdøy]]. | |||
'''[[Skarpsno (Oslo)|Skarpsno]]''' er et strøk på nordøstsida av [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Det er i dag et villastrøk, hvor man også finner en rekke [[ambassader]]. Fram til slutten av 1800-tallet var Skarpsno først og | |||
== Navnet == | |||
{{thumb|843 Skarpsno fra Bygdø - no-nb digifoto 20150916 00001 bldsa PK05136.jpg|Skarpsno sett fra Bygdøy, Skarpsno brygge midt på bildet.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket.}} | |||
Navnet Skarpsno skaper stadig forvirring. En vanlig forklaring, som skyldes [[folkeetymologi]], er at det kommer fra fransk ''Escarpe du Nord'', som er den forfranskede versjon av navnet på den skarpe nordre bastionen på [[Akershus festning]], På et kart av [[Isaac van Geelkerck]] fra 1649 kalles den ''Scherpen oort''. Kart fra rundt 1800 bruker den franske versjonen av navnet. Men stedet Skarpsno ved [[Frognerkilen]] ligger langt fra Akershus. Noe festningsverk for å forsvare stranden her er ikke kjent, så det er ikke noe grunnlag for en slik forklaring. Navnet Skarpsno finnes også [[Skarpsno|andre steder]] i Norge, blant annet i Hurdal, Vestfold, Møre og Romsdal, Fagernes, Vinje i Telemark, Norderhov, Sigdal og Alvdal. Det forklares ofte som beskrivende for et værhardt sted, ifølge ''[[Store norske leksikon]]''. | |||
== Fergested == | |||
{{thumb|Skarpsno ferge.jpg|Ferja «Skarpsno 1» ved kai på Skarpno. [[Skarpsno stasjon]] i bakgrunnen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1940}} | |||
[[Skarpsno brygge]] ble fra 1840 lossested for [[jakt (fartøytype)|jakter]]. I 1844 ble det bygd båthus der av løkkeeierne i området. Ferga til Bygdøy ble rodd; i mange år var det [[Elias Skarpsno]] og hans sønner som sto for fergetrafikken. De bodde i ei hytte på bergknausen over fergestedet. Først i 1896 ble det satt inn dampferge, og det ble da anlagt ei flytebrygge til denne. Trafikken med robåt fortsatte allikevel helt til 1920-åra. Det ble også satt inn motordrevne og elektriske ferger mellom Skarpsno og [[Oscarshall brygge]]. | [[Skarpsno brygge]] ble fra 1840 lossested for [[jakt (fartøytype)|jakter]]. I 1844 ble det bygd båthus der av løkkeeierne i området. Ferga til Bygdøy ble rodd; i mange år var det [[Elias Skarpsno]] og hans sønner som sto for fergetrafikken. De bodde i ei hytte på bergknausen over fergestedet. Først i 1896 ble det satt inn dampferge, og det ble da anlagt ei flytebrygge til denne. Trafikken med robåt fortsatte allikevel helt til 1920-åra. Det ble også satt inn motordrevne og elektriske ferger mellom Skarpsno og [[Oscarshall brygge]]. | ||
[[Skarpsno stasjon]] på [[Drammenbanen]] ble åpna i 1882. Trafikken der ble | [[Skarpsno stasjon]] på [[Drammenbanen]] ble åpna i 1882. Trafikken der ble innstilt i 1973, og den ble formelt nedlagt i 1989. I 1889 overtok kommunen eiendommene på Skarpsno, og i 1894 åpna sporveisforbindelsen [[Skarpsnolinja]]. | ||
Under [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] var det sjøfarts- og fiskeriutstilling ut mot [[Frognerkilen]] på Skarpsno. | == Jubileumsutstillingen 1914 == | ||
{{thumb|Sjøfartshallen Skarpsno.jpg|Utstillingsanlegget på Skarpsno under [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]].|[[Oslo Museum]]}} | |||
Under [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] var [[Jubileumsutstillingens maritime avdeling Skarpsno|det sjøfarts- og fiskeriutstilling]] ut mot [[Frognerkilen]] på Skarpsno. Utstillingsområdet lå vest for Skarpsno stasjon, ut for enden av [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]], mellom jernbanelinjen og sjøen. Ved enden av [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] ved stasjonen lå utstillingens fyrtårn. Herfra gikk en stikkvei langs sjøen bort til utstillingsbygningene. I dag er dette området parkomådet [[Frøyas have]] og del av traséen til [[Frognerstranda]] fra 1936 og firefelt motorvei fra 1959, idag [[Europavei 18|E 18]]. Gjennom Nobels gate var det lagt en midlertidig jernbaneforbindelse opp til utstillingsområdet i [[Frognerparken]]. | |||
Et kloakkrenseanlegg ble åpna på Skarpsno i 1930-åra, og dette var i drift helt til 1983. | Et kloakkrenseanlegg ble åpna på Skarpsno i 1930-åra, og dette var i drift helt til 1983. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 17: | Linje 22: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[ | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[ | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Skarpsno (Oslo)| ]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 15:10
Skarpsno er et strøk på nordøstsida av Frognerkilen i Oslo. Det er i dag et villastrøk, hvor man også finner en rekke ambassader. Fram til slutten av 1800-tallet var Skarpsno først og fremst prega av opplagstomter for tømmer fra Frogner hovedgård og fergestedet for overfart til Bygdøy.
Navnet Skarpsno skaper stadig forvirring. En vanlig forklaring, som skyldes folkeetymologi, er at det kommer fra fransk Escarpe du Nord, som er den forfranskede versjon av navnet på den skarpe nordre bastionen på Akershus festning, På et kart av Isaac van Geelkerck fra 1649 kalles den Scherpen oort. Kart fra rundt 1800 bruker den franske versjonen av navnet. Men stedet Skarpsno ved Frognerkilen ligger langt fra Akershus. Noe festningsverk for å forsvare stranden her er ikke kjent, så det er ikke noe grunnlag for en slik forklaring. Navnet Skarpsno finnes også andre steder i Norge, blant annet i Hurdal, Vestfold, Møre og Romsdal, Fagernes, Vinje i Telemark, Norderhov, Sigdal og Alvdal. Det forklares ofte som beskrivende for et værhardt sted, ifølge Store norske leksikon.
Fergested
Skarpsno brygge ble fra 1840 lossested for jakter. I 1844 ble det bygd båthus der av løkkeeierne i området. Ferga til Bygdøy ble rodd; i mange år var det Elias Skarpsno og hans sønner som sto for fergetrafikken. De bodde i ei hytte på bergknausen over fergestedet. Først i 1896 ble det satt inn dampferge, og det ble da anlagt ei flytebrygge til denne. Trafikken med robåt fortsatte allikevel helt til 1920-åra. Det ble også satt inn motordrevne og elektriske ferger mellom Skarpsno og Oscarshall brygge.
Skarpsno stasjon på Drammenbanen ble åpna i 1882. Trafikken der ble innstilt i 1973, og den ble formelt nedlagt i 1989. I 1889 overtok kommunen eiendommene på Skarpsno, og i 1894 åpna sporveisforbindelsen Skarpsnolinja.
Jubileumsutstillingen 1914
Under jubileumsutstillinga på Frogner 1914 var det sjøfarts- og fiskeriutstilling ut mot Frognerkilen på Skarpsno. Utstillingsområdet lå vest for Skarpsno stasjon, ut for enden av Hafrsfjordsgata, mellom jernbanelinjen og sjøen. Ved enden av Nobels gate ved stasjonen lå utstillingens fyrtårn. Herfra gikk en stikkvei langs sjøen bort til utstillingsbygningene. I dag er dette området parkomådet Frøyas have og del av traséen til Frognerstranda fra 1936 og firefelt motorvei fra 1959, idag E 18. Gjennom Nobels gate var det lagt en midlertidig jernbaneforbindelse opp til utstillingsområdet i Frognerparken.
Et kloakkrenseanlegg ble åpna på Skarpsno i 1930-åra, og dette var i drift helt til 1983.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.