Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (29 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|0231-113 0130.jpg|Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917}} | <onlyinclude>{{thumb|0231-113 0130.jpg|Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917.|Skedsmo historielags samlinger.}} | ||
'''[[Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning]]''' ble i [[1997]] solgt til Hafslund ASA | '''[[Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning|Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning]]''' ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse [[Romerike|romeriksbygdene]] slås på. Da selskapet i [[1997]] ble solgt til [[Hafslund ASA]], markerte det slutten for det private «lysverket» i [[Skedsmo]] og [[Sørum kommune|Sørum]] etter 82 års drift. | ||
Det første elektriske | Det første elektriske anlegget i [[Norge]] ble anlagt i [[Skien]] i [[1885]], og i [[Kristiania]] kom elektrisiteten i [[1892]]. I [[Lillestrøm]] ble [[Kjeldearkiv: Da parafinlampen ble gammeldags i Lillestrøm|lyset slått på]] for første gang rett før jul i [[1911]]. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.</onlyinclude> | ||
==Selskapets etablering== | ==Selskapets etablering== | ||
Lysverkets historie starter på Lillestrøm Hotel [[11. mai 1912]]. Her kom noen herrer sammen for å drøfte spørsmålet om anskaffelse av elektrisk lys til bygdene i | Lysverkets historie starter på [[Lillestrøm Hotel]] [[11. mai]] [[1912]]. Her kom noen herrer sammen for å drøfte spørsmålet om anskaffelse av elektrisk lys til bygdene i Skedsmo, Sørum og [[Fet]]. Initiativtakerne til møtet var gårdbruker [[Johan Kjus Enger]] i [[Leirsund]] og godseier [[Erik Jølsen]] fra Fet. | ||
Kjus ble vagt til formann i en arbeidskomite som ble nedsatt. Fet falt senere ut av samarbeidet. | Kjus ble vagt til formann i en arbeidskomite som ble nedsatt. Fet falt senere ut av samarbeidet. | ||
Konstituerende generalforsamling ble | Konstituerende generalforsamling ble avholdt på «Konservativen» i Lillestrøm [[28. november]] [[1913]]. Det ble enstemmig vedtatt å stifte Aktieselskapet Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning. 82 aksjonærer var å tilstede. | ||
==Den første | ==Den første leverandøren== | ||
Selskapet trengte konsesjon for å opprette sin virksomhet. Konsesjonssøknadene førte til store interne stridigheter i begge kommuner, men i juni [[1914]] ble konsesjon for 40 år gitt og arbeidet med fremføring av strøm kunne iverksettes. [[Brøter elektrisitetsverk]] i [[Enebakk]] ble valgt som leverandør. Dette førte til nye problemer idet det var vanskelig å få bøndene i [[Rælingen]] til å avstå grunn til stolpefester. Problemene løste seg dog etter hvert og [[2. oktober 1915]] kunne lyset i bygdene Skedsmo og Sørum slås på. Med dette kunne styreformannen Johan Kjus Enger trekke et lettelsens sukk. Etter 3 ½ års arbeid med mye motgang var et av de største tiltak i bygdene fullført. | Selskapet trengte konsesjon for å opprette sin virksomhet. Konsesjonssøknadene førte til store interne stridigheter i begge kommuner, men i juni [[1914]] ble konsesjon for 40 år gitt, og arbeidet med fremføring av strøm kunne iverksettes. [[Brøter elektrisitetsverk]] i [[Enebakk]] ble valgt som leverandør. Dette førte til nye problemer idet det var vanskelig å få bøndene i [[Rælingen]] til å avstå grunn til stolpefester. Problemene løste seg dog etter hvert, og [[2. oktober]] [[1915]] kunne lyset i bygdene Skedsmo og Sørum slås på. Med dette kunne styreformannen Johan Kjus Enger trekke et lettelsens sukk. Etter 3 ½ års arbeid med mye motgang var et av de største tiltak i de to bygdene fullført. | ||
==Oppstartstiden== | ==Oppstartstiden== | ||
{{thumb|E-verket Leirsund.JPG|Skedsmo & Sørums El.forsynings administrasjonsbygg oppført i 1956}} | {{thumb|E-verket Leirsund.JPG|Skedsmo & Sørums El.forsynings administrasjonsbygg oppført i 1956.|Skedsmo historielags samlinger.}} | ||
I den første tiden fungerte styret som administrasjon, men det ble snart behov for driftsbestyrer, | I den første tiden fungerte styret som administrasjon, men det ble snart behov for driftsbestyrer, tekniker og ikke minst husrom for både administrasjon, lager og verksted. Et lager ble bygget ved [[Leirsund stasjon]], og plassen [[Nygård (Skedsmo)|Nygård]] ble kjøpt for å huse administrasjonen. Det var små forhold den gang. I 1915 gikk lysverket til innkjøp av en brukt sykkel til montøren. Vinterstid måtte han gå på ski. Etter hvert ble det anskaffet en motorsykkel med sidevogn. | ||
I | I 1922 ble [[Hagbart Jacobsen]] ansatt som kasserer og senere forretningsfører. Han reiste rundt i Skedsmo og Sørum med hest for å innkassere strømavgiften. Under slike oppdrag var han utstyrt med revolver. Han hadde jobben helt til 1967, og er således sammen med [[Aage W. Løchen]], som var driftsbestyrer fra 1925 til 1960, en markant person i verkets historie. | ||
De første | De første driftsårene gikk ikke helt uten tekniske problemer. Kraftverket i Enebakk hadde til tider problemer med å levere nok strøm og holde spenningen. Det hendte ikke sjelden at folk klaget over ustadig lys og dårlig spenning. Strømmen kunne være borte lenge, ja det hendte i dagevis. Dette førte til at styreformann Kjus gikk under navnet «Mørkets Fader». Situasjonen bedret seg i 1925 da lysverket inngikk kontrakt med [[Akershus Elektrisitetsverk]]/[[Rånåsfoss kraftstasjon]] om å overta av kraftleveransen. | ||
==Krigsårene== | ==Krigsårene== | ||
[[Andre verdenskrig|Krigsårene]] 1940 – 1945 skapte nye utfordringer for verket. Krigsaktiviteten førte til økt behov for strøm. I forhandlinger med de tyske okkupantene på [[Kjeller]] i 1940 fremholt driftsbestyrer Løchen at Lysverket ikke kunne påta seg noen store leveranser fordi ledningsnettet var sterkt belastet fra før. I løpet av krigen foretok tyskerne flere steder egenmektig tilkobling av en rekke nye anlegg uten rekvisisjon eller bestilling gjennom Lysverket. Kraftsituasjonen ble etter hvert prekær, og rasjonering ble innført. For befolkningen i vår kommune innbar dette full utkobling seks timer hver dag. Bøndene ble henvist til å utføre tresking om natten mellom kl. 22 og 06. | |||
{{thumb|Andelsbrev.gif|Andelsbrev i Skedsmo & Sørum El.forsyning}} | {{thumb|Andelsbrev.gif|Andelsbrev i Skedsmo & Sørum El.forsyning. Kilde: Skedsmo historielags samlinger.}} | ||
Da Skedsmo & Sørum El. forsyning ble etablert, var det i første rekke elektrisk lys man var opptatt av. | Da Skedsmo & Sørum El. forsyning ble etablert, var det i første rekke elektrisk lys man var opptatt av. | ||
Andelene ble bestemt ut fra antall lyspærer den enkelte hadde. Det er således | Andelene ble bestemt ut fra antall lyspærer den enkelte hadde. Det er således forståelig at selskapet i alle år er kalt Lysverket, og veien der verket holdt til på Leirsund, er kalt Lysverkbakken. Etter å ha holdt til her i 77 år flyttet verket inn i nyrestaurert bygg ved [[Skedsmokorset]] i 1990. Tilværelsen her ble imidlertid kort idet selskapet ble solgt til Hafslund ASA i 1997. | ||
I Lysverkbakken på Leirsund står fortsatt den gamle bestyrerboligen og administrasjonsbygget fra 1956 som vitnesbyrd om Lysverkets historie. | I Lysverkbakken på Leirsund står fortsatt den gamle bestyrerboligen og administrasjonsbygget fra 1956 som vitnesbyrd om Lysverkets historie. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Faller, Hans Martin: ''Skedsmo og Sørum Elektrisietsforsyning - "Lysverket". | *Faller, Hans Martin: ''Skedsmo og Sørum Elektrisietsforsyning - "Lysverket". Manus til historisk vandring 28. mai 1997. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo herred 1837-1937''. Oslo 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}}. | |||
*A/L Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning: ''Historisk oversikt'' 1998 | *A/L Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning: ''Historisk oversikt'' 1998 | ||
[[Kategori:Kraftverk]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Leirsund]] | [[Kategori:Leirsund]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sørum]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1913]] | [[Kategori:Etableringer i 1913]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1997]] | [[Kategori:Opphør i 1997]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift.
Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.
Selskapets etablering
Lysverkets historie starter på Lillestrøm Hotel 11. mai 1912. Her kom noen herrer sammen for å drøfte spørsmålet om anskaffelse av elektrisk lys til bygdene i Skedsmo, Sørum og Fet. Initiativtakerne til møtet var gårdbruker Johan Kjus Enger i Leirsund og godseier Erik Jølsen fra Fet. Kjus ble vagt til formann i en arbeidskomite som ble nedsatt. Fet falt senere ut av samarbeidet.
Konstituerende generalforsamling ble avholdt på «Konservativen» i Lillestrøm 28. november 1913. Det ble enstemmig vedtatt å stifte Aktieselskapet Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning. 82 aksjonærer var å tilstede.
Den første leverandøren
Selskapet trengte konsesjon for å opprette sin virksomhet. Konsesjonssøknadene førte til store interne stridigheter i begge kommuner, men i juni 1914 ble konsesjon for 40 år gitt, og arbeidet med fremføring av strøm kunne iverksettes. Brøter elektrisitetsverk i Enebakk ble valgt som leverandør. Dette førte til nye problemer idet det var vanskelig å få bøndene i Rælingen til å avstå grunn til stolpefester. Problemene løste seg dog etter hvert, og 2. oktober 1915 kunne lyset i bygdene Skedsmo og Sørum slås på. Med dette kunne styreformannen Johan Kjus Enger trekke et lettelsens sukk. Etter 3 ½ års arbeid med mye motgang var et av de største tiltak i de to bygdene fullført.
Oppstartstiden
I den første tiden fungerte styret som administrasjon, men det ble snart behov for driftsbestyrer, tekniker og ikke minst husrom for både administrasjon, lager og verksted. Et lager ble bygget ved Leirsund stasjon, og plassen Nygård ble kjøpt for å huse administrasjonen. Det var små forhold den gang. I 1915 gikk lysverket til innkjøp av en brukt sykkel til montøren. Vinterstid måtte han gå på ski. Etter hvert ble det anskaffet en motorsykkel med sidevogn.
I 1922 ble Hagbart Jacobsen ansatt som kasserer og senere forretningsfører. Han reiste rundt i Skedsmo og Sørum med hest for å innkassere strømavgiften. Under slike oppdrag var han utstyrt med revolver. Han hadde jobben helt til 1967, og er således sammen med Aage W. Løchen, som var driftsbestyrer fra 1925 til 1960, en markant person i verkets historie.
De første driftsårene gikk ikke helt uten tekniske problemer. Kraftverket i Enebakk hadde til tider problemer med å levere nok strøm og holde spenningen. Det hendte ikke sjelden at folk klaget over ustadig lys og dårlig spenning. Strømmen kunne være borte lenge, ja det hendte i dagevis. Dette førte til at styreformann Kjus gikk under navnet «Mørkets Fader». Situasjonen bedret seg i 1925 da lysverket inngikk kontrakt med Akershus Elektrisitetsverk/Rånåsfoss kraftstasjon om å overta av kraftleveransen.
Krigsårene
Krigsårene 1940 – 1945 skapte nye utfordringer for verket. Krigsaktiviteten førte til økt behov for strøm. I forhandlinger med de tyske okkupantene på Kjeller i 1940 fremholt driftsbestyrer Løchen at Lysverket ikke kunne påta seg noen store leveranser fordi ledningsnettet var sterkt belastet fra før. I løpet av krigen foretok tyskerne flere steder egenmektig tilkobling av en rekke nye anlegg uten rekvisisjon eller bestilling gjennom Lysverket. Kraftsituasjonen ble etter hvert prekær, og rasjonering ble innført. For befolkningen i vår kommune innbar dette full utkobling seks timer hver dag. Bøndene ble henvist til å utføre tresking om natten mellom kl. 22 og 06.
Da Skedsmo & Sørum El. forsyning ble etablert, var det i første rekke elektrisk lys man var opptatt av. Andelene ble bestemt ut fra antall lyspærer den enkelte hadde. Det er således forståelig at selskapet i alle år er kalt Lysverket, og veien der verket holdt til på Leirsund, er kalt Lysverkbakken. Etter å ha holdt til her i 77 år flyttet verket inn i nyrestaurert bygg ved Skedsmokorset i 1990. Tilværelsen her ble imidlertid kort idet selskapet ble solgt til Hafslund ASA i 1997.
I Lysverkbakken på Leirsund står fortsatt den gamle bestyrerboligen og administrasjonsbygget fra 1956 som vitnesbyrd om Lysverkets historie.
Kilder
- Faller, Hans Martin: Skedsmo og Sørum Elektrisietsforsyning - "Lysverket". Manus til historisk vandring 28. mai 1997.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- A/L Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning: Historisk oversikt 1998