Skogfoss kraftverk
Skogfoss kraftverk er et elvekraftverk i Pasvikelva som ble satt i drift i 1964 og har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon. Adkomsten til kraftverket er langs Fylkesvei 8850.
Makeskifte over Riksgrensen
Utdypende artikkel: Riksgrensen
Kraftverket med tilhørende vannforsyning og regulerte dammer og støttedemning strekker seg over Riksgrensen, slik at anlegget også omfatter russisk territorium. Hele kraftverket er imidlertid norsk, dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende Sovjetunionen fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved Boris Gleb nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963.
Anlegget på Skogfoss
Kraftverket hovedelementer er dammen med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjonen. Det er reguleringsteknisk samarbeid med både Russland og Finland.
Vannforsyning
Nedbørsfeltet er på hele 17 020 km². De regulerte vannmagasinene i Finland, inklusive Enaresjøen, utgjør en magasinkapasitet på 2584 millioner m³. Årlig avrenning er på 4,9 milliarder m³.
Oppdemming
Den oppdemte dammen er et inntaktsmagasin og har en 15 meter høy og 380 meter lang demningen fra 1964 som ligger både på norsk og russisk territorium. Dammen er en platedam i betong, flankert av en jorddam med betongkjerne. I dammmen er det bunnløp med to luker oig tre segmentluker på 5x12 meter for flomavledning. Disse har elektrisk oppvarming som frostsikring. Dammen er dimensjonert for å tåle et stort istrykk i tillegg til vanntrykket.
Demningen hever vannspeilet med ni meter, rundt to kilometer inn på russisk territorium har Norge bygget en sperredam for å stenge avrenning mot øst.
Formålet med oppdemmingen er både å gi fallhøyde, men også stabile inntaksforhold.
Avløpskanalen på rundt en kilometer går ned til inntaksdammen til Melkefoss kraftverk nedenfor i elveløpet.
Kraftstasjonen
Kraftstasjonen utnytter fallet i Skogfoss og i noen stryk lenger oppe, mellom Langvatnet og Skogvatnet, til sammen en fallhøyde på 19,7 meter.
Bygningen er i tre etasjer, som er delvis sprengt ned i fjellet med plasseringen av vannturbinene. Bygningen over bakken er utført i betong, og har forøvrig maskinsal og kontrollrom. Arkitekt er Frithjof Stoud Platou.
Stasjonen har to kaplanturbiner med en samlet ytelse på aggregatene på 47 MW, og en midlere årsproduksjon 258 GWh. De to generatorene er malt i henholdsvis rødt/grønt og gult/sort, samme farger som de henholdsvis russiske og norske grensestolpene.
Kulturminne
Utdypende artikkel: Kulturminner i norsk kraftproduksjon
Kraftverket inngår i programmet kulturminner i kraftproduksjonen som en representant fra epoken «Gjenoppbygging og industriutbygging». Samtidig er det en representant for et samarbeid mellom Russland og Norge og som kom i stand under den kalde krigen og er det eneste som har en norsk dam utenfor landets grenser. Kraftverket er slik et eksempel på et vannkraft i et grensevassdrag, med uvanlige arbeidsforhold i et kaldt og krevende klima i deler av året.
Det representerer elvekraftverk fra 1960-tallet som har originale aggregater og transformatorer. Dammen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.
Kilder
- «Skogfoss kraftverk» i Store norske leksikon
- Skogfoss som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 188-191. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dammer som kulturminner, objekt 2, ss. 56–57, NVE rapport nr 64 - 2013
- Skogfoss kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no